01.08.2013 Views

Fylkesjoiker! - Ansatte - Troms fylkeskommune

Fylkesjoiker! - Ansatte - Troms fylkeskommune

Fylkesjoiker! - Ansatte - Troms fylkeskommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

FYLKESMAGASINET SOM TREFFER 152.000 INNBYGGERE NR 2 NOVEMBER 2003<br />

Fylkestinget<br />

& Fylkesrådet<br />

side 4-9<br />

Bredbånd<br />

langs smale<br />

veier<br />

side 11<br />

Kampen<br />

om ungdommen<br />

side 12-13<br />

Valkeapäähuset<br />

side 15<br />

Nye skoler<br />

og bedre<br />

kvalitet<br />

side 17<br />

Åpenhet<br />

på nett<br />

side 18<br />

<strong>Fylkesjoiker</strong>!<br />

Fylkesportrettet<br />

Inga Juuso


av Ørjan Haugli<br />

Tradisjon og nytenking<br />

Inga Juuso er damen som i -99 ble ansatt som<br />

verdens første fylkesjoiker.En tradisjonsjoiker av<br />

format som har vært verden rundt med sin<br />

musikk.Allerede på syttitallet var Inga i full sving<br />

med offentlige opptredener. Med samarbeidspartnere<br />

som Mari Boine og Nils Aslak<br />

Valkeapää her i Norge, møtte hun fort andre<br />

innfallsvinkler til joiken enn den tradisjonelle,<br />

som hun selv alltid har vært en eksponent for.<br />

- Jeg har alltid joiket, og med årene ble det mer<br />

og mer offentlige og profesjonelle opptredener.<br />

Selv om jeg er en tradisjonsjoiker har jeg tatt<br />

med meg stemmen min ut i den musikalske så<br />

vel som den geografiske verden. Der har jeg<br />

møtt musikere fra alle kontinenter. Gjennom<br />

samarbeidet med bl.a. Jørn Øien og Musikk i<br />

<strong>Troms</strong> kom jeg i kontakt med elektronisk jazz. I<br />

dag samarbeider jeg fortsatt mye med jazzmusikere.<br />

Da ofte med de anerkjente musikerne i<br />

gruppen Conseption. Jazzen og joiken har<br />

begge et naturlig forhold til improvisasjon, og<br />

det er kanskje derfor vi føler oss vel sammen.<br />

2<br />

Foto: Ole Åsheim<br />

<strong>Fylkesjoiker</strong><br />

og verdensjoiker<br />

Inga er som første same utdannet ved Journalisthøy-skolen i Oslo. I mange år var hun en av<br />

stemmene i same -radioen. Hun har jobbet ved Sami Teather, både som joiker, skuespiller og<br />

informasjonsleder. Hun har vært daglig leder både for Norske Samers Riksforbund og Samisk<br />

Musikkforbund. De siste årene har hun konsentrert seg mer og mer om å utøve joik.<br />

Nye møter<br />

- Det har vært veldig spennende og lærerikt å<br />

møte andre musikere med annen bakgrunn<br />

og sammen med dem lage grenseløs musikk. I<br />

et prosjekt som endte opp med CDen ”Frozen<br />

Moments” fikk jeg muligheten til å være med<br />

og kombinere spansk flamenco, samisk joik og<br />

indiske tabla-trommer. Jeg har også vært så<br />

heldig å få turnere i Afrika og der også fått<br />

delta på workshops med afrikanske folkemusikere.<br />

Dette har vært enormt utfordrende og<br />

lærerikt for meg. Både som tradisjonsjoiker,<br />

musiker og komponist.<br />

Da Stockholm var kulturhovedstad ble Inga<br />

plukket ut til å være med på et toårig prosjekt<br />

med 14 musikere fra alle verdenshjørner.<br />

- Stockholm Folk Big Band – var også en<br />

meget spenstig og interessant erfaring. Vi<br />

snakker i dag gjerne om verdensmusikk –<br />

World Music – som noe nytt som er oppstått<br />

de siste årene. Men med de erfaringer jeg har<br />

gjort meg med alle disse samarbeidsprosjektene,<br />

har jeg oppdaget at det alltid har vært en<br />

verdensmusikk.<br />

Det er mange felles referansepunkter mellom<br />

for eksempel afrikansk, mongolsk, samisk og<br />

nord-indiansk sang. En slags ur-musikk som<br />

gjerne kan kalles verdensmusikk. Den er sirkulær<br />

og repeterer seg selv, med forskyvninger<br />

av improvisatorisk karakter.<br />

Den trenger ikke ende opp i en bestemt slutt<br />

et sted, men kan endre seg og utvikle seg fra<br />

start til slutt. Egentlig er det den lineære klassiske<br />

musikken som beveger seg bortover fra<br />

A til Å som skiller seg ut, og ikke folkemusikken<br />

rundt om i verden.<br />

Verdensmusikk<br />

Verdensmusikken av i dag er heller ikke uvesentlig<br />

for Inga Juuso. Peter Gabriel. Enya. Salif<br />

Keita. Mari Boine. Nils Aslak Valkeapää.<br />

Afrikanske trommer. Amerikansk jazz.<br />

Asiatiske folketoner. Australske didgeridooen.


Keltiske rytmer og harmonier. Samisk joik.<br />

Unge, urbane DJ-er som putter heftige grooves<br />

oppå alle disse musikkformene. Alle disse<br />

retningene er med å påvirker en musiker med<br />

åpne sanser.Forskjellige musikalske tradisjoner<br />

møtes. Og det oppstår søt musikk.<br />

Joik har vært en norsk spydspiss inn i verdensmusikken.<br />

Arbeidet som Nils Aslak Valkepää<br />

gjorde, og som for eksempel Mari Boine og<br />

Inga Juuso fortsatt gjør i dag skal ha en del av<br />

æren for at ”crossover”-musikk, som eksempelvis<br />

bandet ”Gåte”er en eksponent for, i dag har<br />

en så god posisjon.<br />

Foto: Lars Åke Andersen<br />

Inga har opplevd både hete omfavnelser med<br />

afrikanske melodilinjer og danset tett med<br />

svingende house-rytmer. Med et åpent sinn<br />

har hun kastet seg selv og tradisjonsjoiken inn<br />

i moderne klangsammenhenger.<br />

Joiken ut i skolene<br />

- Jeg merker at det er en ny åpenhet og interesse<br />

overfor joiken blant unge når jeg er ute på<br />

skolekonserter. Og jeg tror verdensmusikken<br />

har sin del av æren for dette. Ungdommen i<br />

dag får møte mange typer musikk arrangert<br />

slik at det appellerer til dem. Rytme, trøkk og<br />

fengende melodier finner man ikke bare i<br />

popens verden.Det finner man også i folkemusikken.<br />

Om det er hardingfele, jazz-saksofon<br />

eller joik spiller ikke så stor rolle.<br />

Stillingen Inga Juuso nå har som ”fylkesjoiker”<br />

er et viktig redskap for å ta vare på denne folkemusikken.<br />

Som en elev i Kåfjord sa det etter<br />

en skolekonsert: ”Æ ska gå hjæm tell han<br />

pappa å si at joik ikke e nåkka farlig.”<br />

- Dette utsagnet avspeiler noen av de voksnes<br />

holdninger, og da er det godt å kunne formidle<br />

tonene og kunnskapene direkte til yngre og<br />

åpnere sinn. Det har vært fantastisk positivt å<br />

komme ut i skolen og bli møtt av interesserte<br />

og lydhøre elever, sier Inga Juuso.<br />

Joiken ble stuerein<br />

At joiken etter hvert har fått et større og større<br />

publikum tror Inga også har en sammenheng<br />

med en samisk frigjøring utover fra syttitallet.<br />

- Visegrupper og visesangere begynte å synge<br />

på nordnorsk. Vi samlet oss om et Nei til EF i<br />

–72. Bodø/Glimt vant cup-finalen i –75. Store<br />

og små hendelser som til sammen gjorde at en<br />

nordnorsk stolthet og selvtillit vokste fram.<br />

Dette påvirket hele den nordnorske befolkning.<br />

Også samene. Flere samiske journalister<br />

kom for eksempel etter meg på Journalisthøyskolen,<br />

og ikke minst Alta-aksjonen fikk<br />

mange til å bevisstgjøre seg sin samiske identitet.<br />

Dermed var også publikumspotensialet<br />

og – interessen rundt joiken økt betraktelig.<br />

Og når Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg<br />

sang at ”Joik har større kraft enn Krutt” i melodi<br />

Grand Prix var joiken mer stuerein enn den<br />

noensinne hadde vært.<br />

Nye kanaler<br />

Inga synes det er viktig at den tradisjonelle joiken<br />

kan bruke nye kanaler for å leve videre.<br />

Det er helt i orden at ungdommen synes<br />

heavy-rockerne i Intrigue er tøffe eksponenter<br />

for joiken.<br />

- Selv om jeg er opptatt av at tradisjonsjoiken<br />

ikke skal bli borte, må vi passe på at den ikke<br />

ender opp i arkivene på et museum. Skal den<br />

ha levevilkår framover er det viktig at vi søker<br />

nye utfordringer og nye sammenhenger. Ikke<br />

minst er dette viktig for å vekke interessen<br />

blant ungdom og kommende generasjoner.Vi<br />

må tørre å kombinere tradisjon med vyer og<br />

visjoner for hvordan joiken kan få utvikle og<br />

fornye seg.<br />

FYLKESMAGASINET SOM TREFFER 152.000 INNBYGGERE<br />

Utgiver <strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong><br />

Redaktør Informasjonssjef Maarit Markussen<br />

Opplag 65.000<br />

Design & prosjektledelse Rød Tråd AS<br />

Trykk Lundblad Media AS<br />

Forsidebilde Johan Mathis Gaup<br />

FRA REDAKTØREN<br />

Kjære leser!<br />

Fylkesmagasinet bringer denne gangen informasjon<br />

om store endringer i den politiske<br />

hverdagen i <strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong>. Etter høstens<br />

