LKG-brosjyre rettet NY

Leppe
Kjeve
Ganespalte
Informasjonsbrosjyre om LKG

Stikktittel

Vi i Leppe-Ganespalteforeningen
GRATULERER
med den nyfødte
Dere har fått et lite barn med en spalte. Det betyr at
dere - og barnet - må gjennom «innledende runder»
før hverdagen blir som for andre småbarnsfamilier.
Barseltiden, som normalt skal preges av harmoni, ro og
hygge, blir kanskje ikke helt som forventet. Å mate et barn
med spalte er nødvendigvis ikke lett og kan føre til stress
både for mor, far og barn.
Et barn med spalte har akkurat samme behov som andre
barn. En god selvfølelse, følelse av tilhørighet og vissheten
om at det er elsket, er avgjørende for et barns utvikling.
I Norge er vi så heldige at vi har spalteteam i verdenstoppen.
Resultatene av behandlingen er gode og vitenskapelig
dokumentert. Leppe-Ganespalteforeningen har laget denne
informasjonsbrosjyren i samarbeid med spalteteamene i Oslo
og Bergen for å gi dere som foreldre kunnskap om barnet
deres. Trygge foreldre gir trygge barn.
Lykke til!
Leppe-Ganespalteforeningen
ble stiftet 11. juni 1988. Vi er
en interesseorganisasjon for
barn, ungdom og voksne født
med leppe-kjeve-ganespalte
(LKG). Alle med interesse for
foreningen kan være medlem.
Vi ønsker å gi informasjon til
foreldre, fødeklinikker, barselavdelinger,
helsestasjoner,
sykehus, barnehager og skoler.
Foreningen arbeider for å bedre
de økonomiske, praktiske og
behandlingsmessige forhold
ved det å være født med LKG.
Hvert fylke er representert
med minst én likemann/fylkeskontakt
som er eller har vært
i samme situasjon som dere.
Vi håper at våre erfaringer kan
gjøre den første tiden noe
enklere. Ikke vær redd for å ta
kontakt om du har spørsmål.
3

Kjære foreldre
Når et barn blir født med leppekjeve-ganespalte
(LKG), er dette
vanligvis noe foreldrene er helt
uforberedt på. Mange har knapt hørt
om LKG, og de færreste har noen gang
sett et barn med en spalte. LKG er imidlertid
en av de vanligste misdannelsene
vi kjenner. Det fødes ca. 100-120 barn
i Norge hvert år med en form for spalte.
Her i landet er behandlingen av LKG
sentralisert til to spaltesentra, ett i Oslo
og ett i Bergen. Begge disse har lang
tradisjon i behandling av barn med
spalter. Hos oss vil du møte mange
spesialister på ulike områder i tiden
som kommer.
I spalteteamene har vi satt oss som mål
at vi som fagpersoner har ansvar for at
barnet kommer til riktig spesialist til
riktig tid. Barnet innkalles derfor til
4
rutineundersøkelser hos oss og vil om
nødvendig bli henvist til andre fagpersoner.
Dette medfører at foreldrene
selv slipper å koordinere behandlingen.
Som forelder er også du en viktig del av
behandlingsteamet rundt barnet.
Denne brosjyren er laget for å gi svar på
noen av spørsmålene du stiller deg som
blivende eller nybakt forelder til et barn
med spalte. De største spaltene kan i dag
oppdages ved ultralydundersøkelse
i svangerskapet. Ønskes en samtale med
noen i teamene, lar dette seg ordne også
før barnet er født.
Har du flere spørsmål, er du alltid
velkommen til å kontakte oss.
Hilsen fra spalteteamene
i Oslo og Bergen
Bredtvet kompetansesenter, Oslo
Rikshospitalet
Osloteamet

