HiNT - personalledelse 29-01-2007

HiNT – Personalledelse 29.01.2007
”Personalledelse i Nord-Trøndelag fylkeskommune”
Administrasjonssjef Audun Østerås
3

I Om oss
Disposisjon
II Visjon – verdier – egenart → væremåte og ledelse
III Forstå en F
IV Knep med sannhetsgehalt
V Utfordringer og flere verktøy
VI Teori – kunnskap er topp!
1

I
OM OSS
2

NTFK - fakta
• Omsetning 2006 ca. 1,65 mrd.
• Omsetning m/NTE ca. 3,5 mrd.
• Ansatte ca. 1675
• Ansatte m/NTE ca. 2.600
• Folketallet pr. 01.01.06: 128.694
4

Organisasjonskart 1.1.2007
5

II
Visjon – verdier – egenart → væremåte og ledelse
6

Før du legg din første stein på plass,
skal du sjå makta inn i auga og visa hatet og smerten
til alle dei som aldri våga dette.
Så skal du bygge ditt hus med all den kjærleik
du sjølv har fått – og berre ekte kjærleik.
Når du er ferdig skal du be venner og uvenner opp på taket,
og sjøl skal du stå på jorda og syne dei rikdommen dei har skapt i kvarandre
7

Å knytte
medarbeiderne
sammen i et
fellesskap preget av
lagånd og
bevissthet om
felles mål og
verdier.
Verdigrunnlag
9

EGENART
Politikkens logikk:
• Rettferdighet som høyeste mål
• Likhet, solidaritet og helhetlige løsninger
Markedets logikk:
• Bedr.øk. Lønnsomhet og bunnlinje som
høyeste mål
• Markedskonkurranse og individuell
nyttemaksimering
8

Ledelse er samspill mellom mennesker for å sette mål,
finne veien, erfare og lære av resultatene
Ledelsesprosessen skal sikre at det utvikles mål som er i samsvar med interessentens behov.
Problemene som måtte oppstå, må løses på en hensiktsmessig måte. Avgjørende er et miljø hvor
mennesker er i stand til å kommunisere godt med hverandre.
Fra enetale til
felles språk/begreper
Mennesker i samspill
HVORDAN
løsninger
Mål
10

Mål:
Ledelse
(Fra Pers.pol.retningslinjer)
Ledere er i stand til å utøve en tilretteleggende
ledelse som utfordrer, stiller krav og
støtter medarbeiderne.
Dette innebærer :
At alle ledelses- og lederutviklingstiltak skal
bygge på NTFKs verdigrunnlag, og en
definert, felles ledelsesfilosofi.
12

Dialogledelse
NTFK har dialogledelse. Det vil si det legges vekt på å stole på egen
virksomhet. Styring ovenfra er nedtonet til fordel for styring etter
signaler fra brukere og omgivelser.
Dialogledelse handler om å utfordre, stille krav og støtte
medarbeiderne.
Dialogledelse utfordrer og støtter medarbeidere ved hjelp av
informasjon fra brukerne og kunnskaper om omgivelsene.
Ledere skal gis regelmessig tilbud om faglig og administrativ
oppdatering, og må selv aktivt bidra til å utvikle seg som ledere.
13

er de
HANDLINGER, HOLDNINGER og VERDIER
som
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
ARBEIDSGIVER (politisk og
PRAKTISERER
og står for i sitt forhold til
medarbeiderne.
administrativt nivå)
Neville Chamberlain, the British
Prime Minister, makes a brief
speech announcing “Peace in
our Time” on his arrival at Heston
Airport after his meeting with
Hitler at Munich. September
1938.
11