valg har vi fått et nytt og ”slankere”fylkesting<br />

med 37 representanter. På sin konstituerende<br />

fylkestingssamling i oktober vedtok de<br />

parlamentarisme med et fylkesråd på 5 medlemmer<br />

på toppen.<br />

I dette magasinet får du bli nærmere kjent<br />

med de fem fylkesrådene som nå har overtatt<br />

ansvaret i <strong>fylkeskommune</strong>n og påtatt seg<br />

oppgaven å styre <strong>Troms</strong> mot en ny fremtid. De<br />

understreker behovet for større handlefrihet,<br />

mer regionalt demokrati og mindre sentraldirigering.<br />

Et av målene med innføring av parlamentarisme<br />

er å kunne revitalisere fylkespolitikken.<br />

Det blir spennende å følge med hvordan<br />

fylkesrådet og vårt nyvalgte fylkesting<br />

klarer brasene i tiden fremover. Det mangler<br />

ikke på utfordringer!<br />

Vi forteller også om byggeplanene i videregående<br />

skoler i <strong>Troms</strong>, om hvordan vi skal ta vare<br />

på arven etter Nils Aslak Valkeapää, om<br />

Bredbåndfylket <strong>Troms</strong>, og om FYSAK - eller<br />

hva <strong>fylkeskommune</strong>n gjør for å få deg ut av<br />

sofaen. Og allerede på denne side kan du<br />

møte Fylkesprofilen, fylkesjoikeren Inga Juuso<br />

- den eneste av sitt slag i verden!<br />

God lesning!<br />

Nye telefonnummer<br />

til Fylkeshuset!<br />

Fylkeskommunen har fått ny telefonsentral!<br />

TELEFON 77 78 80 00<br />

TELEFAKS 77 78 80 01<br />

Samtlige fylkeskommunale ansatte i<br />

Fylkeshuset har også fått nytt internnummer.


Paul Dahlø<br />

(Ap), fylkesrådsleder<br />

4<br />

av Stein Windfeldt<br />

Foto: Ole Åsheim<br />

Nye stier mot nye mål<br />

e viktigste argumentene for at en orga-<br />

D<br />

nisering med et Fylkesråd er riktig og<br />

viktig, er å sikre et mer regionalt demokrati.Vi<br />

får tydeligere politiske skillelinjer<br />

mellom de ulike partiene og det blir<br />

mye mer tydelig hvem som har ansvaret, sier Paul<br />

Dahlø. Nå er det Fylkesrådet som er ansvarlig for det<br />

som skjer. Vi går fra et administrasjonsstyrt fylke med<br />

politisk support til en politisk styrt <strong>fylkeskommune</strong><br />

med et solid faglig sekretariat.<br />

Ikke færre, men andre oppgaver<br />

Et naturlig spørsmål å stille seg, og som mange har<br />

gjort, er hvorfor det er nødvendig med en større og<br />

mer kostbar politisk ledelse i en <strong>fylkeskommune</strong><br />

som får stadig færre oppgaver. – Oppgavene er ikke<br />

blitt færre, de er blitt annerledes, sier Dahlø. En del<br />

rene driftsoppgaver er overtatt av andre. Vi skal<br />

være en regional utviklingsaktør. Vi skal påvirke og<br />

samordne utviklingen i fylket. Dette er en politisk<br />

oppgave og den bør frontes av politikere. Vi skal<br />

samarbeide tett med alle de 25 kommunene i fylket,<br />

med næringslivet, med utdanningsinstitusjonene<br />

og med rikspolitikerne og statsadministrasjonen.<br />

Våre viktigste verktøy i dette arbeidet er å tenke<br />

partnerskap og å skape samarbeidsarenaer.<br />

Kultur og utdanning<br />

Fylket har fortsatt ansvaret for den videregående<br />

opplæringen.Dette er et svært viktig område for hele<br />

Det nye<br />

Fylkesrådet<br />

Fylkestinget vedtok i midten av oktober å innføre et parlamentarisk<br />

styringssystem i fylket. Vi har nå fått en fylkesregjering,<br />

Fylkesrådet, som har overtatt den daglige politiske ledelsen av<br />

<strong>fylkeskommune</strong>n. Fylkesrådet forholder seg til Fylkestinget slik<br />