Eikelund komeptansesenter, Bergen
Universitetet i Bergen, Odontologisk avdeling
Haukeland sykehus
Bergensteamet
Behandling av barn med
spalter - et teamarbeid
En spalte gjennom leppe, kjeve og/eller gane kan i varierende
grad få følger for tann- og bittforhold, ansiktsvekst, tale, hørsel
m.m. Behandling av spalter krever derfor spesialister på flere
områder. For å oppnå et best mulig resultat for den enkelte
er koordinering mellom de ulike spesialistene også viktig.
Selv om det fødes mer enn hundre barn med spalter i Norge
årlig, så kan det gå flere år mellom hver gang dette inntreffer
ved det enkelte sykehus. Dette medfører at det kan være lite
ekspertise på området ved lokale sykehus. En spalte kan i tillegg
opptre både i forskjellige typer og varierende omfang.
For at barnet skal sikres best mulig behandling, har sentralisering
og teamarbeid vært lagt til grunn for arbeidet i Norge
siden 1950-tallet. Teamet i Oslo har ansvar for behandling
og oppfølging av ca. 2/3 av alle barn som er født med spalte,
mens teamet i Bergen har ansvar for 1/3. I spalteteamene er
behandling av barn med LKG hovedoppgaven for alle involverte
fagpersoner.
5

Fakta om spalter
Barn som har spalte gjennom
leppe, kjeve og gane, har åpen
forbindelse mellom munn og
nesehule. For å forstå bakgrunnen for en
slik spalte må en gå tilbake til de første
ukene i fosterstadiet. I denne perioden
skjer utviklingen av ansiktet. Så tidlig
i svangerskapet har alle fostre spalte
gjennom leppe, kjeve og gane. Men i
2. og 3. svangerskapsmåned skjer det
en sammensmelting av ulike ansiktselementer
til det ferdige ansikt. Dersom
denne sammensmeltingsprosessen blir
forstyrret og derved stopper opp eller
i noen tilfeller ikke finner sted i det hele
tatt, blir resultatet at barnet blir født med
en spalte.
Leppespalte
Leppe-kjevespalte
Overleppen og neseregionen utvikles
allerede i 5. til 7. svangerskapsuke, og
sterkt forenklet kan en si at overleppen
og nesen dannes av tre elementer, ett
i midtlinjen, og ett på hver side. Disse
vokser mot hverandre og smelter sammen,
slik at overleppen og nesen kommer
til å danne en sammenhengende
enhet. Dersom denne prosessen ikke
forløper på normal måte, kan det bli
en ufullstendig eller helt manglende
sammenvoksning av elementene, og
resultatet blir en spalte. Størrelsen
på spalten kan variere fra et lite hakk
i det lepperøde til en spalte som går
gjennom både leppe og kjevekam.
6
Sviktende sammensmeltning kan forekomme
på én eller begge sider, og
spalten kan følgelig være enkeltsidig
eller dobbeltsidig.
Isolert ganespalte
Innvendig i munn-/neseregionen dannes
den harde og den bløte gane i løpet av
7. til 12. fosteruke, altså etter at leppen og
nesen er dannet, og lager et skille mellom
munnhulen og nesehulen. Sammenvoksningen
skjer her forfra og bakover.
Hvis denne slår feil, vil det forbli en spalte
i ganen, slik at det blir åpen forbindelse
mellom munnhule og nesehule. Også
her vil det kunne dannes en spalte av forskjellig
grad, alt etter hvor langt sammensmeltningsprosessen
er kommet før den
normale utvikling forstyrres.
Leppe-kjeve-ganespalte
LKG, ofte kalt totalspalte, er egentlig
en fellesbetegnelse på to forskjellige
misdannelser som opptrer på forskjellig
sted og til forskjellig tid i fosterutviklingen,
slik det fremgår av teksten over. Spaltene
forekommer imidlertid ofte i kombinasjon
hos samme individ, og det medfører
at barnet fødes med spalte både
gjennom leppe, kjeve og gane. Også
her kan spalten være enkeltsidig eller
dobbeltsidig. Fordi de to spaltetypene
leppe-kjevespalte og ganespalte ofte
opptrer sammen og behandlingen
følger de samme retningslinjer, er det
vanlig å omtale dem sammen som leppe-
kjeve-ganespalte (LKG), eller som leppeganespalte
(LG), som tilsvarer den engelske
betegnelsen «Cleft Lip and Palate».
Forekomst
LKG er en av de hyppigst forekommende
medfødte misdannelser overalt i verden.
I Skandinavia regner en med at ca. 2 av
1000 levendefødte barn blir født med
spalte gjennom leppe, kjeve, og/eller
gane. Det betyr at det i Norge fødes
100-120 barn hvert år med en eller
annen form for spalte.
Det finnes mange mulige kombinasjoner
av spalter, men en inndeling i tre hovedgrupper,
som beskrevet over, er mest
vanlig. Undersøkelser har vist at
omkring halvparten av alle som er født
med spalte i Norge, har en total spalte
i gjennom leppe, kjeve og gane. Ca. én
fjerdedel har spalte kun i leppe og kjeve,
og den øvrige fjerdedel har spalte kun
i ganen. Spalter på venstre side i leppe
og kjeve er mer enn dobbelt så vanlig
som høyresidige spalter.

