SLUTTRAPPORT
SLUTTRAPPORT
SLUTTRAPPORT
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
STYRINGSGRUPPE<br />
Knut S.Heier<br />
(NGU 1987-94)<br />
Arne Bjørlykke<br />
(NGU 1994-96)<br />
Ole Sivert Hembre<br />
(NTFK 1987-96)<br />
Gleny Foslie<br />
(STFK 1987-.. -96)<br />
Rolv Dahl<br />
(STFK 1992-94)<br />
Arve Haugen<br />
(Grong Gruber 1987-96)<br />
Kolbjørn Lillevestre<br />
(NTFK 1987-94)<br />
Torbjørn Østerås<br />
(Grong komm. 1994-96)<br />
Rolf T.Ottesen<br />
(Trondheim komm. 1994-96)<br />
Bjørn Bølviken<br />
(NGU 1987-94)<br />
Brian A.Sturt<br />
(NGU 1987-96)<br />
Henrik Håbrekke<br />
(NGU 1987-96)<br />
Bjørn A.Follestad<br />
(NGU 1987-96)<br />
Rognvald Boyd<br />
(programleder NGU 1987-89)<br />
Helge Hugdahl<br />
(programleder NGU 1990-96)<br />
S LUTTRAPPORT<br />
Første fase omfatter forprosjektet (1985-87), samt hovedaktiviteten fram til 1989/90. På dette tidspunkt<br />
fant man en gullforekomst i Grong kommune (Sibirien), som medførte at en økende andel av<br />
ressursene ble styrt inn mot objektrettede undersøkelser. I 1993/94 kom signalene fra Norsulfid AS<br />
som førte til den sterke satsingen i Grongfeltet.<br />
Det påpekes at fase 3 opprinnelig ikke var planlagt, men kom som et tillegg til de målsettinger som<br />
ble fastsatt i fylkesplanen 1984/87.<br />
ORGANISASJON OG STYRING<br />
Som det fremgår av fylkesplanens målsettinger hadde administrasjonen i Nord-Trøndelag allerede i<br />
1984 en klar oppfatning av hensikten med geologiprogrammet. Det ble derfor etablert en styringsgruppe<br />
med sterk representasjon fra Nord-Trøndelag, bestående av NGUs ledelse, fylkesgeologene i<br />
hvert av Trøndelagsfylkene samt ytterligere 2 representanter fra N-Trøndelag (adm. samt bergverksnæring).<br />
Denne styringsstruktur er opprettholdt gjennom hele programperioden, og i tillegg til 2-4 årlige møter<br />
har det vært et løpende samarbeid mellom fylkesgeologene og programadministrasjonen. Det er<br />
derfor grunnlag for å hevde at programmet har hatt en sterk brukerstyring, og at de veivalg som er<br />
gjort under veis i betydelig grad er motivert av uttalte behov innenfor det berørte næringsliv og offentlig<br />
forvaltning i programområdet.<br />
KOSTNADER OG FINANSIERING<br />
Programmets start defineres ved den første øremerkede bevilgning fra Næringsdepartementet, som<br />
kom i 1987. Programmet ble imidlertid i realiteten startet allerede i 1984, da fylkeskommunene gikk<br />
inn med tilskudd for å gjennomføre et forprosjekt (fase 0).<br />
Nedenfor er gitt en sammenstilling av programmets budsjetter i nevnte periode, fordelt på finansieringskilder.<br />
Generelt utgjør lønnskostnadene omlag 60% av budsjettet, og disse er i hovedsak dekket<br />
av NGU. Programrelaterte lønns- og driftskostnader hos de respektive fylkeskommuner er ikke inkludert<br />
i oppsettet.<br />
Som det vil fremgå hadde man størst aktivitet i 1990-94, med et årlig prosjektvolum på 12-14 mill.<br />
kroner.<br />
Mill. 96-kroner<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
NGU Departementet N-TFK S-TFK Andre off. midler Industri<br />
1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996<br />
7