III
Forstå en F
14

Forventning -
Avansement
Lurt å forstå
Erfaring
=
Gap
15

Normalt i en politisk institusjon
49%
51%
16

IV
KNEP
med sannhetsgehalt
17

Medgang utad - styrker innad

Medgang utad - styrker innad
18

Ungdomskonferansen 2006
Trønder Avisa 30.09.06:
Over hundre ungdommer hadde ofret kule fester og hete stevnemøter for være til stede på dette årets
viktigste møtested for ungdom og politikere i Nord-Trøndelag. Der ble de på konferansens første dag
knadd sammen både med lek og fargelegging av sine veivalg fram til konferansen.
Ungdommene kunne velge mellom å fordype seg i internasjonalisering, bolyst og den mykeste:
toleranse og psykisk helse. Den aller største gruppen stimet til toleranse og psykisk helse.
18

Trønder Avisa 05.10.06
Hvor alt er mulig
18

Trønder Avisa 20.09.06:
Nye Northug’er på gang
Den seksdoble juniorverdensmesteren Petter Northug jr., som også tok sin
første seier i verdenscupen sist vinter, gikk på skilinja ved Steinkjer
videregående skole. Ny rulleskiløype skal bidra til å klekke ut nye
langrennsstjerner.
18

Et av tidenes beste resultat
Åstas resultat er et av de beste resultatene som er oppnådd på Olav
Duun videregående skole gjennom tidene.
NamdalsAvisa 22.06.06
Teamleder Trine Fagerhaug er både stolt og glad på Åstas vegne.
- Åsta har et godt hode, men hun har også lagt ned stor arbeidsinnsats. Hun har jobbet
jevnt og trutt i alle år, og det har hun fått betalt for nå, sier Fagerhaug som synes det har
vært en ubetinget glede å ha Åsta som elev.
- Hun har alltid vært godt forberedt til timene og har hatt en genuin interesse for å lære.
Hun har hatt mer fokus på stoffet enn på karakterene. Sånn sett har Åsta vært en
drømmeelev, skryter Fagerhaug som mener 19-åringen har all verdens muligheter til å
lykkes, nesten uansett hva hun satser på framover.
Også rektor Joar Grande ved Olav Duun videregående skole er stolt over å ha
uteksaminert en elev med et så godt resultat.
- Dette er absolutt et av de beste resultatene i skolens historie. Det er knallgodt, sier han
og tilføyer:
- Vi er veldig glad på elevens vegne.
18

Trønder Avisa 27.06.06:
Svinaktig god på gris
For fjerde år på rad er elever fra Mære Landbruksskole
vinnere i den landsomfattende husdyrkonkurransen
Husdyrtreff.
Mære Landbruksskole er landets desidert beste skole for
framtidige grisebønder, skal vi tro resultatene av
husdyrkonkurransen.
18

Ny NHO-pris til Verdal
Trønder Avisa 27.04.06
Under NHO Trøndelags årskonferanse i Trondheim i går ble Verdal
videregående skole og Aker Kværner Verdal tildelt historiens først pris for
beste partnerskapsavtale.
Det var administrerende direktør i NHO, Finn Bergersen jr., som delte ut
prisen, som var 10.000 kroner. Rektor Ragnhild Saxebøl Nordset og HRdirektør
ved Aker Kværner Verdal tok imot på vegne av sine foretak.
18

Trønder Avisa 25.09.06
18

Siste dag med snus
Trønder Avisa 22.08.06
Snuserne ved Levanger videregående skole rister oppgitt på hodet over det varslede snusforbudet.
– Dårlig gjort, mener Fredrik Halsan og legger innpå en klype snus. Han får full støtte av kameratene. De kan ikke
forstå hvorfor skolen skal innføre snusforbud. De er alle enige om at det blir litt av en jobb når lærerne skal praktisere
forbudet.
– Hadde det enda vært et vedtak som hadde hatt noe med undervisningen å gjøre. Ja, da hadde jeg forstått det, sier
Morten Eggen Husby.
Morten Wanderås er uenig i snusforbudet, men kan likevel forstå hvorfor saken er blitt aktuell.
– Vi straffes fordi noen hiver snus på veggen eller griser til andre steder. Hadde alle brukt toalettet eller vasken så
hadde ikke dette vært noe problem.
En ringerunde til de andre største videregående skoler i fylket viser at det er bare Levanger videregående som nå går så
langt at man vil forby snusing. Omkvedet er at man helst så at ingen brukte snus, men at det ikke er aktuell politikk å
velge forbudslinjen.
18