Kjønnsforskjeller
Den mest vanlige spaltetypen blant
gutter er leppe-kjeve-ganespalte.
Det ser ut til å være omtrent dobbelt
så mange gutter som jenter i denne
gruppen, og dette gjelder både ved
enkeltsidige og ved dobbeltsidige
spalter. Isolert ganespalte forekommer
oftere blant jenter enn blant gutter.
Årsaker
Forskere har i generasjoner vært opptatt
av årsaken til LKG og prøvd å finne
forklaringer på dette. Det synspunktet
som har størst tilslutning innen medisinsk
ekspertise i dag, er at årsakene til
spaltedannelse er multifaktoriale. Med
dette menes at det skal en kombinasjon
av årsaker til for å fremkalle spalte hos
barnet. Den viktigste årsaken til spalter
synes å være arv.
Arv
Familier som har barn med leppespalte
(med eller uten ganespalte), har økt
risiko for å få barn med spalte i leppen.
De har imidlertid ikke økt sjanse for å få
barn med isolert ganespalte. Tilsvarende
er det vist at familier med barn med
ganespalte, har økt risiko for å få barn
med ganespalte, men ikke økt sjanse for
å få barn med leppespalte. Dette er blitt
tolket som tegn på forskjellig type arvelighet
for disse to spaltetypene. Når én
av foreldrene har spalte, er risikoen for
å få et barn med samme type spalte
omkring 3-4 %.
Miljø
Flere forskningsrapporter viser at morens
vitamininntak kan være av betydning for
om barnet blir født med spalte eller ikke.
Regelmessig tilskudd av B-vitaminet
folsyre er rapportert å kunne redusere
risikoen for spalte betydelig. Samtidig er
det funnet at tilskudd av store mengder
A-vitamin i pilleform kan være uheldig.
Det forskes internasjonalt med fokus
på svangerskap, arv og miljø i håp om
å kunne avklare flere årsaker til spalter.
Muligheter for forebygging
Ut fra det som er kjent i dag, kan det
virke forebyggende at kvinner som
kan bli gravide, får tilført folsyre. Det
enkleste er å spise mat som inneholder
mye folsyre. Eksempler på mat med
folsyre er bananer, appelsiner og grønnsaker
(kål, spinat og brokkoli).
Isolert ganespalte
Barn med forskjellige typer spalter
7

Mating/amming
8
Foreldre som får barn med LKG, er
naturlig nok opptatt av hvordan
barnet skal få i seg mat. Måten
barnet ammes og mates på, vil være
avhengig av spaltetype og individuelle
forskjeller hos mor og barn. De fleste
mødre til barn født med leppespalte
opplever sjelden ammeproblemer på
grunn av spalten. Noen av mødrene
har imidlertid erfart at barna får bedre
tak i brystet dersom mor sørger for å
dekke spalten med brystet.
Mødre til barn med isolert ganespalte
eller LKG møter flere hindringer. Barna
har ofte store vanskeligheter med å ta
til seg nok melk fra brystet fordi de ikke
klarer å lage vakuum og/eller å lukke
leppene rundt brystvorten. Mange
kan likevel ha glede av å få noe morsmelk
fra mors bryst og resten av måltidet
fra flaske.
Hvis ammingen blir vanskelig eller
umulig og mor ønsker at barnet skal
få morsmelk, må hun pumpe ut melken
med brystpumpe. Melken gis barnet
fra en myk flaske. Hullene i smokken
må tilpasses hvert enkelt barn.
Personen som mater barnet, klemmer
på flasken slik at barnet får i seg melken
i et passende tempo.

