Brosjyre smittevern.pdf - Helsetjenesten for geit - Tine

More documents

Recommendations

Info

8 Kontakt alltid KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import tlf: 22 09 23 00 eller www.animalia.no) dersom du vurderer å importere dyr. Import av dyr (smittsomme sjukdommer) For å beskytte norsk dyrehelse best mulig krever organisasjonene i husdyrnæringa (slakterier, meierier, avls-organisasjoner, forsikring, forleverandører) at helsestatus til importerte dyr dokumenteres utover kravene i Mattilsynets forskrifter om innførsel av levende dyr. KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) er husdyrnæringas enhet for veiledning i importspørsmål. Import av levende dyr medfører alltid risiko for innslep av uønsket smittestoff til Norge, og bør i størst mulig grad unngås. Sjukdommer som mædi og paratuberkulose er eksempler på sjukdommer som har blitt introdusert ved import, og som har kostet Norge dyrt. Du beskytter geitene mot smittsomme sjukdommer ved å: • kjøpe inn dyr fra færrest mulig besetninger. • kun ta inn dyr med kjent smittestatus i besetningen. Krev helseattest som i tillegg til enkeltdyra også beskriver selgerbesetningens helsestatus. • holde innkjøpte dyr isolert fra andre dyr i besetningen i minst 3 – 4 uker. Observer dyra nøye i denne perioden og kontakt veterinær dersom du oppdager symptomer du ikke kjenner i din egen flokk. • kun slippe besetningen din sammen med besetninger som har like god helsestatus som din. • ha gode nok rutiner for parasittbehandling ved introduksjon av nye dyr i besetningen. • sørge for at personer som skal inn i driftsbygningen bruker overtrekkstøy og –sko. • kreve at utstyr som bringes inn i besetningen er rent. • importere avlsmateriale i form av sæd eller embryo fremfor import av levende dyr. • følge husdyrnæringas tilleggskrav dersom det importeres levende dyr. Kontakt KOORIMP. • vente i minst 48 timer* fra du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold til du oppsøker norsk dyrehold. *72 timer om du har vært i land med munn- og klauvsjuke
Viktige smitteforebyggende tiltak Forskrift om velferd for småfe setter krav om at det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Det er nødvendig å forbedre smittevernet i mange geitebesetninger. Hva er så viktigst å passe på? For å svare på det må en vurdere hvor risikoen er størst. En prioritering kan være: • Livdyrkontakt / livdyrhandel • Interne driftsrutiner • Fellesbeiter • Persontrafikk Ofte finnes årsakene til flytting av smittestoff her. For et best mulig smittevern må alle punkt gjennomføres. Det er allikevel viktig å være klar over at sjøl mindre tiltak vil bidra til å redusere smittepresset. Innkjøp av dyr er alltid en risiko Risikoen kan reduseres ved å: • Alltid kreve helseattest med god dokumentasjon ved kjøp av dyr. • Kjøpe kortreist Hensiktsmessig smittebeskyttelse oppnås best ved å etablere en smittesluse. Generelt er de viktigste smitteforebyggende tiltak: • å ha god kontroll ved innkjøp av livdyr • å unngå fellesbeite med dyr fra besetninger med ukjent helsestatus • å ha en godt fungerende smittesperre • å hindre uvedkommende adgang til bygninger/husdyrrom • å sørge for at personer som skal inn i husdyrrom bruker smitteslusa og overtrekk/sko. • å ha gode rutiner for regelmessig og grundig rengjøring • å ha en god generell hygiene i flokken • å unngå stor dyretetthet • å ha tilfredsstillende adskillelse mellom geit og kje. Kje bør oppdrettes i egen avdeling etter å ha fått råmelk. Det må ikke fores med tankmelk. Hva er viktig å passe på? • Kjøp livdyr fra besetninger som har gode smittesperrer mellom kje og geit. Amming er en smitterisiko. • Unngå import • Unngå å kjøpe fra besetninger som nylig har importert Besetninger som er sammen på fellesstøl/fellesbeite bør ha dokumentert samme helseatatus og gjennomføre de samme smittebeskytelsesrutiner hele året. Veterinær og rådgiver kan bistå i utarbeidelse av en smittevernplan. Persontrafikk Personer som ikke til daglig arbeider på gården, veterinærer, rådgivere, melke- og dyrebilsjåfører, turister, naboer, bønder, barn og andre besøkende inkl hunder og katter, representerer risiko for introduksjon av smittestoff. Deltagere i prosjekt Friskere Geiter skal ha etablert smittesluser og gode smittevernrutiner i forbindelse med saneringen. Slike smittevernrutiner må være et selvsagt prinsipp i den framtidige driften av en sanert besetning. Det er produsenten som er smittevernsjef for egen flokk. Hun/han bestemmer hvor godt smittevernet skal fungere til enhver tid. 9
Page 1 and 2: Helsetjenesten for geit Beskytt dyr
Page 3 and 4: Smitte mellom norske besetninger Og
Page 6 and 7: 6 Sjukdommen finnes utbredt hos gei
Page 10 and 11: 10 Smittesluser Kryssende trafikk i
Page 12: http://geithelse.tine.no 12 Helsetj

Brosjyre smittevern.pdf - Helsetjenesten for geit - Tine

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?