sør aurdal-mgh.blad - Hedalen.no
sør aurdal-mgh.blad - Hedalen.no
sør aurdal-mgh.blad - Hedalen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4<br />
Med beven og jublende glede<br />
I det øyeblikket da Jesus drog sitt siste åndedrag på korset, skalv jorden og<br />
klippene slo sprekker. Forhenget framfor det aller helligste i tempelet revnet i<br />
to. Slik skulle alle forstå at det som skjer, har konsekvenser for hele kosmos.<br />
Etter at Jesu døde kropp hadde hvilt i graven, skjer dette uforklarlige og overveldende<br />
ennå en gang. Men nå er det ikke dødens, men livets krefter som braker<br />
løs.<br />
Påsken er gjen<strong>no</strong>mgripende for hele kosmos. Og det er livets krefter som<br />
trenger seg fram. Det er ikke rart at kvinnene gikk fra graven redde, men<br />
jublende glade. Jeg tror denne dobbeltheten er det som berører så sterkt ved<br />
påsken. Først endeløs fornedrelse og sorg, og så jubel og uventet glede.<br />
Løp og fortell, sa engelen. Kirken bæres fremdeles oppe av denne kosmiske<br />
hendelsen. Og når Guds skapninger krenkes og knuses i jordskjelv og krig, skal<br />
kirken fortsette å reise håpets lys for hvert enkelt menneske. For selv om frykten<br />
ikke er borte, spirer livets krefter fram. Oppstandelsen bærer løfter om liv<br />
og framtid, merker dere det ikke?<br />
Matt 28, 8: ”Da skyndte kvinnene seg bort fra graven, redde, men jublende<br />
glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.”<br />
Håp og framtid er lagt i våre hender. Kristus er oppstanden!<br />
Vi blar i arkivet<br />
April 1961<br />
Helsing frå Reinli kvinneforening<br />
Reinli kvinneforening er gamal.Akkurat kor<br />
gamal ho er veit ingen av oss som samlast til<br />
møter <strong>no</strong> for tida. Mange av dei eldre, som<br />
er med, syrgjer svært over at boka som fortel<br />
om starten gjekk med i ein brann. Det<br />
skulle <strong>no</strong>k vori gildt og fått <strong>blad</strong>t litt i den<br />
boka, og kanskje følt litt av det dei følte og<br />
såg fram til som var samla på det fyrste<br />
møtet.<br />
Vi veit <strong>no</strong> for visst at foreninga var stifta på<br />
”Ordets klippegrunn” av solide bondekoner<br />
med støtte av Reinlis store mann lærar<br />
Kristoffer Hagene, ein mann som ikkje så<br />
snøgt blir gløymd i Reinli.<br />
Eg gløymer ikkje fyrste møtet eg var med<br />
på, det var i 1915. Ein stor, staut flokk av<br />
trugne misjonsvener var samla, alvor og<br />
gleda prega alle. Eg vart så glad i desse staute<br />
kvinnene, mange av dei var mor til born<br />
eg hadde i skulen. Sidan den gongen vart<br />
kvinneforeninga her mitt ”hjertebarn”, og<br />
det skal <strong>no</strong>ko ekstra til dersom eg skofta<br />
reit møte.<br />
Vi er alle einige om at vi føler Guds signing<br />
på møtene, og vi veit alle:<br />
”Småe verk av kjærleik, småe kjærleiksord til<br />
eit himmerike, skapar om vår jord.<br />
Småe frø som såddest av den trugne hand,<br />
gjev ein haust for himlen, fjernt i heidningland.”<br />
Det er dette vi så gjerne vil vera med på: så<br />
<strong>no</strong>kre små frø som Gud kan få signe. I takk<br />
til Han som frelste frå synden, døden og djevelen<br />
vil vi vera lydige mot hans siste befa-<br />
Solveig Fiske<br />
ling. Vera med å gjera alle til læresveinar.<br />
Sjølv kjenner vi vår begrensning, og vi er så<br />
takksame når vi får ein til å tolke eit Guds<br />
ord for oss. Serleg takksame er vi for alle<br />
gonger Varden kom på møtene våre og<br />
sådde ut ordet. (Takk Varden, ta i mot takken<br />
dersom du les desse linene.) No har Nielsen<br />
lovt å støtte oss, og det set vi stor pris på.<br />
Fordi vi har hatt så god støtte i arbeidet, set<br />
kvinnene i Reinli pris på møtene og møter<br />
mannjevnt opp, sjeldan er ein plass tom, og<br />
mest støtt er det ei som har fått kall til å ha<br />
neste møte.<br />
Misjonstidende er vår kjære ven, og mange<br />
er dei som underheld med høgtlesing, er<br />
aktive medlemer. Mest alle har med sangboka:<br />
”Syng for Herren”. Og merkeleg <strong>no</strong>k, om<br />
vi ikkje er storsangarar så føler vi sangen<br />
kjem frå hjarta og lyfter sinnet ”høiere,<br />
høiere frem til det ene som ikke åpnes for<br />
annet enn tro”. Serleg glade er vi blitt i<br />
denne sangen:<br />
”Tenk hvilken nåde det er av Gud<br />
at vi får være hans sendebud.<br />
Og til den døende verden gå<br />
kjærlighetssæden fra Gud å så.<br />
Når etter dagsverket sol går ned<br />
samles vi hjemme hos Gud i fred.<br />
Møter de sjeler vi vant for Gud,<br />
iførte himmelens høitidsskrud”.<br />
Eit fellesynskje har vi:At alt vårt liv må være<br />
oppofret til deg til ære som dyrt har oss forløst!<br />
Hanna Kollsgård<br />
KONFIRMANTER<br />
I SØR-AURDAL<br />
2011<br />
BAGN<br />
Nina Dokken<br />
Mathias Hagadokken<br />
Joachim Stavedal Hamar<br />
Malin Haugen<br />
Morten Bråten Haugrud<br />
Kristin Kamben<br />
Morten Strømmen Nerli<br />
Benedikte Nordby<br />
Toril Marlene Ruud<br />
Cecilie Sijtsema<br />
Jon André Stensæter<br />
Martin Stensæter<br />
Øyfrid Sørumshaugen<br />
Sondre Thorsrud<br />
Caroline Østgård<br />
Marianne Øyhus<br />
LEIRSKOGEN<br />
Morten Gjevik Dalen<br />
Elisabeth Langødegård<br />
REINLI<br />
Camilla Frøislihagen Dokken<br />
Anette Navrud Hermundsplass<br />
Lars-Erik Vilhelmshaugen<br />
TINGNES<br />
Robert Mackay Lyhus<br />
BEGNADALEN<br />
Tonje Viken Brenden<br />
Lisa Engvoll<br />
Jenny Marie Myhra<br />
Kjetil Berge Strandbråten<br />
Anna Sukke Sætrang<br />
Ole Magnus Strandbråten Sørum<br />
Marie Veimodet<br />
HEDALEN<br />
Edvart Myrvang Bakke<br />
Caroline Brenden<br />
Vilde Karoline Ildjarnstad<br />
Maja Odden Skogstad<br />
Ola Øverby
Change language