Norway 28
Introduksjon Det første utkastet til denne bibliografien ble utarbeidet av Andreas Løvold på oppdrag fra <strong>NUPI</strong> i januar 2004. Han har ansvaret <strong>for</strong> den første samlingen av titler, den tematiske organiseringen og de fleste annoteringene. Etter at han gikk inn i utenrikstjensten høsten 2004, fikk Halvard Leira ansvaret <strong>for</strong> videreutvikling og oppdateringer <strong>for</strong> perioen fram til 2005. Nina Græger har oppdatert og videreutviklet bibliografien fra 2005 og til og med 2008, med hovedvekt på generell utenriks- og sikkerhetspolitikk og –tenkning, sikkerhetspolitiske relasjoner, regionale relasjoner, utenriksøkonomisike relasjoner som gjelder ressurser og nordområdene særlig. Multilaterale relasjoner, bilaterale relasjoner, sør-politikk, samt memoarer, biografier er i mindre grad oppdatert etter 2005. Hensikten med en bibliografi som denne er å gjøre det enklere <strong>for</strong> <strong>for</strong>skere og andre interesserte å lete fram relevante kilder og tekster om norsk utenrikspolitikk. I den grad de to kategoriene kan skilles fra hverandre, har vi hatt sterkere fokus på tekster som presenterer, diskuterer og analyserer utenrikspolitikken enn tekster som griper direkte inn i utenrikspolitikken. Det vil imidlertid også finnes en rene politiske innspill, og en rekke bidrag som både er av politisk og faglig karakter. Det er ikke noe mål å være heldekkende, men heller å gi en første grundig innføring, som så kan benyttes til videre leting. Utvalget er basert på skjønn, men takket være gode kolleger i den norske <strong>for</strong>skningsverden ikke utelukkende vårt eget skjønn. Som alle utvalg bærer dette utvalget med seg spor etter <strong>for</strong>fatternes egen spesialkompetanse. Vi vet <strong>for</strong> eksempel at <strong>for</strong>eliggende versjon er sterkere på sikkerhetspolitikk enn sørpolitikk/bistandspolitikk. Vi tar uansett med stor glede imot tilbakemeldinger og begrunnede <strong>for</strong>slag til titler som bør inn (eller fjernes). Sentrale kriterier <strong>for</strong> å ta inn en tittel er <strong>for</strong> eksempel om den har vært/er sentral innen en av fagfeltet, om den bringer nye teoretiske perspektiver på kjent empiri eller om den legger fram ny empiri. Temaet er altså norsk utenrikspolitikk, og vi dekker titler både av nordmenn og andre, på <strong>for</strong>skjellige språk. Vi dekker derimot ikke alt nordmenn har skrevet om utenrikspolitikk/internasjonal politikk generelt. Bibliografien er nødvendigvis ikke en ig. Offentlige kilder som stortingsmeldinger, NOU-rapporter og internt in<strong>for</strong>masjonsmateriell i departementene (UD-in<strong>for</strong>masjonen, FD-in<strong>for</strong>masjonen), samt sentrale stortingsdebatter er ikke tatt med i denne omgang. Følgende tidsskrifter er gjennomlest fra perm til perm tom. årgangen 2005: Samtiden, Internasjonal Politikk, Cooperation and Conflict – kanskje de mest sentrale hva angår utenrikspolitiske problemstillinger. Andre tidsskifter som Ukens Revy, Le Nord, The Norseman, Bistandsaktuelt, Kontakt, Tidens Ekko, Minerva kvartalskrift, Forum <strong>for</strong> utviklingsstudier, Mennesker og rettigheter, Syn og Segn, Historisk Tidsskrift, Nytt Norsk Tidsskrift, Tidsskrift <strong>for</strong> Samfunns<strong>for</strong>skning, Statsvitenskapelig Tidsskrift, Sosiologi i dag og Norsk Militært Tidsskrift er kun behandlet sporadisk, og litt vilkårlig. Aviser, med unntak av helt sentrale artikler, er holdt uten<strong>for</strong>. Under tvil. Begrunnelsen ligger i den vilkårlighet som, gitt tidsmangel og oversiktlighet, må oppstå. En rekke hovedoppgaver er dessuten tatt med, gitt deres evne til å dekke ofte oversette emner. Derimot vet vi at det finnes huller i <strong>for</strong>m av redigerte bøker og ikke minst kapitler i redigerte verk, som ofte ikke dukker opp i biblioteks- og databasesøk. Hva angår tidsskriftene bør et interessant <strong>for</strong>hold spesielt nevnes: Nemlig de tematiske skiftene som har oppstått i kjølvannet av redaksjonskifter. Nye <strong>for</strong>skere og problemtsillinger har banet seg frem, relativt sett, ganske samlet. Samtiden, <strong>for</strong> eksempel, var et ledende debattskrift <strong>for</strong> norsk utenrikspolitikk i mellomkrigstiden og etterkrigstiden, med ledende utenriksppolitikere som faste bidragsytere. Dette er ikke tilfellet lenger i dag. Internasjonal Politikk og Cooperation and Conflict fungerer også veldig godt som speil <strong>for</strong> tidsånden. Der man på 1960-og 70-tallet viet stor plass til temaer som Nordisk samarbeid, sikkerhetspolitiske spørsmål og nedrustning beveget man seg mer over til spredte temaer på 1980-tallet som olje- og gass, menneskerettigheter og den tredje verden. 