Menighetsblad for Løvstakksiden menighet, DEN ... - Menighetsbladet

fra forrige side...
lille staben når papirarbeidet kom i tillegg.
Menigheten fikk en hardt tiltrengt kappelan
stilling etter bispevisitasen i 1955.
Samme år ble Fyllingsdalen også underlagt
St. Markus sokn og en tusen år lang
tradisjon ble brutt da Fyllingsdalen gikk ut
av Birkeland. Det ble allerede fra starten av
gjort klart at dette måtte være midlertidig
og at Fyllingsdalen måtte bli egen menighet,
hvilket det også ble noen år senere.
Den dag i dag sliter bydelen vår med sosiale
problemer. Jfr. Levekårsundersøkelsen
tidligere i år og det har også tidligre
vært slik. Avisa Dagen skrev i 1950 at St.
Markus kirke kom i seneste laget for da
menigheten ble utskilt og den endelig fikk
prest og kirke hadde ”Djevelen alt bygget
sin synagoge” derborte. Drikk slagsmål og
ulivnad var nesten som det skulle være.
Religiøst sett var strøket et Terra Incognita
– Ingenmansland i gamle Årstad sokn. Dette
er harde ord men det viser at strøket
nok var forsømt av både kirke og by. Det
var derfor naturlig at diakonalt arbeid ble
spesielt viktig i menigheten.
Allerede i 1939, altså kirkens første leveår
begynte Annemis Helland –Hansen og
noen få interesserte kvinner å gå på
hjemmebesøk med det ønske å gjøre
livet lysere for mødre som levde under
vanskelige forhold. Initiativet ble kalt
”Fritidshjemmet”.
Arbeidet vokste og ble en omfattende
virksomhet med klubber av forskjellig
slag som ble holdt rundt om i hjemmene.
Etter hvert ble det behov for større plass
og økonomisk støtte, og da fikk de overta
krypten i St. Markus som ble innredet til
klubblokaler.
Bergen kommune såg at det var et
skrikende behov for tilbud til befolkningen
og tross dårlig kommuneøkonomi fikk
menigheten betydelig økonomisk støtte fra
kommunen. I tillegg kom bidrag fra private,
og ikke minst var befolkningen selv flinke
til å samle inn midler til egen virksomhet
gjennom f. eks. utlodninger. I krypten ble
det etablert koselig møblert klubblokale
samt sløydrom, kjøkken og speiderrom.
Alt dette kunne gjøres om til storsal med
scene som barna brukte til å spille teater.
Mødrene samlet inn penger til bl. annet
piano. Utover 50 tallet var det svært god
oppslutning om disse aktivitetene. Det er
ikke tvil om at dette har hjulpet mange
familier til et bedre liv opp gjennom årene.
I dag er ungdomsklubben fortsatt aktiv og
et satsingsområde for menigheten.
Om fem år fyller St. Markus 75 år og da
satser vi på en storstilt feiring med egen
bok om historien til kirken.
I inneværende periode har menighetsrådet
valgt å satse på barn og ungdom og diakoni,
som vi ser har vi rike tradisjoner å følge opp
på disse områdene. Det satses på utvikling
og utdanning av ungdomsledere og i disse
dager er stilling som diakon sammen med
Bergen Internasjonale Menighet utlyst.
Bydelen vår er preget av fortettet
bygningsmasse, små boenheter og
mange kommunale boliger. Vi møter også
utfordringer fra utbyggere som ikke ser
våre behov, og ønsker fortsatt utbygging
av små boliger og store forretningsbygg
på vår side av byen. Vi har valgt å være en
menighet for nærmiljøet.
Foreningslivet er mangfoldig men i mange
av foreningene er snittalderen høy og
antall medlemmer lite. Oppslutningen
om gudstjenestene er heller ikke som
den var en gang i tiden. Det ble ansatt
frivillighetskoordinator i 2007 som vi nå
ser har hatt positiv effekt, men Rom ble
ikke bygget på en dag. St Markus diakonat
har miljøstuen som ligger like ved kirken
der servers det middag for en billig penge
hver onsdag.
Til slutt vil eg rette Ei stor takk til St Markus
Diakonat, i dag er det de som står for
mat sammen med staben i Løvstakksiden
menighet, og til Solheim Barnekor og
Solheim Barneteater som har underholdt
for oss.
Gratulerer med dagen og Guds
velsignelse over St. Markus kirke og
Løvstakksiden menighet.
Menighetsrådsformann
Jonny Østenstad