Bibliotekaren - Bibliotekarforbundet

More documents

Recommendations

Info

... spaltelangs ... vedtekter legger til grunn at organisasjonen er partipolitisk uavhengig. LO med sin tradisjonelle partitilknytning er derfor ikke et aktuelt alternativ. Samtidig er den tariff- og inntektspolitiske uenigheten så markant at dette uansett er vanskelig å forene med NSFs interessepolitikk. Samarbeid med YS er også å anse som uaktuelt, da dette alternativet er utprøvd gjennom prosessen AF/YS. ... Akademikerne er heller ikke et reellt alternativ da deres vedtekter hindrer NSF og andre høgskolegrupper innpass på grunn av utdanningslengde.» Dermed var argumentasjonen lagt for å etablere en helt ny hovedorganisasjon sammen med lærerne og politifolket. Hvorvidt andre høgskolegrupper er aktuelle for denne hovedsammenslutningen, heter det i sakspapiret til NSF-landsmøtet om medlemskapsforhold i den nye sammenslutningen at følgende kan være aktuelle: «Organisasjoner og sammenslutninger av organisasjoner for høgskole-/universitetsutdannende med felles bransjetilhørighet og hvor det ikke finnes naturlig medlemskapstilhørighet i noen av hovedorganisasjonens medlemsorganisasjoner.» En av frustrasjonene med AF har vært at det sentrale apparatet har vært for stort og dyrt. Om den nye heter det: «Det tilstrebes et sekretariat som ikke er større enn nødvendig for å ivareta NHs (NH = Ny hovedorganisasjon, red.anm.) oppgaver. Det legges vekt på prosjektsamarbeid mellom medlemsorganisasjonenes sekretariater innenfor aktuelle områder. Ressurser og kompetanse fra de enkelte medlemsforeninger/ forbund forutsettes brukt.» ... spaltelangs ... En kvinne og fem lønnstrinn Tekst & foto: Erling Bergan, Redaktør De lokale forhandlingene har gått sin gang i høst. BFs tillitsvalgte har jobbet hardt og nedlagt mange timer i arbeidet med å få opp bibliotekarenes lønn. Og de har oppnådd en rekke gode resultater. Selvfølgelig er det også krav som ikke har blitt innfridd. Det skulle bare mangle om ikke det skjedde. Men erfarne forhandlere melder om nok en runde med lokale forhandlinger, der BFs tillitsvalgte mange steder har gitt våre medlemmer mer av lønnstrinnene som lå på bordet enn pro rata skulle tilsi. Bibliotekaren sitter ikke med noen oversikt eller statistikk ennå, BF-sekretariatet har ennå ikke samlet noen statistikk som viser hele bildet. Men vi har sett en del eksempler på resultater det absolutt går an å være bekjente av. Ett av disse stedene er Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vi snakket med lokallagssleder Anne Sagen og tillitsvalgt Ingrid Dræge dagen etter at de lokale forhandlingene var overstått. Begge to jobber på Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, og begge var involvert i årets lokale runde. Vi ber dem begynne med begynnelsen, hvilke krav de hadde levert inn på BF-medlemmene i fylkeskommunen. - Vi fremmet krav på fylkesbiblioteksjefen og to distriktsbibliotekarer. Denne gangen hadde vi dessverre ikke fått inn krav fra bibliotekarene i de videregående skolene. - Hvor lå fylkesbiblioteksjefen i lønnshierarkiet? - Hun hadde lønnstrinn 44 før disse forhandlingene. Kravet var på l.tr. 47-50. Det var slett ikke urimelig. Hun var dårligst plassert av landets fylkesbiblioteksjefer. Og hun har kommet dårlig ut sammenlignet med andre fylkeskommunale institusjonslederne i Sogn og Fjordane. For eksempel lå fylkesarkivaren i lønnstrinn 49 og fylkesgallerilederen i lønnstrinn 50, forteller Ingrid Dræge. Det var hun som førte forhandlingene for fylkebiblioteksjefen. - Hva svarte arbeidsgiver på dette? - Fylkeskommunen kom med et tilbud på lønnstrinn 47. - Var dere fornøyd med det? - Det var et steg i riktig retning. Men det var ikke et langt nok steg. - Så da ble det forhandlinger? - Ja. Da fikk vi brukt alle de gode argumentene vi hadde forberedt oss på. Vi fikk underveis vite at fylkesarkivaren hadde fått tilbud om høyere lønnstrinn, slik at avstanden mellom han og fylkesbiblioteksjefen igjen ble større. Det forsterket argumentene våre enda mer. - Hvordan reagerte arbeidsgiver på det dere sa? Side 6 Bibliotekaren - 11/2000