Regjeringen gjør det til Stortinget.<br />

Hvorfor er dette en riktig og viktig vei å gå? Hvilke saker vil<br />

Fylkesrådet ha fokus på? Og - hvem er disse fem personene som<br />

har tatt fatt på denne utfordringen?<br />

Møt det nye Fylkesrådet i <strong>Troms</strong>.<br />

utviklingen i fylket, både i forhold til bosettingsstruktur<br />

og næringsutvikling. Kultur er et annet viktig<br />

område. Fylket er pådriver for en rekke større kulturtiltak,<br />

gir støtte til lag og foreninger og samarbeider<br />

nært med institusjoner som Festspillene i Nord-<br />

Norge, Fylkesmusikerne og Fylkesbiblioteket.<br />

Fødselshjelper<br />

Innenfor næringsutvikling er Dahlø spesielt opptatt<br />

av å stimulere til ny aktivitet. – Vi er særlig opptatt av<br />

det vi kan kalle det ufødte og nyfødte næringsliv. De<br />

gode ideene som kan bli til verdifulle arbeidsplasser<br />

bare de får litt støtte og trygghet i en oppstartsfase.<br />

Og vi er opptatt av å legge til rette for å skape nye<br />

typer arbeidsplasser. Vi mottar og forvalter betydelige<br />

beløp til dette arbeidet også fra staten.Noe disponeres<br />

gjennom SND, noe brukes på infrastrukturtiltak<br />

i fylket og en god del overføres videre til de kommunale<br />

næringsfondene.<br />

Bredbåndsfylket<br />

Et konkret eksempel på fylkets rolle i næringsutviklingen<br />

er satsningen på Bredbåndsfylket <strong>Troms</strong>. Her<br />

sørger fylket for at kabling for høyhastighets dataoverføring<br />

– noe som blir svært viktig fremover, blir<br />

ført frem til kommunesenteret i alle kommunene.<br />

Her har vi tatt et ansvar på vegne av alle kommunene.<br />

Dette hadde aldri kommet i stand på ren kommersiell<br />

basis, for dette prosjektet er ikke lønnsomt i<br />

seg selv. Det er likevel så interessant at vi stadig har<br />

besøk fra andre kanter av landet som ønsker å se på<br />

hvordan vi har fått dette til. >>


En tydelig stemme<br />

Dahlø er en aktiv forkjemper for at <strong>fylkeskommune</strong>n<br />

skal bestå. Innenfor mange områder er hver enkelt av<br />

de 25 kommunene i fylket for små, her må ting samordnes.Det<br />

er også viktig at <strong>Troms</strong> har en tydelig stemme<br />

utad. Hvem skal tale <strong>Troms</strong> sin sak rundt utnyttelse<br />

av naturressursene i nord? Hvem skal sikre at vi får varige<br />

arbeidsplasser ut av den utviklingen som skjer i<br />

nord, for eksempel knyttet til utvinning av olje? Skal vi<br />

få til dette må vi f.eks sørge for at vi har utdanningstilbud<br />

i fylket som gir kompetanse innenfor petroleumsvirksomhet<br />

og miljøarbeid.<br />

Samarbeid i nord<br />

Fylket skal spesielt være opptatt av utviklingen i egen<br />

region, men også søke samarbeid med resten av<br />

landsdelen der dette er naturlig. Vi har i dag et godt<br />

samarbeid gjennom Landsdels-utvalget for Nord-<br />

Norge og Nord-Trøndelag og det kan bli enda bedre.<br />

Et landsdelsting i en eller annen form vil nok komme.<br />

Et konkret og vellykket eksempel på godt nordnorsk<br />

samarbeid er arbeidet med rapporten ”Den besværlige<br />

freden” – hvordan omorganiseringen av Forsvaret<br />

påvirker landsdelen vår i særlig grad. Det har ikke vært<br />

så mye oppstuss rundt dette, men vi ser at våre synspunkter<br />

er blitt hørt og tatt hensyn til på mange områder.<br />

Vi oppnår resultater i det stille.<br />

Lang fartstid<br />

Paul Dahlø har et bevisst forhold til at han har valgt å<br />

bo i Nord-Norge. - Jeg trives godt i naturen her og jeg<br />

trives med befolkningen. Hjemme i Sørreisa har han<br />

drevet med småbruk som binæring i over 30 år. Han<br />

har vært ordfører i Sørreisa, medlem av Fylkestinget,<br />

styreleder i <strong>Troms</strong> Kraft og er levende opptatt av kultur.<br />

Ved siden av vervet som Fylkesrådsleder er han også<br />

leder av hovedstyret for Metodistkirken i Norge og er<br />

aktiv i menigheten på Finnsnes. Musikk og musikkskole<br />

har vært en del av familiens aktiviteter i alle år og<br />

alle de 4 voksne barna er fortsatt aktive i musikken.<br />

Selv er han en habil organist. Han har lange politiske<br />

aner både i lokal- og rikspolitikken og har vært aktiv i<br />

Arbeiderpartiet lokalt i 20 år.<br />

Nye tider<br />

Han har to klare drømmer om Fylkesrådets arbeid de<br />

neste årene. - Vi skal klare å vise at den utviklingen<br />

som skal skje i <strong>Troms</strong> skal og bør styres av befolkningen<br />

i <strong>Troms</strong>, og vi skal bidra til at vi har et næringsliv i<br />

fylket som er tilpasset den tiden vi lever i og de tidene<br />

som kommer.<br />

En ny og offensiv <strong>fylkeskommune</strong><br />

Foto: Ole Åsheim<br />

oger Ingebrigtsen har hatt en rekke<br />

R<br />

politiske verv og oppgaver, også på<br />

riksplan. Han lærte mye i Oslo, blant<br />

annet om den ofte skjulte, men likevel<br />

tydelige nedlatende holdningen til<br />

Nord-Norge og oss som bor her. – Vi er de barskeste,<br />

vi har det tøffeste klimaet og vi er ikke noe ”subsidiesluk”.<br />

Vi har all grunn til å ha godt med selvtillit.<br />

- Vi skal kjempe for å opprettholde og videreutvikle<br />

den regionale styringen. Alternativet til et aktivt og<br />

solid regionalt nivå er mer sentral styring. Kampen<br />

handler om hva vi i <strong>Troms</strong> og Nord-Norge skal<br />

bestemme selv, og hva vi skal overlate til andre å<br />

bestemme for oss. – Hvem vet bedre enn oss hvor vi<br />

trenger skikkelige veier, hvilke tiltak som er nødvendig<br />

for en skikkelig næringsutvikling og hvordan vi<br />

skal ta vare på og utvikle kulturlivet vi har i regionen?<br />

Jeg tror vettet er rimelig jevnt fordelt, og da bør vi<br />

som kjenner utfordringene også få ta styringen.<br />

Fylkeskommunen i endring<br />

- Fylkeskommunen, slik vi kjenner den i dag er ikke det<br />

verktøyet vi trenger for en skikkelig regional politisk<br />

styring. Derfor må vi se på hvordan vi organiserer<br />

dette arbeidet, og her har vi allerede begynt. Poenget<br />

er ikke å tegne nye kart eller fylkesgrenser, men hvordan<br />

vi best, og gjerne i fellesskap kan forvalte det regionale<br />

selvstyret.<br />

Må tenke nytt<br />

Ingebrigtsen er fylkesråd for områdene utvikling og<br />

kompetanse. Det innebærer blant annet ansvaret for<br />

den videregående opplæringen og de 19 videregående<br />

skolene i fylket. - I løpet av de neste årene trenger<br />

vi om lag 800 nye elevplasser i <strong>Troms</strong>ø, mens elevtallene<br />

i distriktene vil gå ned. Her må vi tenke nytt og<br />

annerledes. Hva kan vi få til med desentralisert undervisning,<br />

andre undervisningsformer, utnyttelse av<br />

muligheter rundt fjernundervisning osv? Vi ønsker å<br />

beholde skolene og tilbudene i hele fylket, men det<br />

må løses på ulike måter.<br />

Viktige møteplasser<br />

Samarbeidet mellom FoU-miljøene og næringslivet er<br />

også et sentralt tema innenfor Ingebrigtsens ansvarsområde.<br />

– Vi har generelt for mye fokus på penger og<br />

>><br />

Roger Ingebrigtsen<br />

(Ap), fylkesråd for kompetanse<br />

og utvikling<br />

5


Synnøve Søndergaard<br />

(Ap), fylkesråd for økonomi og<br />

administrasjon<br />

bevilgninger og for lite på å skape møteplasser.<br />

Vi må skape arenaer for samarbeid og jeg ser<br />

gjerne at f.eks Universitetet i <strong>Troms</strong>ø er mer<br />

synlig på disse arenaene. Når det gjelder FoUmidler<br />

må næringslivet selv også sette av ressurser<br />

til dette. Bedriftene i <strong>Troms</strong> bruker langt<br />

mindre ressurser på forskning og utvikling enn<br />

landsgjennomsnittet.<br />

Politikk er en hobby<br />

Roger Ingebrigtsen ble ”født inn i politikken”.<br />

Faren hans var aktiv i EF-kampen i 1972 og<br />

Roger var en klar tilhenger, seks år gammel.<br />

Siden har det blitt et vekselbruk mellom politikk<br />

og annen virksomhet. Han er godt kjent<br />

fra sine opphold i rikspolitikken henholdsvis<br />

som politisk rådgiver og statssekretær for de<br />

to siste Arbeiderpartiregjeringene.<br />

Yrkeserfaringen utenfor politikken har han<br />

primært fra media og fra informasjonsarbeid,<br />

senest som informasjonssjef i TFDS. – Jeg har<br />

vært aktiv i politikken fra jeg var 15-16 år, men<br />

ser på det som en hobby. Jeg tror det er viktig<br />

at politikere også har andre erfaringer enn de<br />

politisk arbeid gir, avslutter han.<br />

Vi har mulighetene og må<br />

utnytte dem<br />

Foto: Helge M. Markusson<br />

V<br />

i har en svært dyktig administrasjon<br />

i <strong>fylkeskommune</strong>n, og<br />

mye takket være en svært god<br />

økonomisk styring har vi nå<br />

noen ekstra midler å disponere<br />

i forbindelse med neste års budsjett, forteller<br />

Synnøve Søndergaard.<br />

Hun har ansvaret for økonomien. Hun er blitt<br />

omtalt som fylkets finansminister, en tittel hun<br />

ikke er videre glad i. – Det blir for pompøst, og<br />

er det noe jeg ikke er så er det pompøs, framholder<br />

hun.<br />

En organisasjon i endring<br />

Fylkeskommunen er en organisasjon i endring.<br />

Søndergaard har mange år som tillitsvalgt i<br />

Forsvaret bak seg og vet hva slike endringer<br />

gjør med organisasjoner og de som jobber der.<br />

