sett elg - Tolga kommune

Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no
sett elg
tolga kommune
1995 - 2009
Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter
Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er
svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i en elgbestand samt
konsekvensen av ulike avskytningsstrategier.
I denne rapporten presenteres sett elg-data sammen med offisiell jaktstatistikk,
fallvilt og slaktevekter.
En bærekraftig elgforvaltning er avhengig
av gode grunnlagsdata for å gi en best
mulig tilrådning og beslutning om årets
fellingskvote. Beslutningen skal være i
tråd med kommunale målsetninger om
forvaltning av elg. Det forutsettes samtidig
at denne målsetningen har tatt hensyn
til regionale og nasjonale målsetninger i
elgforvaltningen.
Det er derfor av stor betydning at alle
aktører som årlig deltar i ”produksjonen”
av sett elg gjør dette på en kvalitetsmessig
god måte. Ut over det som er presentert
i denne rapporten bør følgende forhold
tas med i vurderingene og beslutningene:
Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig
viktige vinterbeiteområder og trekkveier for
elg samt prognoser for bestandsstørrelse
dersom dette er utarbeidet for gjeldende
område.
Foto: Kjetil Brodal
Foto: Stein Kaasin
et produkt fra NINA naturdata as

Bestandsstørrelsen
Produktivitet
2
Sett elg pr. jegerdagsverk
Andel kyr med kalv (%)
0,65
0,60
0,55
0,50
0,45
0,40
0,35
35
33
31
29
27
25
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
År
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
”Andel kyr med kalv” gir uttrykk for utviklingen
i observerte kyr med kalv av alle observerte kyr.
Med bakgrunn i sett elg-data er det utviklet tre
rekrutterings-indekser, ”andel kyr med kalv”, ”sett
kalv pr. ku” og ”sett kalv pr. kalvku”. Disse parametrene
er i flere studier funnet å sammenfalle
godt med uavhengige data på kalv/ku-forholdet i
en elgbestand. ”Sett kalv pr. kalvku” gir i tillegg et
uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen
av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av kyrne
som sees har tvillingkalv tyder dette på at en stor
andel av kyrne ligger i aldersklassen 4 år og eldre.
Foto: Gunvor Hoset
År
”sett elg pr. jegerdagsverk” gir uttrykk
for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men
sier ikke noe om det faktiske antallet elg.
Flere studier, i
både Norge og
Sverige, har vist
at ”sett elg pr.
jegerdagsverk” gir
et rimelig presist
mål på endring i
bestandstetthet.
Sett kalv pr. ku
Sett kalv pr. kalvku
0,90
0,85
0,80
0,75
0,70
0,65
0,60
0,55
0,50
1,45
1,40
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
”sett kalv pr. ku” gir uttrykk for hvordan
produksjonen i elgbestanden utvikler seg.
År
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
”sett kalv pr. kalvku” gir uttrykk for
hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden.
År
Foto: Stein Kaasin
www.hjor

Sett ku pr. okse
Antall felte elg
3,00
2,75
2,50
2,25
2,00
1,75
1,50
1,25
250
200
150
100
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
50
0
0
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
År
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
År
”Felt elg” i perioden 1995–2009.
Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
”Felt elg” i perioden 1995–2009 fordelt på
kjønn og alder.
tevilt.no
År
Oksekalv
Kukalv
Okse 1½ år
Ku 1½ år
Eldre okse
Eldre ku
”sett ku pr. okse” gir uttrykk for utvikling i
kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre.
Kjønnssammensetningen er viktig fordi
bestandens samlede produktivitet avhenger
av andelen voksne reproduktive kyr. I senere
tid er det også kommet indikasjoner på at få
eldre okser i bestanden kan medføre lavere
produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en
elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å
bedekke alle kyr til ”riktig” tid med påfølgende
utsatt kalvingstidspunkt og reduserte
kalvevekter, og i verste fall redusert andel kyr
som bedekkes.
Ved å kombinere opplysningene fra
fellingsstatistikken i antall og sammensetning
og fallvilt med sett elgindekser
Oksekalv vil man ha et godt grunnlag
for å vurdere samt fastsette
kommende års fellingskvote.
Kukalv
I de områder hvor det utarbeides
prognoser for elgbestandens utvikling
vil det Okse også 1,5 være år viktig å ha denne
som bakgrunn for vurderingene.
Ku 1,5 år
Eldre okse
Eldre ku
Foto: Geir Flakken
Kjønnssammensetning
Avskyting
3
Foto: Gunvor Hoset