Selv om morsmelk er den beste næringen
for barnet, er pumpingen både tidkrevende
og slitsom. Hver og en må finne
ut av hvor mye og hvor lenge man orker
dette og ikke få dårlig samvittighet den
dagen man slutter. Morsmelktilleggene
er gode erstatninger.
Under og etter måltidene kommer ofte
noe av melken ut av nesen. Dette er helt
ufarlig og har sin naturlige forklaring.
Noen av barna kan være plaget av tørrhet
og skorpedannelser i spalteområdet
ved leppespalter. En fet krem eller
vaselin kan være til hjelp. Det er ikke
nødvendig å rense spalten i ganen.
Hjelpemidler
Fra venstre: Vanlig flaske med vanlig
smokk og skjold-smokk. Rostiflaske,
vanlig smokk og KC-smokk. Habermanflaske
med tilhørende smokk og vanlig
smokk.
Er det vanskelig å skaffe disse ved
ditt lokale apotek, kan de bestilles
ved Rikshospitalets apotek.
Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan
man skal mate et barn med spalte. Ved
å bruke litt fantasi og tålmodighet har
de fleste etablert gode vaner etter noen
dager.
Personalet på føde-/barselavdelingene
skal være behjelpelig med generelle
råd og tips om amming og pumping.
Kontakt gjerne plastisk kirurgisk avdeling
ved Rikshospitalet eller Haukeland sykehus
eller Leppe-Ganespalteforeningen
hvis du har flere spørsmål eller ønsker
individuell veiledning.
9

Språk- og taleutvikling
Språket er et av de viktigste
midler mennesker har for å
komme i kontakt med hverandre,
og for å uttrykke tanker og opplevelser.
Kontakten og samspillet mellom foreldre
og barn danner allerede i spedbarnstiden
grunnlaget for sosial og språklig
utvikling.
I barnets første uker kan en høre variasjoner
i måten å gråte på alt ettersom
barnet uttrykker forskjellige behov.
Fra to-tre måneders alder vil en kunne
legge merke til at barnet begynner å
lage andre lyder, og etter hvert varierer
disse. Barnet bruker mye av sin våkne
tid til å lytte til lyder, spesielt til stemmer.
Fra fem måneders alder kan en
merke at barnet direkte
imiterer setningsmelodi
og tonefall.
Det forstår ikke hva den voksne sier,
men denne perioden har stor betydning
for barnets følelsesmessige og sosiale
utvikling. En kan ofte høre at barnet
koser med å lage forskjellige lyder som
«mamama» og «bababa».
Lek med taleorganene, lytting og utprøving
av lyder er spesielt viktig for
barn med leppe-kjeve-ganespalte. Når
barnet lager lyder som for eksempel
«mama», vil den voksne oppfatte dette
som om barnet sier ordet mamma og
svare med glede. Dette virker igjen
stimulerende på barnet. Det er skapt
mening i lydproduksjonen.
I tiden som følger frem til ettårsalderen
vil barnet fortsette å imitere og vise
interesse for å lytte til tale og lære å
forstå meningen med det enkelte ord.
God kontakt mellom barn og voksen er
av stor betydning hele tiden. Barnet må
ikke overlesses med for mange ord og
uttrykk, det kan virke forstyrrende og
forvirrende. Den voksne bør helst snakke
om det som barnet er opptatt
av, ser på og strekker
seg mot.
Rundt ettårsalderen har mange barn en
rik lydproduksjon, og familien oppfatter
da de første ordene. De som omgås
barnet, vil skjønne hva det mener ut fra
tonefall og bevegelser. Dette virker oppmuntrende,
og de positive opplevelsene
fører barnet videre i sin tilegnelse av
flere ord, sammensetninger av ord og
etter hvert mer og mer nøyaktig uttale.
En eksplosiv utvikling foregår gjerne
fra barnet er ett og et halvt år og til firefemårsalderen.
I denne utviklingen må
en imidlertid regne med individuelle
forskjeller, og det behøver ikke være
noe galt om et barn ikke følger samme
hastighet som barn flest.
Barn som er født med LKG, vil vanligvis
lære å snakke normalt uten spesiell
trening. Noen vil trenge lengre tid for å
få til lyder som krever godt lufttrykk eller
en jevn luftstrøm i munnen, for eksempel
p, t, k, f, og s-lydene. For noen er det
vanskelig å finne frem til riktig sted
i munnen for å uttale lydene som
formes rett bak tennene i overkjeven.
Der former vi lyder som t, d, n, s og l.
Selv om barnet har fått lukket sin
ganespalte kirurgisk, vil en liten
gruppe allikevel ha problemer
med lukkefunksjonen i
ganen.

