Falske mynter og straff i middelalderen Av Svein H. Gullbekk

Recommendations

Info

FalsKe Mynter og straFF i Middelalderen Falske mynter og straff i middelalderen Av Svein H. Gullbekk Forfalsking av mynt har vært et fenomen gjennom store deler av mynthistorien fra antikken til i dag. Mens falskmyntneri i dag stort sett dreier seg om samlermynt, var middelalderens myntfalskere opptatt av å forfalske mynt som penger. Mynten var kongens eiendom. Forfalsking av mynt var således både en majestetsfornærmelse og angrep på statens pengevesen. straffene for myntfalsking tilhørte strengeste kategori. dødsstraff var utbredt, men dødsstraff alene var ofte ikke tilstrekkelig. straffen skulle statuere eksempel. henrettelser var offentlige tilstelninger som tiltrakk seg store tilskuerskarer. Makabre avstraffelsesmetoder var populære hos massene. avrettelsen av falskmyntnere var i så måte populære. Myntmestere kastrert på mistanke I 1970årene slo den engelske avisen The Sun opp en falskmyntnersak på forsiden: Overskriften var ”kongens myntmestere kastrert”. saken det ble referert stammet fra det herrens år 150 OslO Mynthandel auksjOn nr. 64 1136 da kong stephen kastrerte atten myntmestere på mistanke om tusking med sølvinnholdet i mynten. straffen ble ilagt etter føre var prinsippet. Koking av falskmyntnere Om noen skulle besøke den nederlandske byen deventer bør de legge turen om det historiske museet som i hvert fall pleide å ha en stor jerngryte hengende på veggen utenfor. Gryten ble brukt til å koke falskmyntnere på 1400tallet. koking av falskmyntnere var en utbredt straffemetode i nederlandene, Frankrike og på tysk område i middelalderen. Første gang vi møter praksisen med å koke falskmyntnere er i Frisland i 1215. I 1589 ble koking avskaffet som straff i de nordlige provinsene i nederlandene, mens praksisen fortsatt i sørlige provinser ut 1600tallet. de siste tilfeller der falskmyntnere ble kokt i offentlighet har vi fra Brussel i 1733. Kokt i vin og olje Flere steder på tysk område lot man De mest kjente forfalskningene fra norsk middelalder er de såkalte Kalfarli- penningene fra 1280-årene. dømte falskmyntnere kokes i vin. Vinen skulle føre til at offeret skulle bli så beruset at det lindret smertene. smertene må selvfølgelig ha vært forferdelige. et grotesk tilfelle av en avrettelse møter vi i stralsund 1431. der ble straffen skjerpet ved at det kokende vannet ble avkjølt tre ganger før døds dommen endelig ble eksekvert. de straffedømte ble ofte kokt i olje (enkelte tilfeller i vann). det sies at dødskampen skulle ha vært kortvarig da de dømte ble styrtet i karet med hodet først! det eksisterer tegninger av dødsdømte som blir sendt i den sorte gryte med hode først i domsprotokoll fra 1586 fra lille i Frankrike. Begrunnelsen for å koke falskmyntnere foreligger i en rettsprotokoll fra hamburgs byrett i 1497 der det heter at den dømte skal kokes fordi han selv har forfalsket mynt gjennom hvitkoking (for å få frem sølvet). I rettsterminologien omtales dette som straffens speilende karakter. På ære, liv og gods Beveger vi oss tilbake til begynnelsen av vår tidsregning var det ikke uvanlig at romerne kastet sine myntfalskere til villdyrene på Coloseum. utover middelalderen praktiserte man ikke bare koking, men også brenning, halshogging, henging, avhugging av diverse legemsdeler, kastrering og brennmerking av falskmyntnere på forskjellige steder på kroppen. I det hele tatt var oppfinnsomheten når det gjaldt straffemetoder stor. I norge skulle falskmyntnere straffes
på Ære, Liv og Gods som det het i Christian V’s lov av 1687. da myntmester henning Christoph Meyer ble benådet av kong Frederik IV og sendt til tvangsarbeid på akershus festning ble han brennmerket i pannen. Myntmesteren ved den kongelige Mynt ble dømt for å ha blandet kobber i myntsølvet, og på den måten tilegnet seg så mye som 40 000 riksdaler i uregelmessige inntekter i årene fra 1723 til 1727. Første gang vi møter lovgivning for falskmyntneri i norge er landsloven fra 1274. der heter det at den slags virksomhet er ubotamål, altså av så alvorlig karakter at den ikke kan bøtes. opprørerne på Hjelm – nord-europas største falskmyntnersak det hele begynte med drapet på erik Glipping i november i 1286, og en gruppe stormenn som ble dømt til landflyktighet for ugjerningen samme år. anført av marsk stig andersen søkte stormennene tilflukt og støtte i norge. der lå den unge kong eirik Magnusson lå i strid med den danske kongemakten for å sikre seg danske landbesittelser han mente å ha krav på i arv etter sin mor, erik Plogpennings datter. de fredløse mottok ikke bare beskyttelse i norge, men nøt også godt av norsk hjelp til å plyndre de danske kyster. På et krigstog i 1290 satt stig Marsk seg fast på øya hjelm, innunder den jyske østkyst, der han oppførte et borg anlegg. under et krigstog på fastlandet klarte opprørerne å ta til fange kongens myntmestre som de brakte med seg tilbake til øya hjelm. Bedre utgangspunkt for falskmyntnerier kan man knapt tenke seg. den myntfaglige ekspertisen brukte opprørerne til å slå store mengder kobberholdig mynt. dette pågikk i flere år. den danske økonomien holdt på å havarere. kongen klaget til og med sin nød til Paven i roma. norges første kvinnelige pengeforfalsker tidens i særklasse største norske myntskatter inneholdt begge falske mynter, først skatten fra kalfarlien i Bergen fra 1280årene, så skatten fra alstad på toten fra 1290årene. disse to skattene er godt kjent i norske myntmiljøer. et noe annerledes eksempel på pengefalskneri får vi høre om i et vitnebrev utstedt oppe i jostedalen. der fortelles det at arnbjørn og hogne på hamre hadde FalsKe Mynter og straFF i Middelalderen Middelalderens forestillinger om straff ble ofte sett i sammenheng med forestillinger om Himmel og Helvete. I den italienske dikteren Dante Alighieris “Guddomelige komedie” ble falskmyntnere plassert i Helvete. Denne illustrasjonen fra bok utgitt i Paris ca. 1407 viser fortapte sjeler som fraktes ned til Helvete for å motta straff. Kilde: Svein H. Gullbekk og Nicholas J. Mayhew, Sølvskatten fra Brussel, Oslo: Monetarius 2004. hørt si at Gudrun, narves kone, hadde lagt neper i landskyldsmøret til kongen. Vi teller år 1318 og beveger oss i et samfunn der penger på ingen måte bare var synonymt med mynt. Om Gudrun ble straffet vet vi intet, men i pengehistorisk perspektiv må vi vel kunne si at det å drøye smøret med neper var et kreativt påfunn. Svein H Gullbekk, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. OslO Mynthandel auksjOn nr. 64 151
Page 1: Falske mynter og straff i middelald
Page 5 and 6: 1079-1092 Tillegg Appendix OslO Myn
Page 7 and 8: auKsjon nr 63 - oPPnådde Priser ti
Page 9 and 10: 827 600 828 200 829 400 830 475 831
Page 11 and 12: Auksjon nr. 65 Lørdag 20. og sønd

Falske mynter og straff i middelalderen Av Svein H. Gullbekk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?