Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

INNLEDNING
LIDELSENS REGNSKAP Flyktningregnskapet er ikke et regnestykke i
vanlig forstand. Dette regnskapet handler om skjebnene til 37 millioner
mennesker. Det handler om barn, kvinner, menn og eldre som
har blitt tvunget til å forlate sitt hjem for å søke trygghet i andre deler
av hjemlandet sitt eller andre land.
«Flyktningregnskapet 2005» forteller om overgrep, om mangel på
respekt for grunnleggende rettigheter og stater som bevisst fordriver
sin egen sivilbefolkning av politiske og økonomiske hensyn. Bak de
tørre tallene ligger klare bevis for at stater ikke tar ansvar for å
beskytte sine borgere og at det internasjonale samfunnet bryter sine
løfter.
«Flyktningregnskapet 2005» gir grunnleggende kunnskap om flyktninger
og internt fordrevne over hele verden. Tallene viser hvordan
omfanget av lidelser fordeler seg på land og verdensdeler og hvordan
ulike land forholder seg forskjellig til flyktninger og asylsøkere. Det
gis bakgrunnskunnskap om situasjonen i land over hele verden, samt
de viktigste trendene globalt og regionalt.
«Flyktningregnskapet 2005» baserer seg på verdens mest etterrettelige
og oppdaterte kilder når det gjelder flyktninger og internt fordrevne.
Én sentral kilde er Flyktninghjelpens egen Global IDP
Database, som ble opprettet i Genève etter initiativ fra FN, for å
drive kontinuerlig kartlegging av internt fordrevne over hele verden.
Andre viktige kilder for statistikken er FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR) og den amerikanske organisasjonen U.S. Committee
for Refugees and Immigrants (USCRI).
Flyktninghjelpen arbeider med å gi beskyttelse til mennesker på flukt,
uavhengig av hvilken etnisk gruppe eller rase de tilhører, hvilken
politikk de er tilhenger av eller hvilken gud de tror på. Flyktninghjelpen
mener alle mennesker har den samme retten til beskyttelse mot
krig og overgrep. Alle flyktninger og internt fordrevne har like mye
rett til en varig løsning. Virkeligheten er imidlertid en annen. Mens
verdenssamfunnet har stått i kø for å sende soldater og nødhjelp til
Balkan og Irak, blir millioner av flyktninger og internt fordrevne i
Uganda, Burma og Tsjetsjenia ignorert. Noen konflikter får stor oppmerksomhet,
andre får knapt noe. I praksis er dette brudd på prinsippet
om at menneskerettighetene gjelder likt for alle.
6 7
› › ›
Raymond Johansen,
generalsekretær
Flyktninghjelpen,
Oslo, juni 2005
Uganda, Burma og Tsjetsjenia er bare noen få eksempler. Verdens
ignorerte flyktningsituasjoner er mange. Konfliktene er ikke glemte,
men bevisst ignorerte av økonomiske, politiske og sikkerhetsstrategiske
årsaker. Land som ikke spiller en viktig nok internasjonal
rolle, får ikke fokus før det er for sent, som for eksempel Rwanda i
1994 og Darfur i Sudan ti år senere.
Flyktninghjelpen mener at et politisk og økonomisk handlekraftig
FN er vårt viktigste våpen i kampen mot menneskerettighetsbrudd.
Imidlertid blir FN stadig svakere. Det er ingen tvil om at antallet FNsoldater
er et uttrykk for hvor mye det internasjonale samfunn bryr
seg, og tallet synker dramatisk. Antallet FN-soldater i Kongo er langt
fra tilstrekkelig sett i forhold til landets størrelse og enorme humanitære
utfordringer. Norges motvillighet til å sende FN-soldater står
i sterk kontrast til Norges uttrykte politiske mål om å styrke FN.
Å øke støtten til verdens 37 millioner flyktninger og internt fordrevne
er en investering det internasjonale samfunnet bør ta på alvor.
Beskyttelse og bistand til mennesker på flukt er ikke bare viktig for
enkeltpersonene det dreier seg om, men kan også være en forutsetning
for vedvarende fred og gjenoppbygging. Å ignorere disse sammenhengene
kan føre til flere mennesker på flukt og en mer konfliktfylt
verden.
Vi håper «Flyktningregnskapet 2005» vil bli brukt på læresteder, i det
politiske Norge, i forvaltningen, blant bistandsfolk, flyktningarbeidere,
i næringslivet og ikke minst i mediene. Vi tror det kan bidra til
mer kvalifiserte beslutninger og et høyere debattnivå.