En kan da registrere at det slipper luft ut
gjennom nesen, og talen blir nasal. Noen
vil av den grunn trenge en tilleggsoperasjon
for å bedre talen.
I den første tiden vil logopedens oppgave
hovedsakelig være informasjon
og veiledning til foreldre og andre som
har den daglige omsorgen for barnet.
De vil få råd om hvordan de best kan
påvirke språk- og taleutviklingen på en
god måte. Når barnet kommer til rutineundersøkelse
hos logoped i spalteteamet,
vil en kunne vurdere om talen
utvikler seg normalt, eller om barnet
trenger hjelp til å uttale språklydene
riktig.
Når barnet er modent nok til det, kan
det være aktuelt for logopeden å sette
i gang talekorrigering, men det må
gjøres varsomt og med spesiell innsikt.
Man bør ikke mase på barn for å få dem
til å si lydene riktig. Det hjelper heller
ikke å mase på dem for å unngå den
nasale talen.
Logopedene i ganespalteteamene
følger barnets språk- og taleutvikling,
og tar kontakt med logoped eller PPT
på barnets hjemsted etter behov.
Øreproblemer
Barn som er født med ganespalte, får lettere og hyppigere ørebetennelser
enn andre barn. Disse betennelsene gir ikke nødvendigvis symptomer som
smerte og feber, men er karakterisert ved at væske hoper seg opp i mellomøret
på grunn av at utluftningen av mellomøret ikke fungerer tilfredsstillende.
Dersom denne væsken blir værende i mellomøret, vil hørselen kunne reduseres,
noe som er uheldig for en normal språkutvikling. Det er derfor viktig at barn med
ganespalte går til jevnlige kontroller hos øre-nese-halsspesialist. Denne oppfølgingen
må du som forelder ta ansvar for. Det anbefales at barnet undersøkes
hvert halvår etter at ganene er lukket. Det vil ofte være nødvendig å legge inn
ventilasjonsrør («dren») gjennom trommehinnen. Problemene med ørene er
begrenset til barneårene, og dersom kontrollen og behandlingen utføres riktig,
vil hørselen utvikle seg normalt.
11

Kirurgisk behandling
12
Tidspunktet for de forskjellige
operasjoner og den kirurgiske
teknikk som benyttes, er valgt
ut fra ønsket om å oppnå best mulig
resultat med færrest mulige komplikasjoner
og forstyrrelser av ansiktsveksten.
Vi forsøker stadig å forbedre våre behandlingsmetoder
og sammenligner
derfor våre resultater og samarbeider
med mange andre spaltesentra i verden.
Fra tid til annen foretar vi mindre
endringer i behandlingsopplegget både
når det gjelder tidspunkt for operasjoner
og kirurgiske metoder. Det finnes en
rekke forskjellige spaltetyper, og derfor
vil den totale kirurgiske behandlingen
variere fra barn til barn. Barn med mindre
spalter vil ha behov for få inngrep, mens
barn som har mer omfattende spalter, vil
trenge flere operasjoner.
Leppespalten lukkes i 3-måneders alder,
og samtidig rettes nesen opp slik at
barnets utseende normaliseres. Dersom
spalten er dobbeltsidig, må man enkelte
ganger operere én side av gangen.
Ganespalten vil bli lukket i 12 måneders
alder. Det brukes aldri noen form for
kunstig materiale da barnets eget vev
vil være tilstrekkelig.
Dersom barnet har spalte gjennom kjeven,
vil det bli utført bentransplantasjon
til kjevespalten i alderen 7-10 år,
avhengig av når tennene bryter
frem. Vi tar litt ben fra hoftekammen
ved denne operasjonen.
Målet er å gjenskape normale
tannforhold hos barnet, noe
som lykkes i de aller fleste
tilfellene i et samarbeid med
våre spesialtannleger.

