Her er menighetsblad nummer 3-2012. - Kirken i Alvdal - Den ...

Lokal grunnordning
«Lokal grunnordning» inneholder forskjellige
bestemmelser angående antall gudstjenester,
steder for gudstjenester, forskjellige
forhold angående gudstjenestenes form og
innhold, om dåp m.m. Her vil vi nevne enkelte
ting.
Det skal holdes 52 gudstjenester årlig
i Alvdal sokn: noe færre enn i dag. Årlig
holdes det 2 gudstjenester i hver av kretsene
Plassen, Strømmen, Bellingmo og Egnund,
en om våren og en om høsten. For Egnund
holdes det en salmemesse samt familiegudstjeneste
julaften (i tillegg kommer gudstjenestene
Folldal er ansvarlig for i Egnund). I
Alvdal kirke holdes det ca 35-36 gudstjenester
hvorav 5 skal være «salmemesser.» Det
holdes 3-4 setermesser årlig, samt 1 gudstjeneste
årlig på Husantunet og 3 gudstjenester
på Solsida, hvorav 2 er nattverdgudstjenester.
Når ikke annet er bestemt, holdes gudstjenesten
som «høymesse.» I kretsene brukes
liturgien for «forenklet gudstjeneste uten
nattverd» unntatt når det er dåp. Da brukes
liturgien for «gudstjeneste uten nattverd.»
Normalt innledes gudstjenesten (i kirken)
som nå med klokkeringing, umiddelbart
etterfulgt av de tre bønneslagene, men dersom
forrettende liturg og kantor ønsker det,
kan man ha såkalt «forberedelse.» Det betyr
at MELLOM klokkeringing og de tre bønneslagene
kan liturg eller medliturg (klokker,
tekstleser e.l.) orientere om gudstjenesten,
f.eks. om hvilke musikere/sangere som medvirker,
hva som skal spilles, hvem som skal
døpes e.l. Her kan man også øve inn eventuelle
ukjente salmer.
Syndsbekjennelsen flyttes fra nåværende
plassering helt i starten av gudstjenesten, til
umiddelbart foran menighetens forbønn.
Trosbekjennelsen som skal brukes,
er normalt den nikenske trosbekjennelse,
unntatt ved dåp: da bruker vi den apostoliske
trosbkjennelsen= den vi bruker nå («Jeg tror
på Gud Fader den allmektige» osv)
Det er muligheter til å ha «evangelieprosesjon.»
Det vil si: liturg og tekstleser
(og eventuelt konfirmanter eller andre) går i
prosesjon ned i midtgangen og bærer Bibelen
med seg. Dagens evangelietekst leses fra
midtgangen eller ved globen. Prosesjonen
ned i midtgangen og tilbake igjen skjer under
sang.
Ved inngangsprosesjon og første salme
skal menigheten stå; man står også under
evangelieprosesjonen og lesningen av evangeliet
samt under siste salme, velsignelsen og
eventuell utgangsprosesjon. Man sitter ved
de to tekstlesningene før evangelielesningen.
Skal det være nattverd, bæres brød og vin inn
i inngangsprosesjonen dersom prosesjonen
består av flere enn liturg og medliturg.
Brødsbrytelse innføres som eget ledd, og det
brukes primært brød og ikke oblater som nå.
Brødsbrytelse symboliserer både at Kristi
legeme ble brutt ned i døden OG at som
kristne er vi del av det samme «legeme» =
kirken. Jfr. 1. Kor.12.
Fotografering
Det kan fotograferes ved inngangs- og utgangsprosesjon
og under salmer. For øvrig
må man vente til ETTER gudstjenestens
slutt. Det kan filmes fra galleriet.
Vi beholder Fadervår slik bønnen lyder i dag
(Fadervår, IKKE «Vår Far» m.m) og med
samme melodi som nå.
Inntil videre bruker vi gjeldende melodier til
Kyrie, Gloria og til nattverden.
Konfirmanter på Ringve.
Dette er tittelen på en artikkel om hva kirkelig
konfirmasjon er, hentet fra DNK`s
hjemmeside. I disse dager kan det være aktuelt
for mange å vurdere om man skal gå til
konfirmasjon, og om man skal velge kirkelig
eller borgerlig. Da er det greit å vite hva det
er man skal velge mellom! Vi har «sakset»
litt fra artikkelen med nevnte overskrift til
orientering.
«Konfirmasjonen er en forbønns- og
velsignelseshandling. I tidligere tider var
selve konfirmasjonshandlingen en offentlig
bekreftelse på at konfirmanten ville leve som
kristen.
Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling
som ikke forutsetter noen
bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet
«konfirmere» betyr «bekrefte.» I Den norske
kirke understrekes at det er Gud som
bekrefter sine løfter. Ved å delta i konfirmasjonstiden
kan den unge erfare, reflektere
4 5
rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet
til kirken. I den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten
blir det bedt for konfirmanten,
og kirken bekrefter at den unge er døpt
til liv i Kristus. Konfirmasjonstidens basis er
dåpen på samme måte som for trosopplæringen
for øvrig. Også unge som ikke er døpt, er
velkommen til å delta i konfirmasjonstiden.
Hvert år blir 1200-1400 døpt i løpet av konfirmasjonstiden
og kan dermed la seg konfirmere.
Dåpen er en forutsetning for å delta i
den avsluttende forbønnsgudstjenesten.»
Konfirmasjonen ble innført i Danmark/
Norge i 1736, 3 år før lov om folkeskole
kom. Bakgrunnen var bl.a. at danskekongen
var bekymret for hvordan det stod til
med kristendomskunnskapene i befolkningen.
Konfirmantundervisningen skulle sikre
at folk hadde et minstemål av kunnskaper.
Dette ble viktig også i forhold til nattver-