- De ga uttrykk for at de skjønte problemstillinga. De sa at de tenkt de samme tankene selv, og at de hadde ment å vise det gjennom åpningstilbudet på lønnstrinn 47. Men vi mente altså at dette ikke var godt nok og fikk lagt fram det meste av det vi mente var viktig. Vi følte at vi ble lyttet til. Så var det å gå på gangen igjen og vente på et eventuelt nytt tilbud. Det kom i form av lønnstrinn 49. Og det aksepterte vi selvfølgelig. For det var et resultat vi måtte si oss fornøyd med. Fem lønnstrinn på én forhandlingsrunde er ikke hverdagskost, selv om BF har opplevd en del slike resultat etter hvert. - Så dere bukket og takket arbeidsgiver? - Det gjelder å holde en nøktern maske. Vi prøvde ikke å smile. Vi vet at vi ikke må se for fornøyd ut. Ellers kan arbeidsgiver sitte igjen med følelsen av at de har gitt for mye, og vi står svakere ved neste korsvei. Dette er en del av spillet. - Hvilke argumenter tror dere betød mest? - Det er ikke godt å si. Et argument som var viktig, men som likevel ikke slo helt inn, var sammenligningen av fylkesbibliotekssjefen med fylkesarkivaren. Arbeidsgiver så skjevheten og hevet lønna til fylkesbiblioteksjefen. Men de hevet altså lønna til fylkesarkivaren i samme forhandlingsrunde, så forskjellen ble opprettholdt. De vurderer åpenbart fylkesarkivaren høyt. Men vi la vekt på at det svært gode arbeidet som gjøres på fylkesbiblioteket under ledelse av Solveig Bjordal, og at dette må verdsettes høyt. Det spilte nok en viktig rolle at vi var troverdige og overbevisende når vi argumenterte for våre egen sjef, sier Ingrid Dræge. - Så var det distriktsbibliotekarene. - De to som fremmet krav hadde lønnstrinn 35 fra før. Distriktsbibliotekarer som lå høyere enn lønnstrinn 33 fikk ikke noe i årets sentrale tariffoppgjør. Derfor ble det fremmet krav på lønnstrinn 39 fra dem, forteller Anne Sagen. Det var hun som forhandlet for distriktsbibliotekarene. - Hvordan svarte arbeidsgiver på disse kravene? - Fylkeskommunens åpningstilbud var på 0 lønnstrinn! Da var det jeg måtte inn og debutere som BF-forhandler! - Hva skjedde da du kom inn? Bibliotekaren - 11/2000 De forhandla sjefen opp fem lønnstrinn: Tillitsvalgte Ingrid Dræge og Anne Sagen flankerer fylkesbiblioteksjef Solveig Bjordal. - Først ville de vite hva en distriktsbibliotekar gjorde, hva som skilte en distriktsbibliotekar fra en bibliotekar. De trodde faktisk at de hadde ansatt ”vanlige” bibliotekarer på fylkesbiblioteket, noe de ikke har. Jeg forklarte den viktige rollen som 4 ... spaltelangs ... Om framdriften i etablering av ny hovedorganisasjon heter det: «For å komme i inngrep med hovedtariffoppgjøret 2002, er det en erklært målsetting at en ny hovedorganisasjon er operativ og funksjonsdyktig fra 01.01.2002. Videre arbeid organiseres i et felles organisasjonsprosjekt med en styringsgruppe. Stiftelseskongressen avholdes i løpet av høsten 2001.» Det var åpenbart at Norsk Sykepleierforbunds ledelse hadde medlemmene med seg på initiativet som var tatt med lærerne og politifolket. Det var dermed ingen overraskelse at landsmøtet fattet følgende vedtak: ”Landsmøtet gir sin tilslutning til at Norsk Sykepleierforbund går inn i et videre samarbeid med Lærerforbundet, Norsk Lærerlag og Politiets Fellesforbund med sikte på å danne en ny hovedorganisasjon basert på den framlagte skissen og med målsetting å etablere den nye hovedorganisasjon med virkning fra 01.01.2002.” Saken sluttbehandles under Landsmøtet i november 2001. Den nye hovedorganisasjonen vil ha litt over 190.000 medlemmer i utgangspunktet, med de to lærerorganisasjonene, sykepleierne og politiet. Det er Norsk Lærerlag som er størst, med 85.571 medlemmer pr. 1. januar 2000. Norsk Sykepleierforbund har 57.261 medlemmer, Lærerforbundet har 38.165 medlemmer og Politiets Fellesforbund har 9.934 medlemmer. AV det totale medlemstallet forhandler 94.266 på statlig sektor, 59.065 på kommunal sektor, 8.644 på privat sektor, 10.909 er studenter og 18.047 er pensjonister. Vi har ikke kjønnsfordelinga i Politiets Fellesforbund, men det blir uansett kvinneflertall i den nye hovedorganisasjonen, med over 138.000 kvinnelige sykepleiere og lærere. ... spaltelangs ... Side 7
Page 1 and 2: Bibliotekaren Tidsskrift for Biblio
Page 3 and 4: Levering av stoff Artikler, annonse
Page 5: fem bibliotekarer på fylkesbibliot
Page 9 and 10: Hva skjer med forsikringene våre?
Page 11 and 12: diskusjonen var det flere som var i
Page 13 and 14: Nordisk konferanse om brukerundervi
Page 15 and 16: gjennom lokalet. Det var ansatte ve
Page 17 and 18: Nytt liv i LISA 10 Har du hørt sis
Page 19 and 20: Heftige temaer på fjernlånskonfer
Page 21 and 22: LIBRIS fungerer slik at en får opp
Page 23 and 24: Møt fremtidens informasjonssamfunn
Page 25 and 26: være buffer i forholdene: arkitekt
Page 27 and 28: Ord og uttrykk i arbeidslivet Det e
Page 29 and 30: Nysjerrige nordmenn besøker biblio
Page 31 and 32: Tid Sted Arrangement Arrangør Nove
Page 33 and 34: Bibliotekaren - 11/2000 BIBLIOTEKAR
Page 35 and 36: Bibliotekarforbundets styre Leder S

Bibliotekaren - Bibliotekarforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?