1990-tallet indikerer dessuten, med all ty ighet, at Norge er blitt marginalisert, også i faglig <strong>for</strong>stand, gjennom sitt uten<strong>for</strong>skap i <strong>for</strong>old til den stadig voksende integrasjonslitteraturen. Spesielt er rapporter og notater fra følgende institutter tatt med: Norsk Utenrikspolitisk Instiutt (<strong>NUPI</strong>), Institutt <strong>for</strong> <strong>for</strong>svarsstudier (IFS), Fridtjof Nansen Institutt (FNI), Advanced Research on <strong>the</strong> Europeanisation of <strong>the</strong> Nation-State (ARENA), Institutt <strong>for</strong> freds<strong>for</strong>skning (PRIO), Forsvarets <strong>for</strong>skningsinstiutt (FFI), Christian Michelsens Institutt (CMI) og Atlanterhavskomiteen (DNAK). er av dette materialet finner man dessuten på instituttenes hjemmesider (finnes på fellessiden: http://www.ninfo.no). Det bør også fremheves at <strong>NUPI</strong> ga jevnlig ut Norsk Utenrikspolitiks Årbok i perioden 1973– 1992. Flere av artiklene herfra er tatt med i denne bibliografien, men ikke alle. Grunnen til dette skyldes at flesteparten av disse, enten er å finne som artikler i Internasjonal Politikk eller som <strong>NUPI</strong>-rapporter, <strong>NUPI</strong>-notater og <strong>NUPI</strong> working papers. Denne bibliografien er annotert. Det har fått tre følger. For det første er bibliografien tematisert i 12 ulike kategorier. Kategorisering er som kjent vanskelig. Som regel overlapper en artikkel eller bok flere slike kategorier, og artikler kan der<strong>for</strong> være satt opp flere steder. Det er ikke til å unngå. For det andre er de mest sentrale verkene <strong>for</strong> hver kategori plassert øverst. Deretter følger de enkelte bidrag alfabetisk, ukommentert. For det tredje er de mest sentrale bidragene kommentert. Som en av dette arbeidet, er også en rekke bokanmel ser lagt inn. Denne en av arbeidet er ikke fullstendig, kun vilkårlig. Bare de viktigste verkene er tatt med. 29
- Page 1 and 2: Nordic Security Competence Common B
- Page 3 and 4: 11. Memoarer, intervjuer og biograf
- Page 5 and 6: 1. Security Policy Andersen, Lars E
- Page 7 and 8: Jensen, Stig (2005): Hjælper Danma
- Page 9 and 10: Larsen, Henrik (2007): The cartoons
- Page 11 and 12: 6. Yearbooks and Journals Danish Hi
- Page 13 and 14: Finland 13
- Page 15 and 16: 1. Bibliographies Suchoples, Jaros
- Page 17 and 18: Engman, Max: Gränsfall: utväxling
- Page 19 and 20: Seppänen, Esa: Miekkailija vastaan
- Page 21 and 22: Tuikka, Timo J.: ‘Kekkosen konsti
- Page 23 and 24: Visuri, Pekka. Maailmanpolitiikan m
- Page 25 and 26: Tiilikainen, Teija: Europe and Finl
- Page 27: Rauno Sairinen, Viinikainen Tytti,
- Page 31 and 32: 1. Utenrikspolitisk historie • No
- Page 33 and 34: tidligere riksantikvar Reidar Omang
- Page 35 and 36: Lange, Chr. L. (1927) “Norsk poli
- Page 37 and 38: Brundtland, Arne Olav (1968) “Nor
- Page 39 and 40: september 1960. Oslo: Den norske At
- Page 41 and 42: Hambro, C. J. (1936b) ”De små st
- Page 43 and 44: Larsen, Torgeir (2005) “Norsk ute
- Page 45 and 46: Første standardverk om hvordan et
- Page 47 and 48: Førland, Tor Egil (1994) “Foreig
- Page 49 and 50: Cooperation and Conflict 19(2): 121
- Page 51 and 52: Bull, Trygve (1973) “DNA-apparate
- Page 53 and 54: Mortensen, Mauritz Sundt (1983) “
- Page 55 and 56: Blakkisrud, Helge (2008) (red.) Uts
- Page 57 and 58: 26(2): 90-101. Grepstad, Jon (1986)
- Page 59 and 60: Kate Hansen Budt m.fl. Nye sikkerhe
- Page 61 and 62: Pugh, David (1980) ”Selvstendighe
- Page 63 and 64: Tamnes, Rolf (1983) ”Den norske h
- Page 65 and 66: NUPI & CMI (87-95). Eknes, Åge & T
- Page 67 and 68: Atlanterhavskomité. Tunander, Ola
- Page 69 and 70: Holst, Johan Jørgen & Svein Otto L
- Page 71 and 72: Institutt. Seip, Helge (1987) ”No
- Page 73 and 74: Matlary, Janne Haaland (1985) ”Pe
- Page 75 and 76: Politikk 38(4): 763-782. Fløistad,
- Page 77 and 78: Nilsson, Christer (1998) Volvo-avta
- Page 79 and 80:
Proceedings. Oslo: NUPI & CMI. Phar
- Page 81 and 82:
istandsoverføringer til dette saks
- Page 83 and 84:
Stokke, Olav (1969) ”Utenrikspoli
- Page 85 and 86:
Braadland, Erik (1972) Hist og her.
- Page 87 and 88:
Forsvarets krigshistoriske av ing &
- Page 89 and 90:
Sweden 89
- Page 91 and 92:
1. General works, covering the peri
- Page 93 and 94:
Jakob Gustavsson (1999) ‘How Shou
- Page 95 and 96:
Artéus, Gunnar & Jukka Nevakivi (e
- Page 97 and 98:
Strömvik, Maria (2005) ’Suède:
- Page 99:
Svenskt deltagande i fredsfrämjand