Vi Menn Båt 28/04 - Så raser vi på Mjøsa.

▼
▼
Forts. fra foregående side
...et dunk bak på
hekken setter en
støkk i oss
Det er nemlig snakk om millimeterpresisjon
når motorfester og
powertrim skal stilles inn. En halv
tørn på en skrue kan ha alt å si i
store hastigheter, noe Per Morten er
smertelig klar over.
Til tross for begrenset søvn er
mannen et eneste stort smil, og står
utålmodig og tripper med formaning
om fri tilgang til gasspaker
og powertrim. Selv tar jeg rattet.
Kristian står bak den brede offshorestolen
med stoppeklokkene klare.
Arbeidsfordelingen er klar.
– Klar, ferdig, GÅ! ropes det
inne i hjelmen bak meg. Jeg smeller
gasspakene i dashbordet, og de to
Evinrude 250 hk firetakterne våkner
momentant. Et dypt brøl senere
er vi er oppe i plan. Jeg trimmer
motorene, og skroget flater ut. Bak
den lave vindskjermen og under
visiret i hjelmen er det vanskelig
å føle den kraftige akselerasjonen.
Fartsmåleren lyver uansett ikke.
Etter få sekunder er vi oppe i over
60 knop.
– Dette er som å kjøre båt i
softis, roper Per Morten over motorstøyen.
Han har et poeng. Skroget oppfører
seg annerledes i ferskvann
enn i saltvann, og forskjellen er
markant, spesielt ved manøvrering
i lavere hastigheter. Den manglende
saltkonsentrasjonen gjør at stålpropellene
ikke får like godt feste, en
faktor som gjør at vi sikkert mister
Fakta om Mjøsa
Flateinnhold: 365 kvadratkilometer,
Norges største innsjø
Total lengde: 117 km fra
Lillehammer til Minnesund
Største bredde: 15 km
(Hamar–Totenvika)
Største dybde: 453 m, 330 meter
under havets overflate
Gjennomsnittsdybde: 178 meter
Høyde over havet: Ca. 123 moh er
normalvannstand i dag
Stående rekord Lillehammer–
Minnesund: 48 min. 51 sek.
100
Tre spente karer klargjør seg for Mjøsa-tur.
10 prosent av toppfarten. Oppdriften
er heller ikke like god, og båten
blir liggende dypere i sjøen. Skjønt,
med 500 hissige hester på hekken
og et skrog med spesialtilpassede
steglister er vi ikke langt unna å
fly.
Drivved og annet rusk
Det er helt vindstille på Mjøsa. Det
speilblanke vannet utgjør ingen stor
utfordring, og gjør reiseruten desto
raskere. Vår 26-foter har knapt nok
propellene i vannet der vi cruiser
fram i en rettest mulig linje. Forholdene
lover en smertefri tur, men
etter knappe to minutter skjer det vi
frykter mest.
Foran oss i vannet kommet noe
drivved til syne. Farten er høy, og
vi rekker ikke helt å reagere før vi
er midt oppe i det. I stor fart kjører
jeg slalåm mellom pinner, busker
og andre drivende hindringer før et
dunk bak på hekken setter en støkk
i oss. Per Morten har allerede gjort
det klart at dersom vi treffer noe i
sjøen, kan vi like godt padle oss i
land. Stålpropeller i stor fart tåler
nemlig ikke spesielt mye. Derfor
blir vi smått engstelige da vi ser
en udefinerbar vannstråle stå opp
mellom utenbordsmotorene. Må-
Snittfarten blir målt til 63,8
knop, som er respektabelt i
ferskvann.
lerne viser at farten synker. Er dette
enden på visa?
Per Morten henger over motorene.
Vi ligger i 50 knop.
– Det er mulig vi har noe på slep,
men jeg kan ikke se hva det er, roper
båtkonstruktøren.
Jeg smeller gasspaken tilbake
der den var – på fullt utslag. Vi kan
ikke gi oss nå. Tanken på tre karer
i redningsvest haikende langs E6 er