30.08.2013 Views

Dette skjedde i de dager det var innkalt til kirkemøte på Lillehammer ...

Dette skjedde i de dager det var innkalt til kirkemøte på Lillehammer ...

Dette skjedde i de dager det var innkalt til kirkemøte på Lillehammer ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Teologisk refleksjon, av<br />

Helge S. Kvanvig<br />

Selv om religiøs og kulturell utfol<strong>de</strong>lse<br />

har mange likheter, så er <strong>de</strong><br />

likevel ikke <strong>de</strong>t samme. Ved å gjøre<br />

grensesnittene mellom <strong>de</strong> to livsområ<strong>de</strong>r<br />

ty<strong>de</strong>lig, blir <strong>de</strong>t også klart<br />

hvor nært <strong>de</strong> henger sammen.<br />

• I mange sammenhenger er religion<br />

og kultur så sammensmeltet at<br />

<strong>de</strong>t er vanskelig å skille mellom<br />

<strong>de</strong>m. Begge uttrykksformer favner<br />

hele livet og viser menneskets evne<br />

<strong>til</strong> å tolke <strong>til</strong>værelsen, fabulere over<br />

<strong>de</strong>n og gi tolkning og fabulering<br />

fysiske og materielle uttrykk som<br />

lagrer i seg skjønnhet og mening.<br />

Forskjellen kommer ty<strong>de</strong>ligst fram<br />

i <strong>de</strong>t som er <strong>de</strong>n innerste nerve i <strong>de</strong><br />

to uttrykksformer, kulten og kunsten.<br />

I kulten skapes riter som<br />

åpner for kommunikasjon med <strong>de</strong>t<br />

hellige og tolkning av livet i et øyeblikk<br />

av guddommelig nærvær. I<br />

kunsten skapes og lagres livstolkning<br />

i gjenstan<strong>de</strong>r og handlinger<br />

som kan oppleves i ulike livssituasjoner.<br />

Denne forskjell viser også hvor<br />

tett kult og kunst er vevd sammen.<br />

Kultens riter trenger kunstens symbolspråk<br />

for å formidle <strong>de</strong>t guddommelige,<br />

kunstens symbolske<br />

uttrykk ønsker å skape øyeblikk av<br />

nærvær for å formidle mening. For<br />

mange er <strong>de</strong>t <strong>de</strong>rfor en nær<br />

sammenheng mellom en religiøs<br />

og kunstnerisk opplevelse.<br />

• Opplevelsen av <strong>de</strong>t hellige rom<br />

bærer i vår lutherske tradisjon i seg<br />

en dobbelthet.<br />

Kirken som kultisk, gudstjenestelig<br />

rom er ikke bun<strong>de</strong>t <strong>til</strong> bestem-<br />

te ste<strong>de</strong>r hvor hellige handlinger en<br />

gang fant sted. Kirkens rom er heller<br />

ikke hellig gjennom lagring av<br />

hellige gjenstan<strong>de</strong>r, relikvier. Det<br />

kirkelige rom gjøres hellig<br />

gjennom nærværet av <strong>de</strong>n hellige<br />

Gud. <strong>Dette</strong> nærvær er i vår lutherske<br />

tradisjon tolket noe ulikt. I <strong>de</strong>n<br />

lavkirkelige tradisjon har vekten<br />

ligget <strong>på</strong> forkynnelse og <strong>til</strong>be<strong>de</strong>lse,<br />

i <strong>de</strong>n høykirkelige tradisjon har<br />

også <strong>de</strong> hellige handlinger, dåp og<br />

nattverd, spilt en avgjøren<strong>de</strong> rolle. I<br />

begge tradisjoner er <strong>de</strong>t grunnleggen<strong>de</strong><br />

likheter. Rommet gjøres hellig<br />

ved nærværet av Jesus som <strong>de</strong>n<br />

korsfeste<strong>de</strong> som uttrykker livets<br />

smerte, og Jesus som <strong>de</strong>n oppstandne<br />

som uttrykker livets håp. I<br />

begge tradisjoner er <strong>de</strong>t en grunnleggen<strong>de</strong><br />

erfaring at bønn og <strong>til</strong>be<strong>de</strong>lse<br />

skaper et hellig rom i et<br />

fysisk rom.<br />

Kunsten i rommet er i <strong>de</strong>nne<br />

sammenheng en vesentlig forutsetning<br />

for <strong>de</strong>nne forvandling.<br />

• Opplevelsen av <strong>de</strong>t hellige<br />

rommet henger nær sammen med<br />

opplevelsen av gudstjenesten som<br />

en annen tid. Avgjøren<strong>de</strong> her er<br />

opplevelsen av nåti<strong>de</strong>n. I hverdagen<br />

oppleves en nåtid som er i konstant<br />

klemme mellom hva vi nettopp<br />

har gjort og hva vi nå skal<br />

gjøre. Nåti<strong>de</strong>n skvises sammen <strong>til</strong><br />

nulltid. Her skal kirken <strong>til</strong>by mennesker<br />

en annen opplevelse av<br />

ti<strong>de</strong>n. I møtet med <strong>de</strong>t evige<br />

omskapes nåti<strong>de</strong>n <strong>til</strong> uen<strong>de</strong>lig tid.<br />

Gjennom å hvile i <strong>de</strong>nne ti<strong>de</strong>n<br />

åpnes sinnet for fortid og fremtid. I<br />

<strong>de</strong>nne utvi<strong>de</strong>lse av ti<strong>de</strong>n ligger<br />

opplevelsen av nærvær, erindring<br />

17<br />

NORSK KIRKEMUSIKK NR. 10 – 2005

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!