Hvis barnet er født med LKG, vil det ofte
være til stede en neseskjevhet som kan
bli stadig mer markert etter som barnet
vokser. En nesekorreksjon er derfor som
oftest nødvendig.
Tidspunktet for en slik operasjon varierer
fra 10 til 15 års alder, avhengig av deformitetens
grad og hvordan barnet
og foreldrene opplever situasjonen.
Etter at ganespalten er lukket, vil de fleste
barna utvikle en god tale. Hos noen kan
talen ha et nasalt preg, og dette kan i
enkelte tilfeller gjøre det nødvendig
med en svelgoperasjon for å bedre talen.
Denne operasjonen utføres helst før
skolestart.
Hos noen barn med LKG vil veksten av
overkjeven bli redusert og føre til at
mellomansiktet blir liggende for langt
tilbake. En kirurgisk fremflytting av overkjeven
kan da bli nødvendig i 17-19 års
alderen.
Den kirurgiske behandling av barn med
spalter er individuell. Pynteoperasjoner
utføres når det er behov og vil variere fra
barn til barn. Alle operasjoner medfører
arr. Arrdannelsen kan være avhengig
av den operative teknikk, alder når operasjonen
gjennomføres og individuelle
egenskaper hos barnet. Skjemmende
arr kan korrigeres, men aldri fjernes helt.
Alle arr blir penere med tiden.
De fleste av de operasjonene som er
nevnt ovenfor, tar omtrent en time.
Komplikasjoner er meget sjeldne, og
barna tåler de operative inngrep godt.
Narkosen utføres av spesialister i barneanestesi,
og det legges stor vekt på å
skape en trygg og vennlig atmosfære
rundt behandlingen.
Vi ønsker at barna skal ha så lite smerter
som mulig etter operasjonene. Våre
sykepleiere og leger har stor erfaring
i å vurdere smertereaksjoner hos barn
og sørger for den riktige dosering av
smertestillende midler.
Dagskurs på Rikshospitalet – informasjonsmøte for foreldre
13

Tannbehandling
Barn født med LKG vil som oftest
komme hyppigere i kontakt med
tannhelsetjenesten enn vanlig.
Spesialtannlegene (kjeveortopedene)
i spalteteamene ser det som svært
betydningsfullt at det skapes et tillitsforhold
mellom barnet og tannhelsepersonalet.
Grunnlaget for dette legges
tidlig.
God munnhygiene, gode spisevaner og
fluortilskudd er viktig for alle barn og
særdeles for barn født med spalte. Ved
noen spaltetyper vil enkelte tenners stilling,
form eller kvalitet kunne gjøre det
nødvendig med ekstra omhyggelig renhold.
Barna er tjent med å bruke fluortabletter
fra 6 måneders alder. Styrken
på tablettene avhenger av barnets alder
og eventuelt naturlig forekommende
14
fluor i drikkevannet. Lokal helsestasjon
og tannlege kjenner de anbefalte doser.
Et velstelt og sunt melketannsett vil så
vidt mulig skåne barnet for ubehagelige
opplevelser hos tannlege i småbarnsalder,
og dessuten vil det legge
forholdene best mulig til rette for kjeveortopedisk
behandling (regulering)
senere. Kjeveortopeden i teamet bør
kontaktes dersom det er aktuelt å
fjerne melketenner før normal fellingstid
da dette kan vanskeliggjøre den
kjeveortopediske behandlingen.
Distrikts-skoletannlegen har ansvar for
og gir gratis tannbehandling til og med
18 år. Er ikke barnet blitt innkalt i 2-3årsalderen,
bør foreldrene selv ta kontakt
med tannlegen.
Tidspunktet for start av kjeveortopedisk
behandling varierer. Omfang og varighet
av behandlingen varierer også. Det
avgjørende er hva slags type spalte barnet
er født med, og hvordan det enkelte
barns kjever utvikler seg. Vårt prinsipp er
å konsentrere tannreguleringen så mye
som mulig i tid for å redusere belastningen
for barnet. I samråd med barnet
og foreldrene vil en behandlingsplan
for hvert enkelt barn bli laget.
Kjeveortopeden følger og registrerer
barnets tannsett og kjevenes vekst og utvikling
med jevne mellomrom fra fødsel
til voksen alder, og fungerer derfor ofte
som en koordinerende instans i teamet.
Kjeveortopeden informerer den lokale
tannlege om forholdene som gjelder for
hvert enkelt barn.
Det er ofte små avvik i melketannsettet.
Hos barn født med LKG vil de blivende
fortennene i overkjeven, som bryter frem
i 7-årsalderen, ofte være ganske skjeve
og roterte. Å rette på dette er i de fleste
tilfeller en enkel behandling og tar 3-6
måneder. Når avvikene er større, blir
behandlingen mer komplisert.
Hvis det foreligger en spalte i kjevekammen
(i noen tilfeller bare synlig på røntgenbilde),
må spalten fylles med benvev.