Vi skal ta en rekke grep i tiden som kommer, og<br />

jeg føler at den erfaringen jeg har med omstillinger<br />

kommer godt med.<br />

Vi må ta vare på mulighetene<br />

Nord-Norge er rik på ressurser, vår utfordring<br />

blir å foredle disse.Alt for mye av råstoffet vi sitter<br />

på går uforedlet ut av landsdelen. I denne<br />

sammenheng er vi som et u-land.Vi har mulighetene<br />

og vi må utvikle oss på dette området.<br />

Det ligger så mange kvaliteter i det fylket vi bor<br />

i. Hun har etter hvert fått et pragmatisk forhold<br />

til diskusjonen om fylkesgrenser.De er jo ingen<br />

hindring for samarbeid.<br />

Mer samarbeid<br />

Tidligere var jeg veldig skeptisk til tanken om<br />

Landsting og Nord-Norge som en region,<br />

men jeg er kommet til at et nærmere samarbeid<br />

på dette planet er eneste alternativ til<br />

en sentralisering hvor beslutninger flyttes ut<br />

av landsdelen.<br />

Vi skal ta utfordringen med distriktsbosettingen<br />

i fylket på alvor. Her ligger fantastiske kvaliteter,<br />

men vi må prioritere gode kommunikasjonsløsninger<br />

og arbeidsplasser for ungdom.<br />

Mange sier de vil bli boende eller flytte tilbake<br />

dersom jobbmulighetene er der.<br />

Valgte Harstad<br />

Søndergaard har tatt et aktivt valg i forhold til<br />

å bo i Nord-Norge. Etter flere år i utlandet brøt<br />

familien opp fra sikre og gode jobber og flyttet<br />

til Harstad. Et godt oppvekstmiljø var en viktig<br />

grunn til det valget. Hun har vært politisk aktiv<br />

i hele sitt voksne liv og omtaler seg selv som<br />

gammelfeminist. Det var mange kvinner som<br />

brøytet vei for likestilling og kvinners rettigheter<br />

på 70-tallet. I dag tar vi disse tingene for<br />

gitt, men de er ikke blitt til ved tilfeldigheter.<br />

Ellers er engasjementet for ungdom stor, og<br />

hun misunner ikke de som vokser opp i dag.De<br />

har det tøffere enn generasjonene før. – Jeg<br />

tror de føler en viss avmakt. Det er ingen drivende<br />

kraft slik vi hadde med vårt ungdomsopprør.<br />

Hun var med og aksjonerte for<br />

Ungdomshuset i Harstad, og nå etter, mange<br />

års kamp, ser det endelig ut til at det kommer.<br />

- Dette er et av flere gode tiltak som vil gjøre<br />

byen mer attraktiv å bo i for ungdom. Skulle de<br />

utvikle et tilbud innen for eksempel film, og<br />

ønske økonomisk bistand fra fylket – vil en slik<br />

søknad bli sett med velvillighet fra min side,<br />

avslutter Søndergaard.<br />

Foto: Arild Nordahl<br />

Ragnhild<br />

Movinkel<br />

(Sp), fylkesråd for næring.<br />

Vi må kjempe mot<br />

sentraliseringen<br />

et er spennende og dramatiske<br />

D<br />

tider for næringslivet i Nord-<br />

Norge. Bortfallet av den differensierte<br />

arbeidsgiveravgiften<br />

vil få store konsekvenser for<br />

mange bedrifter. Dette er også et viktig anliggende<br />

for Fylkesrådet, og engasjementet for å<br />

få til de best mulige løsninger og overgangsordninger<br />

har stort fokus.<br />

En av drivkreftene for Ragnhild Movinkels<br />

engasjement i politikken er kampen mot sentralisering.<br />

Stadig flere oppgaver flyttes fra<br />

kommunene og fylkene til statlige etater.<br />

Regjeringen foreslo i Kommuneproposisjonen<br />

for 2004 at fylkesmannsembedene skulle tilføres<br />

midler for å styrke arbeidet med omstilling<br />

og modernisering av kommunesektoren.<br />

Dette må vi kjempe i mot. Nærhet til de som<br />

blir berørt av beslutningene er viktig. Stadig<br />

flere oppgaver flyttes også ut i ulike typer ASer<br />

og statlige foretak. Med det forsvinner også<br />

mye av den politiske styringen. Av samme<br />

grunn er det også viktig å få overført flere oppgaver<br />

fra Fylkesmannen til Fylkeskommunen.<br />

Mange prosjekter<br />

Fylkeskommunen har som sin målsetning<br />

innenfor næringsutvikling å legge til rette for<br />

et utviklingsorientert nyskapende og konkurransedyktig<br />

næringsliv. Fylkesråden har i forbindelse<br />

med dette en lang rekke prosjekter som<br />

det er viktig å støtte opp under. Noen av områdene<br />

er marine arter og marin bioteknologi,<br />

kompetanseutvikling i forhold til olje- og gassindustrien,<br />

anvendelse av telemedisinprosjekter,<br />

havneutbygginger og ikke minst å stimulere<br />

samarbeidet mellom ulike næringsaktører.<br />

Omfattende bredbåndsutbygging i <strong>Troms</strong>.<br />

Høsten 2003 forelå det endelige vedtaket fra<br />

fylkestinget om å etablere ”Bredbåndsfylket<br />

7<br />

>>


Jan Solheim<br />

(Ap), fylkesråd for miljø og samferdsel<br />

>><br />

8<br />

<strong>Troms</strong> AS” som skal forestå den videre utbygging.<br />

Første spadetak blir tatt i januar 2004 og den planlegges<br />

ferdigstilt 1. februar 2006.<br />

Aktiv i en årrekke<br />

Ragnhild Movinkel har vært politisk aktiv i en årrekke.<br />

Hun har vært ordfører i Bardu kommune, medlem<br />

av fylkestinget i 8 år og leder for plan- og næringsutvalget<br />

i <strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong>. Hun bor i Bardu, er<br />

gift og har tre barn.<br />

Alle har krav på<br />

fremkommelighet<br />

Foto:Torgrim Rath Olsen<br />

ktiv næringsutvikling er en viktig del<br />

A<br />

av det politiske prosjektet som<br />

Fylkesrådet tar fatt på. Jan Solheim<br />

føler innenfor dette området et særlig<br />

ansvar for at den aktiviteten som skapes<br />

også er bærekraftig og at vi ikke forbruker naturen,<br />

men kan levere <strong>Troms</strong> fylke videre til neste generasjon<br />

i like god stand.<br />

- Den petroleumsvirksomheten som nå er på trappene<br />

utenfor kysten vår, må det stilles strenge krav<br />

til. En absolutt forutsetning fra mitt ståsted er at<br />

petroleumsvirksomhet er omgitt av full sikkerhet, da<br />

utslipp av slik virksomhet brytes sakte ned med de<br />

klimatiske forhold vi har her nord, sier Solheim.<br />

av Maarit Markussen<br />

år fylkestinget i oktober vedtok parla-<br />

N<br />

mentarisme i <strong>Troms</strong>, var det mange<br />

som lurte på hva dette egentlig betyr.<br />

Parlamentarisme er en måte å organisere<br />

det politiske arbeidet på.<br />

I <strong>Troms</strong> betyr dette at fylkestinget har valgt et fylkesråd<br />

bestående av 5 medlemmer. De har hver sine<br />

arbeidsområder. Rådet har overtatt ansvaret for<br />

administrasjonen og forbereder og legger fram saker<br />

til fylkestinget og iverksetter de vedtak fylkestinget<br />

har fattet.<br />

Bruke gass<br />

Miljøaspektet er også viktig innenfor samferdselsområdet<br />

og Solheim ser flere muligheter i å utnytte<br />

den naturgassen som skal utvinnes på Snøhvit. – I<br />

hvert fall på større steder som <strong>Troms</strong>ø og Harstad bør<br />

det være mulig å utnytte enten naturgassen eller<br />

biogass til f.eks kollektivtransport, mener han.<br />

Må ha vei til markedet<br />

Ellers er samferdsel et stort og omfattende ansvarsområde<br />

for Solheim. Fylket kjøper kollektivtjenester i<br />

stort omfang for å sikre et likeverdig tilbud til hele<br />

befolkningen og det er et stort fylkeskommunalt veinett<br />

som skal rustes opp og vedlikeholdes. –<br />

Transportløsninger og god infrastruktur er viktig<br />

også for næringsutviklingen. Bedriftene som produserer<br />

må ha gode og sikre transportveier ut til markedet.<br />

Hvis ikke taper de i konkurransen. Vi har en målsetting<br />

å få fylkesveinettet opprustet til ti tonns<br />

akseltrykk og fast dekke på hele veinettet. Det er<br />

mange utfordringer å ta tak i og Solheim er opptatt<br />

av det skal være rettferdighet i hvordan midlene brukes<br />

– hele befolkningen har krav på fremkommelighet.<br />

Trafikksikring<br />

Et annet viktig område er trafikksikring. Vi har en del<br />

farlige og rasutsatte veistrekninger som må sikres.<br />

Erfaringer fra utbedring av veinettet viser nedgang i<br />

antall skader og omkomne personer. Utbedring av<br />

veinettet og spesielle trafikksikkerhetstiltak vil derfor<br />

ha høy prioritet i vårt arbeid.<br />

Vi skal lytte<br />

Jan Solheim bor på Lysnes på Senja der han også har<br />

et småbruk. Politikken tar det meste av tiden hans,<br />

men han betegner seg selv som en aktiv friluftsmann.<br />

Han har for tiden permisjon fra stillingen som<br />

assisterende rektor på Senja Videregående skole. –<br />

Jeg håper vi lykkes med politikken vår, og at våre<br />

etterkommere vil betegne denne perioden som skapende<br />

og utviklende for fylket. Og at fylkesråden la<br />

vekt på behovene til hver enkelt innbygger og at vi<br />

var villig til å lytte.<br />

Parlamentarisme i <strong>Troms</strong>ø<br />

En veldig enkel forklaring er å sammenligne fylkestinget<br />

med Stortinget og fylkesrådet med regjeringen.<br />

Mer handlekraft<br />

Tanken bak den nye organiseringen er å få til en mer<br />

handlekraftig folkevalgt styring.<br />

Fylkesrådet får mer politisk makt til å gjennomføre tiltak,<br />

og det kan reagere raskere ved behov. På denne<br />

måten får folkestyret mer styrke og blir mer synlig.<br />

Fylkesrådet har sitt mandat fra fylkestinget, og må ha<br />

fylkestingets tillit. Dersom fylkestinget ikke har tillit til<br />

fylkesrådet kan det kaste rådet og velge et nytt råd.


