Kirketorget nr. 2, 2012 - Åsane kirke

More documents

Recommendations

Info

4 – Hvem skal de ellers lære av? Svein Georg Øvreaas ble kåret til Årets medarbeider 2011 i Åsane menighet. Da han ble kalt fram for å motta prisen, skjedde noe uvanlig. Ungdommene som var til stede gav seg til å hoie og klappe noe aldeles intenst. Denne spontane hyllesten blusset opp om og om igjen helt til han satt vel nede i salen igjen. EN GLAD TRUBADUR: Musikken er en gave jeg føler jeg kan være med å gi videre, sier Svein Georg Øvreaas. (Foto: Rolf A Rasmussen) AV TORIL VAULA Vi i den eldre garde klappet jo også for Svein Georg, men med ungdommene tok det nesten helt av. Nå visste jeg jo at han var opptatt av ungdom og av kontakt mellom generasjonene. Noe annet var det likevel å være vitne til all denne ungdommelige begeistring for en mann med gitar og hvitt hår og skjegg. Det gjorde inntrykk. Jeg ble berørt - og nysgjerrig. Så var jeg så heldig å få intervjue mannen. Gi litt tid og få mye tilbake – Det er kjempegøy! Ja, det er det! Svein Georg har snakket seg varm om sine erfaringer på femte året som voksenstøtte, eller voksenkontakt, i ungdomskoret Sanctus. Som Døden må vike for Gudsrikets kreft er! Du som var død, er vår Herre i dag! Kristus, du lever og står ved vår side her hvor vi rammes av jordlivets slag. Selv om vi føler oss svake i verden, bærer vi i oss et grunnfestet håp: Livets oppstandelse påskedagsmorgen, underet, skjedde på ny i vår dåp. «support» er han til stede når bandet øver i ungdomsavdelingen hver torsdag kl. 18.00. Koret øver samtidig i et annet rom, til det er tid for samkjøring med bandet. – Så har vi en fantastisk gruppe, kalt teknisk stab, som kan benyttes av alle som trenger noe med lys og lyd, i kirken eller andre steder. Inntekten av utleie går til ungdomsarbeidet i kirken, ikke til ungdommene selv, som mange tror. – Min erfaring er at det er utrolig mange fl inke ungdommer, både som ledere og medlemmer, sier han. Gir av sin tid Svein Georg måtte ut av jobben sin for 11 år siden. Som uføretrygdet har det da vært godt å kunne gi noe mer av tiden sin til ungdommer. – Man får veldig mye igjen. Mange fl ere av oss døden må vike Livet og døden, ja, alt er forvandlet! Dåpsvannet g jenspeiler regnbuens pakt. Troen er gitt oss: Guds rike skal seire! Mørket som binder oss, mister sin makt. Løft et står fast når vår fr emtid er truet: Ingen skal rive oss ut av Guds hånd! Engang skal Gud få sin skapning tilbake. Verden blir fr ig jort fr a fi endens bånd. voksne kunne gi videre det vi selv har fått, så unge kan får hjelp til retning i livet. Hvem skal de ellers lære av? – Er du engasjert annensteds? – Ja, i Gutteklubben for godt voksne menn. I Stjernen åpen barnehage spiller jeg gitar i allsangsstunden. Innimellom underholder jeg i forskjellige seniorsammenhenger, forteller han. – Min kone Rigmor og jeg fl yttet til Åsane i 1976, og ble medarbeidere i Rolland søndagsskole i rundt 20 år. Vi var òg med og drev Halvsju-klubben, som var en fortsettelse av søndagsskolen. I denne tiden var jeg også fem år med i Sanctus som en av de eldste. Vi holdt da til på Haukedalen skole. Gitar, Gud og sang – Du synger og spiller gitar og har gjort det lenge. Hvordan begynte det? – I Gimleveien, hvor jeg vokste opp, traff jeg en dag Eivind B. Hetlevik, en av lederne i Årstad teenage-klubb. Jeg var 12 år gammel, og fortalte ham at jeg hadde lært meg å spille gitar. «Da må du bli med i allsanggjengen i klubben», inviterte Hetlevik. Dette ble starten på et liv med mange gode venner, masse god musikk og ikke minst med et kristent miljø. – Jeg har innsett at jeg ikke kan klare alt selv. Jeg trenger en støtte, medgir han. – Troen jeg har fått, har vært en god basis i mange situasjoner, i glede og sorg, på arbeidsplass og i fritid. Musikken har fulgt ham hele tiden. Ni år gammel begynte han i Folkeskolens guttekor. Der var han i 10 år. Fra sopran til bass – Jeg begynte som sopran og sluttet som bass, smiler han. – Etter det har jeg nesten helt til dags dato vært aktiv i et kor og oft e en sanggruppe samtidig. Musikken er en gave jeg føler jeg kan være med å gi videre. Jeg mener at bruk av musikk er en av de beste terapiformer som fi nnes. Jeg er også veldig opptatt av brobygging mellom generasjonene, fra barnehagen til honnørene, og at vi ser hverandre og respekterer hverandre. Døden må vike for Gudsrikets kreft er! Livet er g jemt i et jorddekket fr ø. Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve. Se, i oppstandelsens lys skal vi dø. Svein Ellingsen, 1975 Norsk salmebok nr. 196 KIRKETORGET 2-2012