Jubler over stipend
Trønder Avisa 14.10.06
Grong videregående skole er en av vinnerne
til Adèle La Roche kjemistipendet 2006.
Grong videregående skole, som får 30.000
kroner, ble plukket ut sammen med seks
andre skoler fra andre deler av Norge som
vinnere av årets stipend på totalt 200.000
kroner. Skolen vil nå få mulighet til å
gjennomføre kjemiprosjekter utover det
skolebudsjettene tillater, med mål om at
spennende forsøk vil få opp interessen for
faget blant elevene i regionen.
– Kjempeartig! Det viser at vi er i fremste
linje med satsing på realfag når vi når opp i
en slik nasjonal konkurranse. Det er
makeløst morsomt at vi ser at elever år etter
år velger kjemi og biologi i Grong, sier
rektor Torbjørn Østerås.
18

Trønder Avisa 12.10.06
Fikk drag på fylkestinget
Inderøyningen Håvard Kalseth tok
fylkestinget både i sør og nord med storm
da han markedsførte ungdommenes
toleranseprosjekt.
Fylkestingene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fikk presentert på en genial måte ungdommenes krav
slik de ble utformet på ungdomskonferansen 2006.
Klare meninger
Et langsiktig ungdomsprosjekt med toleranse som innhold, bedre skyssordninger for ungdom og eget kulturkort som også
gir rabatt eller makspris på kollektivtrafikk og taxi.
"Tuftetirsdag"
Dessuten vil de ha innført «Tuftetirsdag» med plass til uorganiserte idrettsaktiviteter for dem som ikke er eller har tenkt å
bli idrettsstjerner.
Nordtrøndersk ungdom vil også ut i verden, og derfor vil de ha en internasjonal koordinator i fylket til å hjelpe seg.
18

Meråker får innendørs langrennsløype
Stjørdalens Blad 31.05.06
En 1,4 kilometer lang innendørs langrennsløype bygges i Meråker.
– Dette blir banebrytende i Norge. Skiforbundet vil bruke anlegget. Det vil gi
ringvirkninger, sier anleggskoordinator ved Meråker videregående skole, Øyvind
Slungård til Adresseavisen.
Anlegget vil stå klart i 2008. Det vil da være den sjette i Norden. Finland har per i dag
fem skitunneler, mens Sverige får sin første 16. juni.
– Svenskene bygger en tunnel på 1,3 kilometer. Da må vi ha en på 1,4 kilometer, sier
Meråker-ordfører Bård Langåsvold.
18

Investering i skolene 2006 - 09
Ny samlokalisert videregående skole i
Steinkjer 128,9 mill.
Levanger 40,8 mill. Meråker 22,3 mill. Mære 60,4 mill.
Inderøy 9,7 mill. Leksvik 16,2 mill.
Olav Duun 42,3 mill.
Ole Vig 93,6 mill. Grong 8,2 mill. Verdal 36,0 mill. Ytre Namdal 8,2 mill.
18

Trønder Avisa 22.08.06
18

Galla til 100 000
18

Medgang utad - styrker innad
19

Verdier/egenart - bunnlinje sammensatte velferdsmål
Relasjoner: Jeg - jeg - de andre
Samtaler – språkskapende – ANDRE og seg selv
Positivt nav - formidling
Investere i ledelse
5 GODE PILER
20

Før du legg din første stein på plass,
skal du sjå makta inn i auga og visa hatet og smerten
til alle dei som aldri våga dette.
Så skal du bygge ditt hus med all den kjærleik
du sjølv har fått – og berre ekte kjærleik.
Når du er ferdig skal du be venner og uvenner opp på taket,
og sjøl skal du stå på jorda og syne dei rikdommen dei har skapt i kvarandre
21