Fylkestinget 2004-2007<br />

Fylkestinget er øverste politiske organ i<br />

<strong>fylkeskommune</strong>n. Det er 37 representanter<br />

i <strong>Troms</strong>. Fylkesordfører Ronald<br />

Rindestu (SP) og fylkesvaraordfører<br />

Mariam Rapp (KrF) er valgt av fylkestinget<br />

og leder fylkestingssamlingene.<br />

Fylkesrådet 2004-2007<br />

Historiens første fylkesråd i <strong>Troms</strong>.<br />

Tilstede på bildet er også administrasjonssjef<br />

Beate Stang Aas.<br />

Fordelingen av representanter<br />

i kommende periode<br />

Arbeiderpartiet 10<br />

Fremskrittspartiet 6<br />

Sosialistisk Venstreparti 6<br />

Senterpartiet 5<br />

Høyre 4<br />

Fylkesrådsleder Paul Dahlø (AP)<br />

Fylkesrådets nestleder Jan Solheim (KrF)<br />

Fylkesråd Ragnhild Movinkel (SP)<br />

Fylkesråd Synnøve Søndergaard (AP)<br />

Fylkesråd Roger Ingebrigtsen (AP)<br />

Kristelig Folkeparti 3<br />

Kystpartiet 1<br />

Rød Valgallianse 1<br />

Venstre 1<br />

Foto: Studio Snorre<br />

Foto:Torgrim Rath Olsen<br />

Fylkesrådet har kontor i plan 2<br />

i Fylkeshuset i <strong>Troms</strong>, <strong>Troms</strong>ø.<br />

9


av Fredd A. Berntsen<br />

Fylkeskommunalt koblingspunkt<br />

- Dette er et veldig godt eksempel på hvordan<br />

<strong>fylkeskommune</strong>n kan fylle en svært viktig<br />

rolle ved å være bindeledd mellom de enkelte<br />

kommuner i <strong>Troms</strong>, sier Svein A. Eriksen, prosjektleder<br />

for Bredbåndfylket <strong>Troms</strong>. - Politisk<br />

vilje og fremsynthet har sikret tidlig solid politisk<br />

støtte for prosjektet i fylkestinget.<br />

Utbygging av bredbånd er ikke bare tilrettelegging<br />

av helt nødvendig infrastruktur, men<br />

også næringsutvikling med konkret virkning.<br />

Nettet vil bidra til styrking av næringsvirksomhet<br />

og arbeidsplasser samt bidra til at nye etableres,<br />

utdyper Eriksen.<br />

Problemet<br />

Å få til full dekning på høykapasitetsnett i distriktene<br />

har vært vanskelig. Sentrale myndigheter<br />

har ikke villet ta ansvar for dette.<br />

Næringsminister Ansgar Gabrielsen har for<br />

eksempel sagt at kommuner, <strong>fylkeskommune</strong>r<br />

og private aktører må ta initiativ, samle etterspørsel<br />

og stå for utbygging. - På en måte kan<br />

man vel si at markedskreftene fungerer, sier<br />

Eriksen. - Ingen av de kommersielle aktørene<br />

har funnet det økonomisk tiltrekkende nok til<br />

at de har villet starte en full utbygging.<br />

Løsningen<br />

Eriksen forklarer at det som nå bygges er et<br />

stamnett til alle kommuner i <strong>Troms</strong>. - Dette er<br />

en fiberoptisk kabel med stor kapasitet som<br />

føres gjennom hele fylket. Alle kommunale og<br />

fylkeskommunale administrasjoner blir tilkoblet.<br />

Det samme blir videregående skoler og<br />

Mange av oss som bor i <strong>Troms</strong> bor utenfor de<br />

sentrale byene, og mange kunne nok tenke<br />

seg raskere tilgang til internett gjennom<br />

bredbånd. For bedriftene i <strong>Troms</strong> er effektiv<br />

kommunikasjon avgjørende for å utnytte sitt<br />

potensiale – men tilbudet har vært sørgelig<br />

smalt foreløpig.<br />

Bredbånd langs<br />

smale veier<br />

andre fylkeskommunale institusjoner. Etter<br />

hvert som stamnettet bygges ut kan etablerte<br />

operatører komme til og videreføre lokale forgreininger<br />

ved at eksiterende telefonnett<br />

kobles til stamnettet. Slik vil bedrifter og private<br />

i hele fylket få nytte av utbyggingen, presiserer<br />

Eriksen entusiastisk. - Spesifikasjonene<br />

på de tekniske løsningene er slik at de skal<br />

holde mål og kan oppgraderes inn i overskuelig<br />

fremtid, altså vil dette verktøyet bestå i alle<br />

fall 20 til 30 år fremover!<br />

Tiden og veien<br />

Høsten 2003 forelå det endelige vedtaket i fylkestinget.<br />

Sammen med kommunene i <strong>Troms</strong><br />

etableres nå Bredbåndfylket <strong>Troms</strong> AS, som<br />

skal forestå utbyggingsprosjektet. Oppstart vil<br />

være januar 2004 med forventet ferdigstillelse<br />

i 2006, men etter hvert som deler av nettet ferdigstilles<br />

vil det bli tatt i bruk.<br />

Spleiselag<br />

Prosjektet er kostnadberegnet til 130 mill.<br />

Finansieringen er sikret gjennom et spleiselag<br />

mellom <strong>fylkeskommune</strong>n og kommunene i<br />

<strong>Troms</strong>. Fylkeskommunen tar det største løftet<br />

og kommunene får en svært gunstig avtale.<br />

Det er også lagt premisser som sikrer at nettet<br />

forblir under lokal kontroll også i fremtiden.<br />

Og hvem vil nyte godt av dette?<br />

- For det første vil et hurtig og stabilt nettverk<br />

sikre rask og god kommunikasjon både<br />

internt i fylket og eksternt. Dette gir godt<br />

grunnlag for næringutvikling, og økt aktivitet i<br />

næringslivet styrker sysselsettingen som igjen<br />

bidrar til å opprettholde bosettingen i distriktene.<br />

For kommunene ligger for eksempel<br />

muligheten for IP-telefoni. Det vil si at kommunene<br />

kan etablere et telefonsystem internt<br />

og mellom kommuneadministrasjonene hvor<br />

man ringer via bredbånd for rundt 10 øre pr<br />

samtale, uavhenging av samtalens varighet,<br />

understreker Eriksen. - Her er det et stort innsparingspotensiale.<br />

Som en bonus får også Finnmark nå tilgang til<br />

fiberoptisk høykapasitetsnett!<br />

Fremsynt og lokal aktivitet<br />

- Her er det på sin plass med en stor applaus til<br />

politikerne som tidlig så potensialet og utfordringene<br />

i dette, sier Eriksen. - Etter at forsøkene<br />

på å få med kommersielle aktører strandet<br />

valgte de å si at dette er så viktig at vi skal<br />

gjennomføre det! Og på tvers av partigrensene<br />

ble det funnet løsninger – og ikke minst<br />

penger, som ble fulgt opp med konkrete vedtak<br />

slik at vi i dag er klare for å stikke spaden i<br />

jorda.<br />

- Det er også oppløftende at en del lokale aktører,<br />

som <strong>Troms</strong> Kraft, Hålogaland Kraft og<br />

Bravida Nord, har presentert tekniske og økonomiske<br />

løsninger av en slik karakter og kvalitet<br />

at de har fått ansvaret for store deler av<br />

utbyggingsprosjektet”, konstaterer Eriksen og<br />

avslutter: - Bredbåndet er altså allerede i gang<br />

med å skape aktivitet langs smale veier i fylket!<br />

19 11


12<br />

av Lisa Hoen<br />

Kampen<br />

om ungdommen<br />

Foto: Lisa Hoen<br />

I Nord-<strong>Troms</strong> arbeider ungdom sammen på tvers av kommunegrensene. - Vi skal vinne<br />