Denne bentransplantasjonen utføres i 7-
10-årsalderen etter individuell vurdering
hos kjeveortoped. Tenner kan deretter
bryte frem, eller nabotenner kan flyttes
inn i det nye benet ved hjelp av kjeveortopedisk
apparatur. Mangler en sidefortann,
kan nå hjørnetannen føres inn
på dennes plass, og pene tannrekker
kan oppnås uten kunstige tenner.
De aller fleste barn med spalte vil trenge
tannregulering i det blivende tannsettet.
Behandlingen påbegynnes som regel i
12-årsalderen, og fastsittende reguleringsapparat
i begge kjever er som oftest nødvendig
for å oppnå best mulig resultat.
Hos barn med leppe-kjevespalte eller
isolert ganespalte vil kjevene vokse tilnærmet
som vanlig, og behandlingen
kan følge samme prinsipper som hos
barn uten spalte. Teamene har nært
samarbeid med erfarne kjeveortopeder
i distriktene som kan foreta denne behandlingen
etter henvisning fra oss.
Hos barn som har hatt en total leppekjeve-ganespalte,
vet vi at veksten av
kjevene og tannfrembruddet i mange
tilfeller avviker så mye at barna er best
tjent med å bli behandlet av kjeveortopeden
i teamet, eventuelt i samarbeid
med lokal kjeveortoped. Behandlingen
vil bli lagt opp så effektivt som mulig for
å begrense reisene.
Etter puberteten kan noen pasienter
utvikle underbitt. Dersom tenåringen
ønsker å korrigere dette, kan det som
regel gjøres ved kirurgisk å flytte kjeven(e)
etter en ny periode med tannregulering.
Kjeveoperasjon kan først utføres etter
avsluttet vekst (17-20-årsalderen).
Alle utgifter til tannbehandling forårsaket
av spalten, blir refundert over
folketrygden etter offentlige satser.
Merete fra 3 måneder til 17 år

Bredtvet kompetansesenter
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetveien 4, 0950 OSLO
Tlf: 22 90 28 00
Faks: 22 90 28 10
e-post: bredtvet@statped.no
http://www.statped.no/bredtvet/
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0027 OSLO
Kontakttelefon for LKG:
Onsdager kl. 12.00-14.00
Tlf: 23 07 06 05
Plastisk kirurgisk avdeling
Tlf: 23 07 06 00
Faks: 23 07 06 10
Odontologisk seksjon
Tlf: 23 07 21 93
Utgitt med støtte fra Statens Helsetilsyn
Leppe-Ganespalteforeningen
Postboks 2065, 6402 MOLDE
Tlf: 91 87 01 31 m/tlf. svarer
e-post: lgs@lgs.no
http://www.lgs.no
Eikelund kompetansesenter
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Sandbrekkeveien 27, Postboks 85 Paradis, 5856 BERGEN
Tlf: 55 92 34 00
Faks: 55 91 12 39
e-post: eikelund@statped.no
http://www.statped.no/eikelund/
Haukeland sykehus
Plastikkirurgisk avdeling, 5021 BERGEN
Kontakttelefon for LKG:
Tirsdager kl. 12.00-14.00 på tlf: 55 97 35 54
Faks: 55 97 49 53
Universitetet i Bergen
Senter for leppe-kjeve-ganespalte
Odontologisk fakultet
Årstadveien 17, 5009 BERGEN
Tlf: 55 58 65 42
Faks: 55 58 64 96
Design og layout: Blanke Ark, Oslo Grafisk Produksjon: Bergersen as, Oslo