Norsk Sokkel nr.3 - 2009 - Oljedirektoratet

34 35
DEt GåtEFullE kuLLet E
Jon Arne Øverland og Terje Solbakk,
geologer i Oljedirektoratet
Kvæfjordkullet er et særegent
algekull med svært
høyt innhold av hydrokarboner.
I årene fra 1870 til
1940 ble det funnet stykker
av kullet flere steder langs
norskekysten. Hvor kullet
stammer fra er ikke avslørt,
men det ble tidlig lansert
at det kan ha sitt opphav i
bergarter utenfor kysten.
Morten Drejer fra Fræna i Møre og Romsdal fant
som guttunge denne Kvæfjordkullblokken. Han
minnes ennå hvor tungt det var å bære den hjem.
(Foto: Inge Bryhni)
n gang i slutten av 1860-årene
sendte sogneprest Jespersen
fra Kvæfjord i Troms en prøve
av ”formodede forstenede
Levninger af Hval” til professor
Theodor Kjerulf ved Universitetet i
Christiania. Kjerulf så straks at dette ikke
var deler av et hvalfossil, men derimot
kull.
I håp om at kullet kunne stamme
fra et kullag på Hinnøya, ba Kjerulf sognepresten
om å sende mer materiale.
To prøver med tilsvarende type kull
befant seg allerede i Mineralkabinettet.
Et ganske lite stykke (én tomme)
”Kul fra Finnmarken, fundet av en
Fin paa Fjeldene” og et stykke med
påskrift ”bernstenagtigt (ravaktig)
Mineral, fundert i Stranden ved Kysten
af Nordmøre”. Også på Trondhjem
Museum var det et lignende stykke kull
med påskrift ”Asfalt fra Øst-Finmarken”.
Ukjent type
Kjerulf undersøkte kullprøven fra
Kvæfjord og sammenlignet det med
andre typer kull, særlig med kullet som
i 1867 ble oppdaget på Andøya. Ingen
av de andre analyserte kulltypene
samsvarte helt med Kvæfjordkullet:
”Denne Substants synes ikke at ligne
noget andet almindelig kjendt Kul i alle
Egenskaber.”
Den 11. februar 1870 holdt
Kjerulf foredrag om Kvæfjordkullet i
Videnskabs-Selskapet, og i 1871 ble
foredraget publisert. Interessen for
Kvæfjordkullet ble vakt, og den varte i
alle fall fram til 1940. I alt har vi, i ulike
publikasjoner, sporet opp beskrivelser
av 14 funn av Kvæfjord-kull.
Førstekonservator Inge Bryhni har
bidratt med opplysninger om ytterligere
ett funn av Kvæfjord-kull. Dette
funnet ble gjort av Morten Drejer på
Torsnes i Fræna kommune. Morten
Drejer har vært så vennlig å gi oss et
stykke av kullet til analyseformål.
De aller fleste funn er gjort ved
kysten (se kart på neste side), i eller nær
strandsonen. For de funnene hvor det
er oppgitt høyde over havet, ligger
disse alltid under marin grense, som er
det høyeste havnivå etter siste istid. Et
flertall av funnene er gjort på steder
som utelukker at kullstykkene kan stamme
fra skipstrafikk: i torvmyrer, i åkre og
i en gammel strandvoll.
Anerkjent geolog
Geologen Gunnar Horn arbeidet
primært med kullforekomstene på
Svalbard, men var samtidig også interessert
i de løse kullfragmentene funnet
langs kysten av Norge. Den 2. mai 1929
holdt Horn et foredrag om kullet på
Svalbard i Norsk Geologisk Forening.
I foredraget omtaler Horn også ”våre
såkalte Kvæfjordkul.” I 1931 publiserte
han en oversikt over funnene, med analyser
av noen av kullfragmentene. Horns
notater viser at han også etter publiseringen
av denne artikkelen registrerte
nye opplysninger om funn av kull langs
kysten.
Horn fastslo at Kvæfjordkullet var
et bogheadkull (se egen sak), mikroskopering
avslørte at kullet består av gule,
rundaktige bitumenlegemer (tunge
petroleumsfraksjoner) i en mørkere
grunnmasse. Prøver av Kvæfjord-kull
som ble analysert av Horn og andre
geologer, ga også et ekstremt høyt innhold
av hydrokarboner. For flere av prøvene
var innholdet av flyktige bestanddeler
over 90 prosent.
Destillasjonsforsøk utført av
Horn viste at nær 80 prosent av
Kvæfjordkullet ble omdannet til lettflytende,
gulbrun tjæreolje. Han skriver at
dette sannsynligvis må være det høyeste
kjente utbyttet av tjæreolje fra kull.
Og han kommenterer videre, sikkert
med tanke på de norske olje-fra-kull forsøkene
(se Øverland 2006), at det er synd
at dette verdifulle kullet kun forekommer
som små løse fragmenter.
Det ble ikke gjort noen forsøk
på å identifisere og aldersbestemme
algeartene i Kvæfjordkullet. I to av kullfragmentene
er det imidlertid funnet
bladrester fra trær som ble tolket til at
kullet var av juraalder.
Opprinnelse
Spørsmålet som opptok geologene
var: Hvor kom Kvæfjordkullet fra? At
Kvæfjordkullet fløt i sjøvann åpnet for
at kullet kunne være langtransportert
av havstrømmer, på lik linje med drivved
og pimpstein som ble funnet langs
strendene. Det nærmeste stedet hvor
bogheadkull ble brutt var i Skottland.
Etter forespørsel fra Horn bekreftet
Geological Survey of Great Britain
at Kvæfjordkullet var ulikt kullene i
de skotske bogheadforekomstene.
Geologen Gunnar Holmsen mente
at Kvæfjord-kull ”ved sin ringe askemængde
skiller seg fra egentlig kul og
Fargelagt elektronmikroskopbilde som viser et bruddstykke
av Kvæfjord-kull, forstørret ~2000x. Kullet lot seg
ikke behandle med standard prepareringsprosedyrer
hos Oljedirektoratet for å få fram algemateriale. Grønn
farge viser ferskvannsalgen Tasmanites sp, riktignok
en usikker tolkning, blå fossiler er ferskvannsalgen
Botryococcus. Rød bakgrunn er uidentifiserbart algemateriale.
Foto og identifisering er gjort av Robert
Williams i Oljedirektoratet.
a