kampen om ungdommen på hjemmebane, sier prosjektleder Lise Rønning.<br />

- Hver for oss er vi for små. Derfor må kommunene<br />

i regionen slå seg sammen, forteller<br />

Rønning. - Prosjektet Ungdom Nord i <strong>Troms</strong><br />

(UNIT) er et samarbeidsprosjekt mellom<br />

Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy, Nordreisa<br />

og Kvænangen kommune. <strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong><br />

finansierer halvparten av prosjektet,<br />

resten betaler kommunene selv.<br />

Samhold og samarbeid<br />

- UNIT står for samhold og samarbeid.<br />

Prosjektet gjør at jeg holder kontakten med<br />

hjemkommunen min, sier Lisa Marie Pedersen<br />

(17) fra Kåfjord. Hun går nå på videregående<br />

skole i <strong>Troms</strong>ø, men er aktivt med i ungdomsmiljøet<br />

i hjemkommunen. - Gjennom prosjektet<br />

har jeg blitt kjent med ungdommer i de<br />

andre kommunene som har samme interesser<br />

som meg. Nå kan jeg velge miljø på tvers av<br />

kommunegrensene.<br />

- Vi arrangerer forskjellige aktiviteter og blir<br />

kjent med hverandre. I vinter var jeg med på<br />

”Samkjør” en forestilling med dans, drama,<br />

film, lyd og lys. Vi satte opp ”Grease” på<br />

Skjervøy, og over 50 ungdommer deltok. Jeg<br />

Framtid i nord<br />

fikk mange nye venner og opplevde en personlig<br />

seier ved det å stå på scenen for første<br />

gang, forteller Kristine Eliassen (15) fra Lyngen.<br />

- Målet med prosjektet er at ungdom skal sitte<br />

igjen med positive minner fra hjemkommunen.<br />

De fleste må bort for å ta utdanning, noe vi også<br />

oppfordrer ungdommene til. Men kanskje kommer<br />

de hjem igjen om de har hatt en bra ungdomstid<br />

i hjemkommunen, sier Lise Rønning.<br />

Utadvendt ungdom<br />

- Vi som er med i prosjektet ser at vi har mange<br />

av de samme utfordringene i disse kommunene,<br />

for eksempel fraflytting og rus blant unge. Men<br />

vi ser også at vi har mye positivt til felles.Vi ung-<br />

dommer i Nord-<strong>Troms</strong> er åpne og utadvendte.Vi<br />

synes det er stas å bli kjent med nye folk,sier Lisa<br />

Marie Pedersen. - Jeg tror nok at vi ungdommer<br />

i Lyngen har en tendens til ”å sitte på ræva og<br />

bæse”, vi er dårlige til å ta initiativ, sier Kristine.<br />

- Men gjennom dette prosjektet får vi en sjanse<br />

til å starte ungdomsråd og bli med på flere<br />

aktiviteter. Ungdom i Nord-<strong>Troms</strong> har nok<br />

også det til felles at når vi blir eldre ønsker vi<br />

alle å dra til byen, fortsetter hun.<br />

- Jeg er glad i og savner hjemkommunen min,<br />

og jeg ser for meg ei fremtid i Kåfjord. Jeg er<br />

glad i hjemkommunen min, sier Lisa. - Mange<br />

av oss vil nok velge yrker slik at vi kan flytte tilbake.<br />

Kanskje vil noen etter å ha vært med på<br />

UNIT se at man kan skape egne arbeidsplasser<br />

og at man kan se på hele regionen som et<br />

marked, ikke bare sin egen kommune.<br />

- Gjennom prosjektet har jeg blitt kjent med mange ungdommer i<br />

de andre kommunene som har samme interesser som meg. Nå kan<br />

jeg velge miljø på tvers av kommunegrensene!<br />

- Kanskje går det an å bo i Nordreisa og jobbe<br />

på Skjervøy? Blir det jobber er det mange som<br />

vi flytte tilbake, avslutter Kristine og Lise.


