Nr 3 / 2010 Ringebu prestegjeld 66. årgang - Ringebu Stavkirke

More documents

Recommendations

Info

Intervjuet Tekst: Anny Langrusten Wålen ”Vi trenger flere medlemmer – vi tilbyr notekurs, aspirantopplæring, instrument, hyggelig miljø og ingen opptakskrav.” 4 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Intervju med Pål Wålen, medlem i Ringebu Musikkforening Redaksjonen i Menighetsbladet er først og fremst ute etter historia til musikkforeninga. Hva vet du om den? For at det skal kalles historie må en nokså mange tiår attende, og det vet vi en god del om, takket være at noen i foreninga har tatt vare på gamle protokoller, og vår ”faste” historiker, Asbjørn Haverstad, har skrevet flere jubileumsberetninger gjennom åra, bl.a. da foreninga var 100 år. Mye av dette stoffet har vært gitt ut før, men vi får håpe det er kommet til noen yngre som det kan være interessant for. Så dere er altså over 100 år. Det er litt av en alder? Ja, vi fylte 126 den 5. desember 2009, og er altså stifta i 1883. I dalen er vi den eldste musikkforeninga, bortsett fra Lillehammer, som er landets eldste. Den ble starta i 1863. Hvordan kom denne foreninga i gang? På Harpefoss kom det i gang ei musikkforening i 1881, Ryssland Musikkforening. Den ble imidlertid nedlagt på 30-tallet. Nok om det – denne foreninga fra Harpefoss spilte sommeren 1883 på en skytterfest i Ringebu. Dette vakte stor begeistring. Baker Chr. Olsen i Vålebrua oppsøkte da Ole Lien for å drøfte muligheten av å få i gang musikkforening i Ringebu. Grunnen til at Olsen gikk til han var at Ole Lien da hadde vært organist i Ringebu kirke siden 1879. Første musikkopplæringa fikk han av morbror sin, Tomas Vaalen, som var organist fra 1843 til 1879. Ole Lien var svært musikalsk og i tillegg til orgel spilte han fele, cello og horn. Han hadde gått underoffiserskolen i Halden, og hadde bl.a. Oscar Borg som lærer. Han fikk tilbud om å gå inn i Divisjonsmusikken, men takka nei og dro hjem til Ringebu. Ole Lien, som var født og oppvokst i Halvfarelia, dreiv nå som skomaker ved sida av organistjobben. Gikk det greit å få i gang denne foreninga? Ole Lien og Chr. Olsen fikk med seg fem karer til: Anton Høye på B-kornett, Paul Høye på althorn, Peder Nohren på B-kornett, Ole Seielstad på tuba og Simen Vaalen på Ess-kornett. Lien og Olsen spilte henholdsvis althorn og basun. For å skaffe instrumenter måtte de låne kr 400,- i Ringebu Sparebank. For eksempel så kosta en tuba den gang kr 84,-, mens i dag må en Ringebu Musikkforening i 1915. Fremste rekke f. venstre: Chr. Olsen, Georg Randsted, Karl Randsted, dirigent Ole Lien, Nils Bjørge, Anders Andersson og Sverre Pedersen. Andre rekke f. venstre: Erik Kaurstad, Asbjørn Haug, H. P. Moen, Hans Gjørge, Per Smestadmoen og Jon Lien.
nok betale 35-40000 kroner for et slik instrument. Hadde de noen dirigent? Den første dirigenten var en lærer Ottesen fra Harpefoss. Han ga seg så snart foreninga var godt i gang. Det var forresten ikke så rart, for han kjørte med hest den lange veien fra Harpefoss til Ringebu på øvelsene. Da overtok Ole Lien som dirigent. De debuterte 17. mai 1884, men de torte ikke å spille og marsjere samtidig, så de spilte fra balkongen til Simen Vaalen. I protokollen fra den gang står det at ”somme fekk låt i høynne og somme itte”. Simen hadde bygt opp og dreiv butikken der det kalles Lindstadbutikken i dag (nå ”Felles Glede”), og han holdt også øvingslokale den første tida. Det kan også nevnes at Ole Lien komponerte og arrangerte det meste av det foreninga spilte. Da kunne han avpasse vanskegraden etter de musikere han hadde på de ulike stemmer. Vi har fortsatt noen av disse håndskrevne notebøkene, og det har hendt vi har tatt dem fram ved spesielle anledninger. Ole Lien var dirigent i musikkforeninga i over 40 år. Nå har du fortalt mye om starten i 1880-åra. Hvordan har foreninga fungert