4. Historisk lønnsstatistikk 1726-2004 - Norges Bank

KAPITTEL 4 HISTORISK LØNNSSTATISTIKK 1726-2003
100000
10000
1000
1
10
100
Sjøfart Industri
FIGUR 1 Nominelle lønner for industriarbeidere og sjøfolk (matroser p˚a norske skip i utenrikstjeneste) 1726-2004 i
m˚anedsekvivalenter. Semi-logaritmisk skala.
Kilder:
Industri – Fløystad (1979), Goksøyr (1982), Minde (1982), Ramstad (1984), Grytten (1992), Hodne, Grytten og Alme (1995), Grytten og
Minde (1998), Wedervangarkivet, mappe W046, W047, W048, W080, W245, W249 og W284, NOS X 178 (1949), NOS XII 245 (1969),
http://www.ssb.no/histstat/tabeller/10-10-3t.txt, http://www.ssb.no/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html og tilsendt data fra Statistisk sentralbyr˚a.
Skipsfart – Akstun (1960), NOS, Statistisk ˚arbok, 1918-1940, Wedervangarkivet, W043 og W044, http://www.ssb.no/histstat/tabeller/10-10-11.txt og
tilsendt data fra Statistisk sentralbyr˚a.
20 1975 1950 1925 190 1875 1850 1825 180 175 1750 1725
4.7 Deflator
For ˚a beregne relevante reallønnsserier av de nominelle seriene, er vi behov av en troverdig deflator.
En slik finner vi i et tidligere arbeid utført som en del av Norges Banks prosjekt om monetær historie.
Der ble det nemlig beregnnet en kontinuerlig konsumprisindeks (kpi) for Norge tilbake til 1516 og frem
til og med 2003. (Grytten 20004a). Fra 1666 gir indeksen ˚arlige tall for utviklingen i prisene p˚a en
rekke konsumvarer. I løpet av siste halvdel av 1700-tallet øker prisindeksens validitet og reliabilitet. Fra
1819-1830 er 29 produkter fra ˚atte forskjellige varegrupper tatt med, for 1830-1871 er det tatt med 47
produkter fra ni varegrupper. Deretter opererer indeksen med 55 produkter fra ti varegrupper frem til
1900. Denne sist nevnte delen av indeksen er opprinnelig konstruert for Oslo av Jan Ramstad. (Ramstad
1982). Viktigste kilde for prisindeksen frem til 1900 er Wedervangarkivet, foruten kilder fra Statsarkivet
i Bergen og Bergen byarkiv før 1819.
Antallet produkter er økende gjennom Kristiania Statistiske Kontors levekostnadsindeks for Oslo,
som vi benytter fra 1900 og frem til 1916 og Sosialdepartmentets levekostnadsindeks for flere store
norske byer 1916-1919. Fra 1919 f˚ar vi en god landsdekkende levekostnadsindeks. Den bygger p˚a flere
hundre produkter, varer og tjenester, kontruert av Statistisk sentralbyr˚a. I 1959 ble denne byttet ut med
72 NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37