Ungdom og politikere<br />

bygger fremtiden sammen<br />

av Lisa Hoen<br />

På Ungdomskonferansen i <strong>Troms</strong> 2003 møttes ungdommer<br />

og politikere. Målet var å sammen finne ut hvordan<br />

<strong>Troms</strong> kan bli et bedre fylke å bo i.<br />

Stian Johansen (14) fra Kåfjord ungdomsråd og<br />

Pål Julius Skogholt (32) som sitter i Fylkestinget<br />

for SV var to av deltakerne. - Vi hadde Sp-politiker<br />

Wenche Skallerud på gruppa vår, og hun<br />

kom med innspill akkurat slik som oss.<br />

Politikerne er jo ikke så forskjellige fra oss<br />

egentlig, sier Stian Johansen (14) fra Kåfjord<br />

ungdomsråd. Han var en av de 80 ungdommene<br />

som deltok på Ungdomskonferansen.<br />

Konferansen gikk av stabelen 30. oktober til 1.<br />

november. I tre dager var ungdommer fra 20<br />

kommuner i <strong>Troms</strong> samlet for å arbeide for en<br />

bedre fremtid for ungdom i fylket.<br />

Ungdommene som deltok var fra elevråd på<br />

ungdoms- og videregående skoler, ungdomsråd<br />

og barne- og ungdomsorganisasjoner.<br />

Fylkestingspolitikerne på konferansen fikk innspill<br />

de kan ta med seg videre i arbeidet sitt.<br />

Mobbing<br />

- For oss som jobber med politikk er det veldig<br />

viktig å få beskjed om hva ungdommen synes<br />

er viktigst. Det er jo noen år siden jeg var ungdom<br />

selv, og hadde denne typen problemer,<br />

sier Pål Julius Skogholt, fylkestingspolitiker for<br />

Sosialistisk Venstreparti. - Ungdom er opptatt av<br />

både mobbing, gratis skolemateriell, kulturtilbud<br />

osv. Men for oss er det viktig å få innspill fra<br />

ungdommene på hva vi bør ta tak i først, sier<br />

Foto: Lisa Hoen<br />

Pål Julius. - Jeg er veldig opptatt av at vi tar tak i<br />

dette med mobbing, sier Stian. - På skolen min i<br />

Kåfjord har vi lite mobbing. Da vi begynte å få<br />

innvandrere i kommunen vår tok vi tak i at det<br />

kunne oppstå problemer med mobbing.Vi diskuterer<br />

det mye på skolen, og det har gjort at vi<br />

har fått lite problemer med det. Mitt råd til<br />

andre ungdommer og skoler er: Snakk om det<br />

og fokuser på det, da får man mindre mobbing,<br />

sier Stian.<br />

Ungdommene prioriterer<br />

Det er fylkestinget i <strong>Troms</strong> som har vedtatt at<br />

det skal arrangeres en slik årlig konferanse<br />

som legger til rette for ungdomsmedvirkning<br />

i fylket. På konferansen kom det opp mange<br />

områder ungdommene ville at politikerne<br />

skulle jobbe med fremover. Bedre kollektivtilbud<br />

og gratis skolegang var det ungdommene<br />

prioriterte som viktigst. Prioriteringene<br />

oversendes til fylkesrådet. - Jeg håper politikerne<br />

tar våre prioriteringer på alvor. Men, jeg<br />

tror ikke de kan få gjort noe med alle forslagene<br />

våre, sier Stian. Pål Julius er enig. - Vi<br />

politikere klarer nok ikke å løse alt, men vi<br />

kan ta tak i noe, og derfor er det så viktig at<br />

ungdommene lager prioriteringer. Vi vil ha<br />

tydelige signaler om hvor vi skal begynne, og<br />

det har vi jo fått nå.<br />

5 på Rica<br />

Hva kan<br />

forbedres for<br />

ungdom i<strong>Troms</strong>?<br />

Astrid Elisabeth Fossahaug, 15<br />

Elevrådet på Sørreisa sentralskole<br />

Skoleelever må få hjelp til å klare pensum i<br />

skolen. Jeg ønsker at skolen setter av tid<br />

etter skoletid hvor man kan gjøre lekser og<br />

få hjelp fra en lærer hvis man vil.<br />

Sjalg Hugsnes, 15<br />

Elevrådet på Skjervøy ungdomsskole<br />

Jeg er opptatt av at samspillet mellom elever<br />

og lærere i kampen mot mobbing blir<br />

bedre. Elevene må få komme med innspill<br />

til hvordan mobbing kan stoppes. Vi burde<br />

arrangere en anti-mobbingkonferanse<br />

hvor politikere, rektorer og lærere sammen<br />

med elevene diskuterer hvordan vi kan få<br />

bort mobbingen. .<br />

Christoffer Simonsen, 15<br />

Elevrådet ved Lennangen barneog<br />

ungdomsskole<br />

Jeg håper at vi kan få flere rusfrie helgetilbud,<br />

for eksempel kan ungdomsklubbene<br />

ha spesielle tilbud og aktiviteter i helgene.<br />

Christoffer Eggen, 18<br />

Elevrådet ved Bardufoss videregående<br />

skole<br />

Jeg håper vi kan få til å lage en arbeidssentral<br />

for ungdom i fylket. Her kan man sende<br />

inn søknader om deltidsjobb og sommerjobb,<br />

så kan bedriftene plukke ut hvem de<br />

vil ansette.<br />

Marit Overrein, 17<br />

Elevrådet ved Breivang videregående<br />

skole<br />

Jeg ønsker en bedre skole. Den må være<br />

gratis på alle mulige måter. I tillegg må kvaliteten<br />

på lærerne bli bedre. Jeg ønsker at vi<br />

skal ha lærerevalueringer slik at vi kan vurdere<br />

lærerne.<br />

Her ser du hva ungdommene på Ungdomskonferansen<br />

i <strong>Troms</strong> 2003 synes er de viktigste<br />

områdene det skal jobbes med fremover.<br />

Områdene står i prioritert rekkefølge.<br />

:: Bedre kollektivtransport<br />

:: Gratis skolegang<br />

:: Arbeid<br />

:: Kvalitet i skolen<br />

:: Samarbeid i fylket<br />

:: Rusfrie helgetilbud<br />

13


av Ørjan Haugli<br />

Multikunstneren<br />

Da den store samiske kunstneren Nils Aslak<br />

Valkeapää i 2001 gikk bort så alt for tidlig, bare<br />

58 år gammel, var det en representant for<br />

mange kunstformer vi mistet. Han var født i<br />

Finland, men levde og virket i stor grad i Norge<br />

og bodde da også i Skibotn. Han var både<br />

poet, skuespiller, musiker, komponist og billedkunstner<br />

og hans betydning for samisk kultur<br />

er uvurderlig.<br />

Àillohas (hans kunstnernavn) oppnådde stor<br />

anerkjennelse for sin kunst. I 1991 vant han<br />

Nordisk Råds litteraturpris. Som komponist og<br />

musiker, og tradisjonsbærer av joiken, var han<br />

viden kjent. Billedkunstneren Valkeapää kan<br />

man møte i malerier og foto, og ikke minst<br />

som en viktig del av hans bøker. Han var også<br />

skuespiller i den Oscar-nominerte actionfilmen<br />

”Veiviseren” og ansvarlig for den samiske<br />

delen av OL-åpningen på Lillehammer.<br />

I all hans kunst gikk naturen og nærheten til<br />

den igjen. Det ser man i bilder og skrift, og han<br />

var også en av de første som brukte naturlyder<br />

i musikken sin.<br />

Lásságammi<br />

Når en størrelse som Nils Aslak Vakeapää gikk<br />

bort, så Fylkeskommunen det som en viktig<br />

oppgave å bevare boet for allmennheten og<br />

ettertiden. Initiativet kom fra enkeltpersoner<br />

og Storfjord kommune. Derfor forskutterte fylket<br />

to millioner kroner og kjøpte multikunstnerens<br />

hjem og arbeidssted. I etterkant har staten<br />

gitt et tilskudd på en million kroner, slik at<br />

fylket og staten la inn hver sin halvdel av kjøpesummen.<br />

Det særpregede huset, Lásságámmi,<br />

arkitekttegnet etter kunstnerens<br />

ønsker, skal etter planen kunne benyttes av<br />

andre kunstnere fremover.<br />

Dette vil være helt i Valkeapääs ånd. Àillohas<br />

var en viktig inspirasjonskilde for både urfolk<br />

og andre verden over. Ikke minst var han en å<br />

se opp til for yngre kunstnere, og han jobbet<br />

aktivt for å framme nettopp den gruppen. Å<br />

Foto: Yngve Olsen Sæbbe<br />

Valkeapää-huset<br />

videreføre noen av hans tanker i den retning er<br />

et viktig aspekt ved å bevare huset .<br />

Framtidig organisering<br />

Foreløpig står huset som det var og planer for<br />

framtidig bruk skal legges. Nord <strong>Troms</strong><br />

Museum skal katalogisere alt av gjenstander<br />

og sammen med Universitet i <strong>Troms</strong>ø stå for<br />

den faglige biten. Huset blir vederlagsfritt<br />

overført til en stiftelse eid av Sametinget,<br />

I all hans kunst gikk naturen og nærheten til den igjen. Det ser<br />

man i bilder og skrift, og han var også en av de første som brukte<br />

naturlyder i musikken sin.<br />

<strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong>, Storfjord kommune<br />

og Universitetet i <strong>Troms</strong>ø. Disse skal da stå for<br />

den videre drift av Lásságammi.<br />

Minnet etter Nils Aslak Valkeapää som tradisjonsbærer<br />

og nybrottsarbeider innen samisk<br />

og norsk musikk og kunst får forhåpentligvis<br />

en flott arena, og arven etter en fantastisk<br />

kunstner vil bli tatt godt vare på.<br />

15


av Fredd A. Berntsen<br />

Nye skoler<br />

og bedre kvalitet!<br />

-Det foregår mye byggevirksomhet i de videregående skolene rundt om i <strong>Troms</strong>.<br />

Fylkeskommunen har for tiden tre store utbyggingsprosjekter på gang, forteller assisterende<br />

fylkesutdanningssjef Håkon Figenschou.<br />

De tre store<br />

- Harstadbotn og Stangnes videregående skoler<br />

er slått sammen. I den forbindelse bygges det et<br />

tilbygg til ca 60 millioner på Stangnes vgs som<br />

skal være ferdig januar 04. Salget av bygningsmassen<br />

og eiendommen i Harstadbotn inngår<br />

som en del av finansieringen av nybygget, forklarer<br />

Figenschou.<br />

- I <strong>Troms</strong>ø er <strong>Troms</strong>ø Kokk- og Stuertskole slått<br />