Jakttrykk
Fallvilt
4
Prosentvis felt av sett elg
35
30
25
20
15
10
5
0
Okse felt av sette okser
Kalv felt av sette kalver
Ku felt av sette kyr
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
År
”Felt av sett elg” forteller oss hvor hardt
jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr.
Registrert fallvilt i antall
30
25
20
15
10
5
0
95-96 96-97 97-98 98-99 99-00 00-01 01-02 02-03 03-04 04-05 05-06 06-07 07-08 08-09
”Fallvilt” viser antallet elg som er registrert
død som følge av andre årsaker enn jakt, for
eksempel drept i trafikken.
År
Foto: Geir Flakken
Veide slaktevekter
% kalv felt av sett
I en elgbestand % ku felt av sett er det tre viktige faktorer som
kan påvirke bestandskondisjonen over tid;
klima, % bestandstetthet okse felt av sett og jakt. Vektutvikling
benyttes jevnlig som et mål på individuell
fysiologisk kondisjon og er ansett å være en
god indeks på overlevelsessannsynlighet og
fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos
kalv og halvannetåringer gir antagelig det
beste bildet på de øyeblikkelige endringene i
bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr
er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes
av hvilke årsklasser som er representert i
slaktevektsmaterialet det enkelte år.
Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo
150
140
130
120
110
100
90
80
70
60
50
Foto: Kjetil Brodal
Okse 1½ år
Ku 1½ år
Oksekalv
Kukalv
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
År
Utviklingen i slaktevekt kan indirekte
være et uttrykk for endring i kondisjonen i
elgbestanden. Enkelte områder har naturlig
lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye
slaktevekter. Dette varierer med områdets
habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se
på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år.
www.hjor

Antall sett elg-skjema
30
25
20
15
10
5
0
1800
95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
Noen begrensninger i tolkning
av sett elg
Alle indekser basert på sett elg og gjennomsnittlig
slaktevekt bør regnes ut for et tilstrekkelig
stort materiale for å begrense betydningen av
tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større
grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort
datamateriale. Det er ikke enkelt å gi sikre tall
på hvor stort materialet bør være, men for å ha
rimelig presisjon i verdier utledet fra sett elg bør
antallet observasjoner sannsynligvis være større
enn 500, og antall jegerdagsverk bør være større
enn 1000.
■ ”Sett elg pr. jegerdagsverk” øker ikke
nødvendigvis proporsjonalt med bestandstetthet,
eks. en dobling av bestanden medfører ikke
nødvendigvis en dobling av indeksen.
■ Samme verdi for ”sett elg pr. jegerdagsverk”
kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare
ulik tetthet, som følge variasjon i jaktmetoder
og habitat mellom områder. Sammenligning av
verdier fra år til år bør derfor være utregnet for
samme geografiske område.
■ Det er fortsatt noe usikkert hvor godt ”sett ku
pr. okse” avspeiler de reelle ratene i bestanden
ettersom atferdsforskjeller (og jakt) kan
påvirke observasjonssannsynligheten av de to
kjønnsgruppene. Tilgjengelige data så langt
antyder at denne effekten er liten, men lite er
gjort for å avdekke slike forhold.
■ Som følge av at det jaktes mens det observeres
vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon
mellom år og områder i presisjonen til “ku pr.
tevilt.no Foto:
År
3000
2800
2600
2400
2200
2000
Antall jegerdagsverk
Datagrunnlaget viser oppslutningen
om innsamling av sett elg-data fra de
enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk
hvert år. Stor variasjon fra år til år i
oppslutning kan medføre større usikkerhet
i de verdier som er utledet fra materialet.
En god oppslutning og kvalitetssikring av
data gir et sikrere beslutningsgrunnlag.
okse” og ”kalv pr. ku”, dersom det henholdsvis
er stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til
okser og stor variasjon i andelen ku i forhold til
kalv i avskytingen fra år til år.
■ Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet
kan være følsomme for endringer i bestandens
aldersstruktur ettersom eldre kyr er mer
produktive enn yngre kyr. Av den grunn kan en
endring i rekrutteringsrate skyldes både endringer
i fekunditet (produktivitet), gjennomsnittsalder
eller begge deler.
■ Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet
avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon
med sommerdødelighetsraten av kalv. Den
relative betydningen av disse variablene kan
imidlertid ikke utledes fra sett elg-indeksene.
■ Varierende praksis for veietidspunkt samt regionale
forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene
for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i
databaser må kun gjøres dersom dyra er veid.
Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok!
Kjetil Brodal
Datagrunnlag
5

