PINDIA PAMPISTIKO PAMPIBANON - Eva Bakkeslett

Store ark, store pensler, mye vann,
klare og gode farger som er lette å
blande. Brede pensler som innbyr
til store og frie bevegelser. Paletter
som gir mulighet til å se fargene og
blandingene foran seg. Etter en kort
introduksjon til de nye redskapene
og arbeidsmetoder og litt
inspirasjon satt elevene i gang med
egne, frie utfoldelser.
Det var noen som laget en helt ny
farge, og noen som lot fargene
renne i hverandre og noen som
blandet til alt blei brunt og noen som fant seg en haug for seg sjøl og malte
bilde etter bilde…………
Alt gikk strålende og den eneste streken i regninga var at trevarehandelen på
Sortland ikke visste hva A2 var, og hadde skjært platene i feil størrelse. A3
format fikk duge!
Dag to
”Visste du at gjøken legger egg i andre fuglers reir en plass i Afrika, og når
fugleungen er klekket flyr den til våre skogen – ja helt hit opp til Innlandet for å
gale for oss og fortelle at våren er her. På høsten flyr den hele veien tilbake til
akkurat samme område i Afrika som den var fødd – uten kart og kompass og
uten hjelp av en flokk med andre gjøker.”
”Og Terna – den mest utholdne av dem alle. Den kommer helt fra sydpolen
og bruker ukevis – ja kanskje måneder - for å besøke oss på sommeren.
Tenk å fly så langt for å komme på besøk til oss!”
Vi beveget oss inn i fugleverden. Ungene viste meg fluesnapperen i kassen
utenfor vinduet, men den ville ikke komme ut – eller inn!
Vi tok i stedet med oss matpakker, ark og tykke kullstifter ned til fjæra for å
hente inspirasjon fra Stormåse og Tjeld!
Den fysiske prosessen skulle igjen være grunnsteinen. Trekullet – de tjukke
pinnene som var blitt til kull som laget feite og møkkete streker på hvitt papir.
Knettgummi – som vi døpte om til ”levende viskelær”. Hvite pastellkritt – for
kontraster. Vi skulle tegne fugler. Ikke nødvendigvis de vi så, men de som
var inni oss. De som kom når kullet møtte papiret. De som kom av seg sjøl
og satte seg ned på akkurat vår plass.
Både elever, lærere og foreldre tegnet så kullstøvet føyk, og det var en
fantastisk samling av kullfugler som lå på fjærsteinene klare til spraying.