Broen 2005-5.pdf - Den katolske kirke

Verdensungdomsdagene
Bokomtaler
Hans Fredrik Dahl:
Kalt til stillhet.
Min bror Dom Filip.
Solum Forlag 2005
I januar 1958 reiste den 22-årige
norske latinerstudenten Jacob Dahl
plutselig og uten foreldrenes viten
og vilje fra sitt hjem i Oslo til karteuserklosteret
i Sélignac i Jura-fjellene
i Frankrike. Det lå adskillig
dramatikk bak avreisen. Fortvilte
foreldre – særlig moren - og standhaftige
katolske skriftefedre og
samtalepartnere i Oslo, patrene Finn
Thorn og Hallvard Rieber-Mohn,
hadde satt seg kraftig i mot den unge
studentens uttrykte og aktive ønske
om å bli kontemplativ munk. Han
hadde konvertert to år tidligere, men
hans samtalepartnere i Oslo synes
ikke den voldsomme interessen for
munkelivet var vel gjennomtenkt.
Jac, som han ble kalt, forsøkte lenge
å tilpasse seg forventningene, men
plutselig orket han ikke mer og reiste.
Klosteret mente han var moden til
å bli karteusernovise, og han mente
det selv. Siden har han, under navnet
Dom Filip, vært karteusermunk, og
etter hvert prest, - det meste av tiden
i Sélignac, de siste årene i et karteuserkloster
i Vermont, USA.
Historikeren og medieviteren Hans
Fredrik Dahl har gitt oss fortellingen
om broren Jacs religiøse utvikling
i en særegen, spennende og innsiktsfull
bok om en ung, borgerlig
vestkantgutt fra 1950-årenes Oslo
som valgte annerledes: Et liv i stillhet,
kontemplasjon og hengivelse til
Gud. Han har fulgt broren gjennom
et langt liv gjennom regelmessige
besøk og jevn korrespondanse, dog
sterkt begrenset av strenge restriksjoner
for hvor mye Jac/Filip fikk
lov til å kommunisere med familien.
Fortellingen gir inntrykk av religiøs
utvikling, - med hovedvekt på de
første årene, som forfatteren kjenner
best. Vi får også et levende innblikk
i familiens reaksjoner. Moren var
aktiv i det lutherske menighetsliv,
noe som kanskje gjorde det vanskeligere
å akseptere at eldstesønnen
ble katolsk munk og prest. Både
hun og familien forsonet seg med
Jacs skjebnevalg, var stolte av ham
som munk og lærd prest. Broren er
åpenbart fascinert av hans skjebne,
og åpen for dens implikasjon, selv
om han, som sosialistisk aktivist fra
slutten av 1950-årene, valgt en annen
idealisme.
Dom Filip har inspirert sin bror til å
forsøke å forstå klosterkallet og klosterlivet.
Umiddelbar reaksjon var nok
det meningsløse i å ofre alt forfatteren
syntes viktig i livet for å leve nær
Gud. Men med boken har den modne
yngstebror hatt 50 år å tenke på hva
storebror valgte og hvorfor. Denne
dypere forståelsen av klosterlivets
mening og av klostertradisjonen
formidler han nå.
Ved slutten av hvert kapittel er
skriftstykker av Dom Filip. Et par
skolestiler (folkeskole, gymnas) illustrerer
en utvikling. En oversatt
tekst der kirkefaderen Hieronymus
forsøker å overtale en nær venn til
å gjøre løsrive seg fra familiebånd
for å tjene Kristus, Jacs valg. Tekster
om klosterlivets utvikling, om ’Kristi
Efterfølgelse’ og apostelen Johannes
utdyper forståelsen av Dom Filips.
De gir boken dybde som kontemplasjon
over meningen med livslangt
klosterliv.
Boken er medrivende, vanskelig å
legge fra seg. Men til slutt savnes den
kontemplatives refleksjoner etter
et nesten 50 år i bønn og forsakelse.
Beskrivelsen av de siste årene, sykdom
omtales, konflikter i klosteret
i Vermont, nedleggelse i Sélignac,
etterlater hos meg en usikkerhet om
den indre avklaring hos Jac etter et
liv i veksling mellom fellesskap og
ensomhet i Guds tjeneste. En tristhet.
Er den tilsiktet?
Boken er en åpen og varm beskrivelse
av brorens vei. Men jeg sporer
en lengsel etter barndommen og
ungdommens uskyld hos Hans Fredrik
Dahl, en annerledes verden den
gang i 1940- og 50-årenes Oslo vest
hvor mor og far sang ved pianoet og
verdenskrigens utrygghet ble nøytralisert
av nærhet og indre fellesskap i
familien. Hvordan ble livet annerledes
enn de drømte om?
Magne M. Haug
Per Bjørn Halvorsen OP
Kjell Arild Pollestad (red.):
Kjenn din verdighet
Forlaget Press 2005
Det har vært en glede å lese pater
Per Bjørn Halvorsens nye samling
med prekener, “Kjenn din verdighet”.
Samlingen som består av 46
prekener, dekker et utvalg av søndagsprekener
og prekener til enkelte
andre anledninger. De vandrer langs
de fire evangeliene i deres bibelske
rekkefølge.
I sine prekener viser pateren en god
og sikker kjennskap til Den hellige
Skrift og til våre gamle fedre. Prekenes
nærhet til Skriften gir dem
en tidløshet i innholdet. Hvor det er
nødvendig trekkes aktuelle problemstillinger
inn i dem, men som oftest
er så nært knyttet vår tro at de med
gevinst kan leses også i mange år
fremover. En del av dagens aktuelle
diskusjoner, som f.eks. om forståelsen
av ekteskapet, vil finne Kirkens
tanke og lære gjengitt om det. Også
filosofiske strømninger møtes og settes
i riktig forhold til troen, som f.eks.
når pateren tar opp materialismen.
2 BROEN 5 - 2005