V
Utfordringer
og
flere verktøy
22

Samhandling i vår organisasjon
Virksomhetsfrihet eller sentral styring?
23

Å knytte
medarbeiderne
sammen i et
fellesskap preget av
lagånd og
bevissthet om
felles mål og
verdier.
Verdigrunnlag
24

Visjon
25

Personalpolitiske retningslinjer
Vedtatt av fylkestinget
26

Ledelse
Ledere som er i
stand til å utøve
en
tilretteleggende
ledelse som
utfordrer, stiller
krav og støtter
medarbeiderne.
27

Personalpolitikkens hovedmål
Rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål.
Dette innebærer :
Rekruttere til lederstillinger personer som har personlige egenskaper for lederskap og faglig
kvalifikasjoner.
Stimulere tilpasnings- og forandringsdyktighet hos de ansatte.
Kontinuerlig styrke og videreutvikle ansattes kompetanse
Skape et godt arbeidsmiljø, så arbeidsglede utløses.
Holde høy kvalitet på rekrutteringsarbeidet.
Praktisere reell likestrilling mellom kvinner og menn på alle områder.
Motivere til et mer inkluderende arbeidsliv.
Gi ansatte en verdig avslutning av sitt arbeidsforhold i NTFK.
Videreutvikle samarbeid, medbestemmelse og medansvar mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Evaluere faktisk personalbehandling jevnlig og synliggjøre
dokumenterte resultater.
28

Personalpolitiske delområder
Personalpolitikken retter seg mot alle saksområder som omfattes av
NTFKs personalarbeid.
I NTFK har vi ordnet de ulike retningslinjer og tiltak under følgende
personalpolitiske delområder:
1. Vedigrunnlag
2. Organisasjonsutvikling
3. Ledelse
4. Likestilling
5. Lønn
6. Arbeidsmiljø. Helse, miljø og trygghet.
29

Eksempler på gjennomgående funksjoner:
• Bestemmelser om saksbehandling, fullmakter, organisering,
skille mellom politikk og administrasjon
• Bestemmelser om økonomiforvaltning, herunder
økonomiplanlegging, budsjettering, regnskap,
finansforvaltning, kontroll, samt system
• Bestemmelser om innkjøp, herunder konsernets
innkjøpsavtaler og overholdelse av regelverk.
• Bestemmelser om IT
30

Eksempler på gjennomgående funksjoner (2):
• Bestemmelser om personalforvaltning
– lønnsfastsettelse, lønnsforhandlinger og ansettelse,
oppsigelse og avskjed, handtering av overtallighet samt
overholdelse av tariffavtaler.
• Bestemmelser om eiendomsforvaltning, herunder kjøp og
salg, nybygg og vedlikehold, samt overholdelse av
regelverk.
• Utarbeiding og oppfølging av fylkesplan med tilhørende
planverk.
31

Presisering
For å sikre helhetsperspektivet skal gjennomgående
administrative fullmakter utøves i nødvendig forståelse
med administrasjonssjefen/den i nivå 1 som har det som
ansvarsområde. Det operative ledd vil være
virksomhetsledelsen av disse funksjoner . Det forventes at
innehaver av gjennomgående administrative fullmakter
bør forstå når beslutninger er av en slik art.
Denne bestemmelsen gjelder også for videredelegering.
32

Presisering II
I vår tonivåorganisering skal Administrasjonsavdelingen ved
funksjonen Lønn og Personal ha et operativt ansvar overfor
sentralledelsen for å utøve gjennomgående myndighet på
dette området. Derfor vil i praksis den direkte kontakten
mellom rektor og funksjonen Lønn og Personal være viktig.
Ved uenighet bringes spørsmålet inn for sentralledelsen.
Likeledes gjelder at for det angår den regionale
utviklingsrollen skal fylkesutviklingssjefen ha et overordnet
ansvar på nivå 1 for alle sektorer.
33