sammen med Breivika videregående skole, sier<br />

han. - Det skal bygges en helt ny fløy i Breivika<br />

og samtidig skal deler av eksisterende bygningsmasse<br />

renoveres. Næringsmiddel- tilsynet<br />

og andre offentlige godkjenningsorganer<br />

har strenge krav til disse spesialtilpassede byggene.<br />

Bygging av lokaler for studieretning for<br />

hotell- og næringsmiddelfag er kostbart.<br />

Fløyen skal stå ferdig til skoleåret 2005/06 og<br />

har en samlet prislapp på nærmere 193 millioner<br />

kroner.<br />

- Det siste store prosjektet er nye Breivang<br />

videregående skole som bygges i <strong>Troms</strong>ø. I tillegg<br />

til de linjene som allerede er på Breivang i<br />

dag, skal klassene i studieretning for helse og<br />

sosialfag på Kvaløya videregående flyttes til<br />

den nye skolen, forteller Figenschou. - Skolen<br />

skal stå klar høsten 2005.<br />

Flere elever og ny pedagogikk<br />

En rekke andre utfordringer står i kø. I <strong>Troms</strong>ø<br />

er det forventet en stor økning i elevtallet fra<br />

2006 til 2008. - Det vil bli behov for rundt 500-<br />

550 nye elevplasser, fremholder Figenschou. - I<br />

tillegg er det slik at den nye pedagogikken,<br />

hvor man i langt større grad tilpasser undervisningen<br />

til den enkelte elev, fremmer krav<br />

om mange endringer i den eksisterende bygningsmassen.<br />

Det er behov for skolebygg som<br />

kan være fleksible og ha rom av ulik størrelse.<br />

Oppgradering til nye krav<br />

Fortløpende er vanlig vedlikehold og oppgradering<br />

av skolene nødvendig. Skolene må tilpasses<br />

nye forskrifter og pålegg, som for eksempel<br />

den nye arbeidsmiljøloven for elevene.<br />

Figenschou forteller at de fleste skolene alltid<br />

har en ønskeliste om utbygginger eller tilpasninger.<br />

- Vi har en pott som kan benyttes til<br />

Foto: Fredd A. Berntsen<br />

slike ting, men den kan kun disponeres for<br />

endringer inntil 500.000 kroner. Prosjekter<br />

som innbærer større kostnader enn dette må<br />

fremlegges for politisk behandling for at midler<br />

skal kunne bevilges. Det er opp til oss å<br />

sørge for oversikt over utfordringene, og gjøre<br />

politikerne oppmerksom på hvilke krav som til<br />

enhver tid gjør seg gjeldene.<br />

Det er en spennende tid<br />

- Vi er spente på overgangen til parlamentarisme<br />

i fylket, og har forventninger om nærmere<br />

kommunikasjon med politikerne i hverdagen,<br />

sier Figenchou og avslutter: - Generelt<br />

er det en spennende tid for alle som jobber<br />

med skolen i Norge. Skolehverdagen er i<br />

endring, med økt fokus på den enkelte elev og<br />

dennes læringsutbytte. Dersom PISA-rapporten<br />

(forskningsrapport som sammenligner<br />

kompetansen til 15-åringer i noen fag, i ulike<br />

land) har rett, så er norsk skole av middels kvalitet.<br />

Vi ønsker ikke å slå oss til ro med det – vi<br />

ønsker god kvalitet for alle i vår skole!<br />

17


av Ørjan Haugli<br />

ammen med <strong>Troms</strong>øfirmaet<br />

S<br />

Jupiter System Partner har <strong>fylkeskommune</strong>n<br />

utviklet systemet<br />

Jupiter Innsyn. Maarit<br />

Markussen, som er informasjonssjef<br />

i <strong>fylkeskommune</strong>n, forteller entusiastisk<br />

om ny og større tilgjengelighet.<br />

- Våre dokumenter har alltid vært tilgjengelige,<br />

med selvfølgelige unntak som personopplysninger<br />

og forretningshemmeligheter, anbud<br />

og lignende. Det nye nå er at vi legger informasjonen<br />

nærmest direkte ut på nett. Dermed<br />

slipper for eksempel pressen fysisk å komme til<br />

Fylkeshuset for å bla seg igjennom sakspapirer<br />

og brev. Privatpersoner gjorde dette i liten<br />

grad, men når vi nå kan nåes 24 timer i døgnet<br />

fra folks hjemme-PCer regner vi med større<br />

interesse og aktivitet.<br />

Jupiter Innsyn<br />

Jupiter System Partner er et <strong>Troms</strong>øfirma som<br />

Åpenhet<br />

på nett<br />

<strong>Troms</strong> fylke er tilhengere av størst mulig åpenhet, noe også det nye Fylkesrådet har uttalt.<br />

Vi er en demokratisk organisasjon med folkevalgt Fylkesting og Fylkesråd, og da er det<br />

klart at folk skal kunne vite hva som foregår.<br />

18<br />

Foto: Fredd A. Berntsen<br />

Foto: Fredd A. Berntsen<br />

ble etablert i 1999, med Kolbjørn Engeseth<br />

som daglig leder.<br />

Markussen sier at Jupiter hadde gjort en god<br />

del andre oppdrag for <strong>fylkeskommune</strong>n. - Vi<br />

visste derfor at de hadde spesialkompetanse<br />

på databasen som underbygger vårt kontorstøttesystem<br />

Kontor 2000. Vi hadde et tilbud<br />

fra et annet firma, men det var ikke tilpasset<br />

kontorstøttesystemet. Jupiter mente at de<br />

sammen med oss kunne utvikle en billigere<br />

“Publikum skal ha lett tilgang<br />

til det <strong>fylkeskommune</strong>n jobber<br />

med. Interesserte skal kunne<br />

titte på korrespondanse og sakspapirer,<br />

og vedtak skal fort ut<br />

til folk”.<br />

og mer skreddersydd løsning. Og vi endte opp<br />

med et system som tok vare på alle våre<br />

behov. Samtidig har vi bidratt til næringsutvikling<br />

basert på nordnorsk kompetanse.<br />

Svein Erik Setermo i Jupiter System Partner<br />

sier det slik: - Vi er et firma som driver med systemutvikling,<br />

salg av programvare og rådgivning.<br />

Fylkeskommunen trengte noen til å<br />

utvikle et system som kunne gjøre veien fra<br />

Kontor 2000 til internett kort og effektiv.Vi stilte<br />

med vår kompetanse på å bygge systemer<br />

>>


fra grunnen av, mens fylket bidro med sin innsikt i<br />

arkiv- og saksbehandling. De visste akkurat hvilke<br />

behov som skulle tilfredstilles.Vi kunne dermed basere<br />

oss på deres erfaring og komme opp med et system<br />

hvor dokumenter etter kvalitetssikring kan legges ut<br />

på nettet med et enkelt tastetrykk.<br />

Denne løsningen er nå blitt et etterspurt produkt.<br />

Jupiter Innsyn er solgt til 8 andre fylker og kommuner,<br />

og det forhandles om flere kontrakter. - Vi merker at<br />

dette er et produkt i tiden. Åpenhet er viktig i offentlig<br />

forvaltning i disse dager. Å kunne nå ut til flest mulig<br />

på enklest mulig vis er blitt en prioritert oppgave,<br />

avslutter Setermo.<br />

Enklere tilgang på informasjon<br />

For pressen er denne forenklingen en klar fordel og<br />

håpet er at opplysningsstrømmen ut til publikum da<br />

også øker. - Postjournal og møtekalender legges allerede<br />

ut på nettet. Det vil si at man kan gå inn å lese alle<br />

innkommende og utgående brev som ikke er unntatt<br />

offentligheten. Møtekalenderen gir opplysninger om<br />

framtidige saker, behandlede saker og ikke minst hvilke<br />

vedtak som er gjort. Det at vi kan publisere saker så<br />

lett, og at publikum med enkle tastetrykk kan gå inn å<br />

få den informasjonen de trenger, er helt etter <strong>fylkeskommune</strong>ns<br />

filosofi. Vi bestreber oss på å ha størst<br />

mulig åpenhet. Derfor har vi da også dratt i gang dette<br />

prosjektet. sier en svært fornøyd Maarit Markussen.<br />

Vil du ta en titt ! Gå inn på www.troms.no og bli kjent<br />

med <strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong>s nye åpne kanal.


Rød Tråd® AS<br />

Utleie vikarer<br />

Formidling<br />

Rekruttering<br />

Ledere til leie<br />

Mange bedrifter nordpå synes det viktig med fleksibilitet<br />

i arbeidsstokken. For å takle sesongsvigninger, ferie og<br />

sykdomsfravær. Og mange synes det er flott å ha en<br />

medspiller når man skal ansette nye, om det er ledere,<br />

mellomledere eller andre medarbeidere.<br />

Og så er det mange dyktige personer som liker å jobbe<br />

fleksibelt. Derfor greier vi å skape en arena hvor jobbsultne<br />

medarbeidere og kresne arbeidsgivere møtes!<br />

PROFFICE TROMSØ<br />

Fr Langes gt 13<br />

9008 <strong>Troms</strong>ø<br />

Tel 7760 8880<br />

tromso@proffice.no • www.proffice.no<br />

- vi gir litt ekstra!


Fylkeskrysset<br />

Premier: Boka ”Kjære <strong>Troms</strong>” av Ola Røe og Arnt<br />

Ryvold,boka ”Fotefar mot Nord”, Hadeland lysestaker<br />

eller Hadeland stettfat designet av Maud Gjeruldsen<br />

Bugge, begge med <strong>fylkeskommune</strong>ns logo.<br />

Kryssord: Børre Sørdahl.<br />

Send de 6 løsningssetningene til:<br />

<strong>Troms</strong> Fylkeskommune, Informasjonssenteret,<br />

boks 660, 9296 <strong>Troms</strong>ø, eller per epost til<br />

troms@troms.f-kommune.no. Merk sendingen<br />

‘fylkeskryss 2/03’. Frist: 19.12.03.<br />

Husk tydelig navn, adresse og telefon! Og skriv<br />

også hvilken premie du vil ha om du blir trukket ut!<br />

Vinnere fra Fylkeskrysset 1/03:<br />

- Louise Bjørnstad, Østavinden 19, 9015 <strong>Troms</strong>ø<br />

- Jakob Eitrheim, Krøkebærvn 17A, 9403 Harstad<br />

- Torbjørn Sneve, Gammelvn 17B, 9360 Bardu<br />

Vi gratulerer! Premiene blir tilsendt i uke 47.<br />

23


Enklere<br />

hverdag?<br />

Ønsker du en enklere<br />

og mer oversiktlig måte<br />

å betale dine regninger på?<br />

Har du nettbank - har vi løsningen!<br />

<strong>Troms</strong> Kraft tilbyr e-faktura til alle sine kunder.<br />

Ønsker du å vite mer om , besøk<br />

www.troms-kraft.no<br />

Her finner du i tillegg mange nyttige tjenester.<br />

Legger du inn avlesning på våre internettsider<br />

kan du se hvordan din neste strømregning blir.<br />

VI GJØR DIN HVERDAG ENKLERE!<br />

AVLESNINGSFRISTER FOR<br />

HUSHOLDNINGSKUNDER<br />

4. JANUAR 2004<br />

29. FEBRUAR 2004<br />

2. MAI 2004<br />

4. JULI 2004<br />

5. SEPTEMBER 2004<br />

31. OKTOBER 2004<br />

Informasjon

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!