Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg

9
Rapportnr.: 5014010-M01
Side: 9 av 57
og i kosmetikk. DIDP, DINP og DNOP er forbudt i leker/småbarnsprodukter som barn kan putte i
munnen.
Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan
lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. På denne måten
blir ftalatene tilgjengelige for dyr og mennesker. Mennesker kan komme i direkte kontakt med
ftalater gjennom bruk av produkter, og indirekte via miljøet. Plastleker med høyt innhold av enkelte
ftalater kan bidra spesielt til at barn eksponeres. DEHP er påvist i morsmelk.
Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC. Myk PVC-plast brukes i bygninger
til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i tillegg i andre
produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk.
1.2 Bromerte flammehemmere
Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite
akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til
leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormoneffekter og at
de kan gi skader på nervesystemet. Enkelte bromerte flammehemmere er klart miljøskadelige og
materialer med innhold høyere enn 0,25 % av disse er definert som farlig avfall. 2 Bromerte flammehemmere
finnes i bygninger bl.a. i plast i elektriske installasjoner, i rørisolasjon av cellegummitypen
og i visse typer EPS-isolasjon (”isopor”(usikkert om EPS med bromerte flammerhemmere
har vært benyttet i bygninger i Norge)).
1.3 Klorparafiner 3
Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold:
kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17.
Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Av en
omsetning på 54 - 64 tonn MCCP i 2005 skal 30-35 tonn ha vært i importerte isolasjons- og
tetningsmaterialer, for eksempel fugeskum.4
Kortkjedete klorparafiner er klassifisert som miljøskadelige. De er meget giftige for vannlevende
organismer. Stoffene er svært bioakkumulerende og tungt nedbrytbare, og kan forårsake uønskede
langtidsvirkninger i miljøet. R 50/53 Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake
uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Kortkjedete klorparafiner er også klassifisert som
kreftfremkallende i kategori 3, R40 Mulig fare for kreft. Det er siden 2001 5 forbudt å produsere,
importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner. 6
Mellomkjedete klorparafiner er tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. De er klassifisert med de
samme R-setningene som kortkjedete klorparafiner: R50/53 Giftig for vannlevende organismer, kan
forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet og R40 Mulig fare for kreft.
2 Avfallsforskriften, kap. 11
3 www.miljostatus.no, Avfallsforskriften kap 11, Stofflisten.
4 SFT (Cowi), Kartlegging av mellomkjedet klorerte parafiner, Oslo 2005 (TA 2195)
5 Norges Naturvernforbund, foredrag i Miljøringen,
6 www.miljostatus.no