Noen konklusjoner - dynamikk
• Hele tiden en vurderinger av hva som skal
løses i virksomhetene og hva som krever
fellesløsninger.
– For å sikre helheltsperspektivet skal
gjennomgående administrative fullmakter
utøves i forståelse med administrasjonssjefen
– En dreining i organisasjonen mot noen flere
fellesløsninger
34

Tiltak
Handlinger
Fokusområder
Evaluering
Måleparametere

VI
Teori – kunnskap
er
TOPP!
35

Hvilke organisasjonstrender har vi i dag ?
36

Hva med tonivåmodellen ??
37

Grupper med revir
Konsekvensen av denne typen av grenser, er at når det som holder oss sammen er
uklart og utydelig, reagerer vi ofte med å slå vakt om våre egne individuelle grenser. Vi
omgir oss med revir for å beskytte oss selv og vår egen integritet.
Motsatt kan man også si at når det finnes revir og revirkonflikter i en organisasjon, har
dette ofte sammenheng med uspesifiserte mål og manglende eller utydelig ledelse.
Jo mer presist rammer, regler, mål og ledelse blir definert, desto større blir interessen
hos den enkelte for de andre gruppemedlemmene innen de felles rammene.
Når det oppstår et ”de/dem” utenfor ”oss” blir vi
(nesten automatisk) et ”vi”.
”En plass i stolen”
38

Den uniformerte gruppen
”En plass i stolen”
Vi har også en gruppetype med motsatte egenskaper av den foregående: Her er grensene
rundt om tykke og overtydelige. Samtidig er grensene rundt delene i helheten, individene i
gruppen tynne. Vi kan her si at individualiteten hos gruppens medlemmer er bortvisket. De er
ett med gruppen og mener, tenker, føler og handler som de var et eneste individ.
Dette bildet beskriver en gruppe som kanskje er altfor mye gruppe. Denne gruppen behøver
stimulering som kan utvikle delene, tillate individualitet og utvikle særegenheter.
39

Den ideelle gruppen
”En plass i stolen”
Denne gruppetilstanden er verdt å streve etter, samtidig som den er vanskelig å opprettholde.
Det er en tilstand av stadig dynamikk, spenning og konflikter, konflikter fordi at medlemmene
i denne gruppen har forskjellige posisjoner og standpunkt. Og samtidig som disse skal
profileres, skal hver og en av individene passe inn i helheten. De forskjellige individene ser
ofte forskjellig på tingene, men jobber samtidig mot samme mål. Det er som regel konfliktfylt
å komme fram til denne gruppetilstanden, og deretter er situasjonen stadig dynamisk.
Men fordi denne gruppen også er så full av spenninger, er det også vanskelig å opprettholde
den over tid.
40

Fire situasjoner
Her er et bilde der en av aspektene med sosial kompetanse behandles, nemlig evnen
til å hanskes med og mestre fire helt ulike sosiale, mellommenneskelige, situasjoner
eller relasjoner.
Å utvikle en gruppe betyr derfor å utvikle sin egen sosiale kompetanse.
”En plass i stolen”
41

Følelsene driver handlingen
Følelsene gir oss signaler om hva som bør gjøres og setter i gang nødvendige
kroppslige prosesser.
Det finnes ingen handlinger som ikke er akkompagnert av tilstedeværende
følelser.
Minst tre aspekter må være til stede for at man skal kunne si at en følelse opptrer:
• en opplevelse, en bevissthet om at en følelse er i bevegelse i kroppen
• en aktivitet i hjerne og nervesystem
• et uttrykk, dvs. at man kan se på personen, særlig i ansiktet, at følelsen er til
stede
Klapping
Det finnes en følelse som er mer bestående enn alle andre. Det er interessefølelsen.
”En plass i stolen”
42