senere? Oppdraga har nok stort sett vært nokså like, med 17. mai som den største dagen i året. Nokså tidlig var det vanlig at foreninga spilte under gudstjenester, først og fremst i Ringebu-kirka, men også i Venabygd. I nyere tid har foreninga ikke deltatt i gudstjenester, men hatt egne kirkekonserter. Og så spiller vi på plantedagen på kirkegarden. Ellers spilte foreninga på basarer og fester, først i Bølund, senere i Kaupanger. Hopprenn i Bergsbakken krevde hornmusikk, sjøl om det ofte var kaldt. Ellers kan foreninga brukes til det meste: det har vært spilt i brylluper, begravelser og åremålsdager. Etter at Gudbrandsdal Musikkforbund ble stiftet i 1926, har det fra 1927 vært kretsstevner hvert eneste år unntatt i 1940 og 1945. Dvs. at da GMF ble en del av Oppland krets og senere Hedmark/ Oppland krets, er det ikke på langt nær hvert år det er stevne i dalen. R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Ringebu musikkforening, fra midten av 1890-tallet: Sittende fra venstre: Olav Lien, Ole Lien, Simen Vaalen, Ole Myhr, Chr. Olsen Stående fra venstre: Anton Randsted, garver Lund, farver Rustad, Iver Vaalen og Engebret Jensen. Men tidligere var vi på stevne hvert eneste år, og det krevde voldsomt mye øvelse å framføre den til dels avanserte musikken som ble brukt. Men som Ole Lien, så brukte vel dirigentene musikerne for det de var verdt og enkelte ganger litt til. Vi har vært på flere stevner i Østerdalen og også i Åfjord i Trøndelag. Ellers har jo foreninga hele tida hatt egne konserter, og en fast konsert er julekonserten sammen med sangkoret og skolemusikken. Foreninga har også bidratt i 1.maifeiringa hvert eneste år. Foreninga fikk sine første uniformer i 1952, og de vi har nå er utgave nr. fire. Har foreninga hatt spesielle oppdrag gjennom tidene? Etter at alpinanlegget i Kvitfjell kom, deltok vi der de første åra, både under World Cup og under OL i 1994. Noen av oss kom da bl.a. på japansk TV. Ellers har jo foreninga hatt mange turer opp gjennom tidene. Første utenlandstur gikk i 1961 da foreninga besøkte den svenske vennskapsbyen, Filipstad. Tre ganger har vi besøkt Assens på Fyn og da vi var 100 år i 1983, gikk turen til Mikkeli, vår vennskapsby i Finland. Har dere mye spilling 17. mai? For inntil et par-tre år sia starta vi klokka sju, gikk en runde i Tollmoen og Vålebrua, så koralmusikk på 5 paviljongen, deretter til Venabyga for å spille i barnetog, rett til Ungdomsskolen for barnetog der og så til Kløverhagen. Så ei pause før vi avslutta dagen med konsert på musikkpaviljongen og borgertog i Vålebrua. Nå starter vi klokka åtte, og så blir det ikke spilling på Kløverhagen i år, da den jo er i ferd med å bli lagt ned. Så 17. mai er desidert den største dagen i året, men jeg kan tenke meg at den aller største 17. mai var i 1945 – noen få dager etter at freden kom - da foreninga atter kunne marsjere i gatene i Vålebrua foran et langt 17.mai-tog. Hva med framtida? Foreninga har bra økonomi, takket være en fantastisk stå-på-vilje når det gjelder dugnader; Julegata, blomsterkjøring, varetelling, jobbing og spilling under Ringebudagene m.m. I tillegg mener jeg at vi har et fint miljø,- trives godt sammen og ikke minst har vi en dyktig dirigent, Sigurd Tingstad. Vi er 22-23 medlemmer og problemet vårt er at gjennomsnitsalderen er over 60 år. Vi har jobba iherdig med rekruttering i mange år,- og fått med noen få musikere som har spilt før. Men vi trenger sårt flere medlemmer. Vi kan tilby notekurs, aspirantopplæring og instrumenter, Og så finnes det ingen opptakskrav. Vi har øvelse på ungdomsskolen kl 19 hver mandag fra august til juni..
Page 1 and 2: Menighetsbladet Nr 3 / 2010 Ringebu
Page 3: Påskeverksted Lørdag 27.mars var
Page 7 and 8: R I N G E B U M E N I G H E T S B L

Nr 3 / 2010 Ringebu prestegjeld 66. årgang - Ringebu Stavkirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?