ARNA OG ÅSANE PROSTI 2-2012 5 Prostkassen Byggverk til Guds ære No byggjer vi i lag. Vi skal byggje eit vakkert byggverk. Eit kunstverk. Det skal reise seg og peike mot himmelen, slik dei smekraste kyrkjetårn gjer det. Oppover skal det strekkje seg. Og eg trur at frå der oppe ein stad vil Gud sjølv bøye seg ned og røre ved bygget med sin skapande og livgjevande fi nger, som om det vart liv i Michelangelos berømte kunstverk i Det sixtinske kapell i Vatikanet. Eg trur at det vi byggjer skal vere som eit kunstverk. Eg trur kunsten skal verte til liv. Gud sjølv skal skape liv, for no byggjer vi for å ære Gud. AV PROST ØYSTEIN SKAUGE Vi byggjer ei ny gudsteneste saman. Ikkje fordi den gamle er ubrukande. Ikkje fordi den gamle har rasa saman i ein ruin. Men fordi vi er nord- Velkommen til Påskefest! Det er nok en gang med stolthet og glede vi kan presentere Påskefestprogrammet i Bergen. Nå gjenstår bare at alle som er i Bergen i påsken kjenner sin besøkelsestid og oppsøker de mange kulturprogrammene i kirkene våre. AV KIRKEVERGE KJELL BERTEL NYLANd Bergen er en oversiktlig by. Mange arrangementer skjer i menighetene i bydelene, men kanskje påsketiden også er tiden hvor vi kan krysse litt grenser, og gå på oppdagelsesferd i andre kirker? Det er mange lokale menigheter som forbereder ekstra innslag i påsketiden, både når det gjelder tekstlesere, musikere og an- «SKAPINGA AV AdAM»: «Eg trur at frå der oppe ein stad vil Gud sjølv bøye seg ned og røre ved bygget med sin skapande og livgjevande fi nger, som om det vart liv i Michelangelos berømte kunstverk i det sixtinske kapell i Vatikanet» skriv Øystein Skauge. menn som lever i ei tid der mykje endrar seg. Vi byggjer om våre aldrande hus. Vi moderniserer våre kjøkken og bad. Vi tek i bruk nye tekniske landevinningar. Vi talar språk som endrar seg gjennom tiåra. Difor treng vi nye måtar å uttrykkje oss på, også når vi vil tene vår Gud. Ikkje minst treng våre unge nye former, skapte dre innslag. Den lokale gudstjenesten danner pulsen i kirkens påskeprogram. Men påskens budskap møter oss enda sterkere når det blir et samspill mellom konsertene og gudstjenestene. En ekstra takk går til Bergen kommune, som også i år er en viktig støttespiller og bidragsyter til Påskefest. Med dette vil vi ønske alle en god påske, rik på gode kulturopplevelser! Hele programmet for Påskefest 2012 presenteres på side 8 og 9. Mer informasjon: www.paskefest.no. av den generasjonen som vaks opp nærast deira eiga tid, ikkje av generasjonar med røtene festa i det dei les om i historiebøkene. Nokre av oss var ute i verda og såg oss om. Vi møtte andre som trur på Gud, men som tilbad han på litt annan måte enn i våre heimekyrkjer. Vi opplevde denne tilbedinga som tiltrekkjande. Det gjekk opp for oss at vi kan lære av våre søsken i Skandinavia, av dei som bur vest for havet eller lang borte under ein varmare himmel enn her mot polarsirkelen. Det vi opplevde ynskjer vi å ta del i hjå oss òg. Heime i vårt land står kunstnarar i kø for å hjelpe oss med å byggje. Tonekunstnarane har komponert eit lite berg av notemateriell som musikarane skal hjelpe oss til å velje godbitar frå. Ordskulptørane har fi nslipt på formuleringar som skal falle lett i munnen når vi tilber og lovsyng. Dei mest innsiktsfulle tenkjarane og teologane har argumentert for plasseringa av kvar einaste byggjestein, stor eller liten, som skal plasserast i det verket som no reiser seg, vår nye gudsteneste. Snart skal byggverket innviast. Snart skal vi fl ytte inn i det. Ta det i bruk. Opne skap og skuff er og fylle med innhald. Noko treng kanskje framleis litt tilpassing før det er plassert på den rette hylla der fl est mogeleg kan få glede av det. Alle som har fl ytta til eit nytt hus veit at det kan vere strevsamt. Det er tungt, rett og slett. Det knyter seg minner og aff eksjon til det som var. Det er kanskje opprivande å pakke ned i kassar og bere dei ut. Kassane er tunge og det kan gjere fysisk vondt i rygg eller armar å gjennomgå innfl ytting i det nye. Men når vi omsider har pakka ut; når den utslitne salongen er bytt ut med det vi ynskte oss frå møbelbutikken, og når dei gode stolane er på plass framfor utsiktsvindauga, då kjenner vi at det var godt. Godt å kjenne at livet vart fornya. Vår nye heim er under full oppussing. Heimen er kyrkja. Der vil vi bu. Vi er på fl yttefot. Ikkje la strevet ta motet frå deg. Snart sprudlar nytt liv rundt oss. Livet som Gud vil skape i det nye.
Page 1 and 2: En glad trubadur SE SIDE 4 Å S A N
Page 3: KIRKETORGET 2-2012 3 Tårnagenthelg
Page 7 and 8: ARNA OG ÅSANE PROSTI 2-2012 7 Fakt
Page 9 and 10: ARNA OG ÅSANE PROSTI 2-2012 9 •
Page 11 and 12: Kirkens nødhjelps fasteaksjon: de
Page 13 and 14: Gloriamessen Gloriamessen av Tore A
Page 15 and 16: SNØKLOKKENS HEMMELIGHET: «Tre ør
Page 17 and 18: SLEKTERS GANG KIRKETORGET 2-2012 17
Page 19 and 20: HAUKÅSKONFIRMANTER: Weekend på Wa

Kirketorget nr. 2, 2012 - Åsane kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?