Nytt fra forskning og forvaltning
tabeller
6
■ Erling J. Solberg m.fl. 2009.
Hjortevilt 2008 - Årsrapport
fra Overvåkingsprogrammet
for hjortevilt. NINA Rapport
477.n Erling J. Solberg m.fl.
2009. Hjortevilt og trafikk i
Norge. NINA Rapport 463.
■ Veiberg m. fl. 2009. Sett og
felt hjortevilt – muligheter og
begrensninger?. Hjorteviltet
2009, Fagtidsskrift om elg,
hjort og rådyr.
■ Erling J. Solberg m.fl. 2009.
Elgens genetiske struktur i
Norge. NINA Rapport 467.
■ Haaland & Fangel 2008.
Beslutningsprosesser i
elgforvaltningen. Åpne
prosesser eller forbeholdt
særinteresser? NINA Rapport
333.
Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av sett elg.
sett elg Kalv i % sett sett sett % ku % okse % ku % kalv Antall Antall
pr jeger- av total- kalv kalv ku m/kalv av felt av felt av felt av sett elg- jeger-
År dagsverk bestanden pr ku pr kalvku pr okse alle kyr sett sett sett skjema dagsverk
1995 0,54 32,34 0,64 1,31 2,93 47,68 24,08 8,39 9,47 1 2404
1996 0,57 31,67 0,65 1,21 2,43 53,01 15,06 8,43 12,11 1 2393
1997 0,54 33,46 0,71 1,27 2,37 52,14 20,77 7,94 16,24 1 2189
1998 0,59 30,84 0,66 1,27 2,13 51,64 17,12 8,58 16,16 1 2308
1999 0,41 29,31 0,61 1,28 2,16 47,53 19,07 10,32 20,92 1 2585
2000 0,45 26,09 0,55 1,26 1,77 44,98 15,19 8,79 22,73 1 2580
2001 0,55 31,59 0,74 1,43 1,66 51,20 11,16 5,53 16,23 1 1943
2002 0,51 28,88 0,68 1,38 1,50 49,06 17,81 9,70 19,92 1 1886
2003 0,61 29,64 0,68 1,26 1,64 54,63 20,12 8,70 18,94 1 2231
2004 0,55 27,13 0,62 1,18 1,53 52,39 18,71 10,13 24,84 1 2346
2005 0,44 30,38 0,68 1,27 1,76 53,61 26,92 10,94 17,89 27 2706
2006 0,48 31,23 0,85 1,30 1,35 64,43 20,13 9,95 13,16 27 2406
2007 0,59 31,10 0,70 1,33 1,79 51,53 20,00 7,46 11,84 27 2529
2008 0,47 29,10 0,69 1,28 1,47 52,30 24,79 12,64 18,06 27 2877
2009 0,38 34,43 0,79 1,32 1,97 57,22 30,35 15,19 14,70 27 2848
Foto: Geir Flakken
www.hjor

Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent.
Okse- Ku- Okse Ku eldre eldre Felt tildelt
År kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku totalt totalt Fellings%
1995 .............. 18 16 29 25 17 22 127 158 80
1996 .............. 13 33 16 21 20 28 131 145 90
1997 .............. 33 24 15 10 28 29 139 163 85
1998 .............. 30 28 14 15 30 32 149 172 87
1999 .............. 32 27 10 21 31 27 148 196 76
2000 .............. 34 26 16 12 25 30 143 208 69
2001 .............. 22 28 11 9 17 14 101 150 67
2002 .............. 30 20 19 14 25 22 130 150 87
2003 .............. 36 32 28 20 37 26 179 195 92
2004 .............. 47 33 31 18 33 35 197 230 86
2005 .............. 31 25 32 26 38 24 176 230 77
2006 .............. 16 29 26 18 34 22 145 200 73
2007 .............. 27 23 31 20 34 24 159 200 80
2008 .............. 30 35 43 18 45 48 219 230 95
2009 .............. 23 26 35 27 31 37 179 230 78
Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger
til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo.
Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år eldre okse eldre ku slaktevekt n
x n x n x n x n x n x n i kilo totalt
1995 ......... 68 18 60 16 138 29 131 25 194 17 175 22 16609 127
1996 ......... 72 13 67 33 138 16 134 21 200 20 177 28 17125 131
1997 ......... 68 33 60 24 129 15 136 10 187 28 168 29 17087 139
1998 ......... 66 30 61 28 131 14 134 15 211 30 184 32 19750 149
1999 ......... 70 32 65 27 133 10 129 21 203 31 174 27 19025 148
2000 ......... 73 34 70 26 132 16 137 12 221 25 175 30 18833 143
2001 ......... 72 22 68 28 133 11 134 9 212 17 180 14 12281 101
2002 ......... 73 30 69 20 133 19 130 14 215 25 178 22 17208 130
2003 ......... 72 36 69 32 135 28 125 20 211 37 176 26 23463 179
2004 ......... 73 47 71 33 141 31 134 18 221 33 183 35 26255 197
2005 ......... 65 31 63 23 138 33 133 30 212 42 176 28 25858 187
2006 ......... 70 19 65 27 139 23 139 15 228 35 176 17 19318 136
2007 ......... 62 22 62 21 138 29 126 19 202 32 173 19 18835 142
2008 ......... 71 32 67 34 138 44 125 17 205 45 172 47 30034 219
2009 ......... 73 25 64 24 139 30 128 28 221 31 171 40 24815 178
tevilt.no
sum
7

Foto: Kjetil Brodal
elgJAKt Og FOrVAltNINg I tOlgA KOmmUNe:
Tolga kommune består av et totalareal på 1.100 km 2 og
av dette er 600 km 2 godkjent som tellende elgareal.
De 10 siste årene er det felt 164 elger i gjennomsnitt årlig
i kommunen. Toppen ble nådd i 2008 da 219 elger ble
felt.
Kommunen er delt inn i 7 tildelingsområder (vald). Kommunen
legger opp til en aktiv forvaltning av elgstammen i
samarbeid med grunneiere/rettighetshavere, med
bakgrunn i flerårige bestandsplaner. 3 av valdene i
kommunen er store (over 150.000 daa) og tildeles
flerårige kvoter i henhold til bestandsplan for Nord-
Østerdal og Røros Elgregion.
En for høy elgbestand i kommunen og regionen har
medført at Fylkesmannen i Hedmark har gitt forskrift om
utvidet jakttid på elg i Tolga for 4 årsperioden 2008-2012.
I hele kommunen er det jakt på elg fram til 23/12 og i
Glommadalføret er det åpnet for jakt fram til 31/1.
Kommunens målsetting
Elgbestanden i Tolga kommune forvaltes ut fra en målsetning
om å ha en sunne og friske dyr tilpasset beiteressursene,
skogbruk, trafikk og andre samfunnsinteresser.
Produkter og tjenester fra NINA naturdata as:
– NINA naturdata as leverer Grunnpakke sett elg og
Grunnpakke sett hjort.
– Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkning
av data.
– NINA naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret.
– Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av sett elg-
og sett hjort-data i Hjorteviltregisteret som en
konsulenttjeneste.
Glommadalføret gjennom Tolga og Tynset er vinterbeiteområde
for elg fra et stort omkringliggende distrikt og
dette skaper spesielle utfordringer som krever regionalt
samarbeid om bestandsplaner og forvaltning. Rettighetshavere
samarbeider godt regionalt i Nord-Østerdal og
Røros Elgregion, og utarbeider flerårige bestandsplaner
som danner grunnlag for Viltnemndas tildeling av fellingstillatelser.
tolga Viltnemnd består 2008-2011 av:
Jo Esten Trøan, leder
Grete Storhaug
Jan Håkon Jordet
Magnvor Flaten
Svein Gjelten Bakken
Vara: Astrid Alice Haug
Sekretær: Kjetil Brodal
Telefon 624 96 500
Fax 624 96 597
E-post: postmottak@tolga.kommune.no
kjetil.brodal@tolga.kommune.no
Andre produkter og prosjekter:
– Natur2000 (Database for kartlegging av biologisk mangfold).
– Kommunale Hjorteviltplaner.
– Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategi
for store rovdyr.
– Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa
2005–2010.
– Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og
kommunen.
– Design, layout og trykk: DesignTrykk AS ©
Foto: Arnstein Saursaunet
NINA naturdata as – Postboks 7 – 7898 limingen – tlf. 74 33 53 00 – fax. 74 33 53 01 - www.ninanaturdata.no
Vi leverer Svanemerkede trykksaker
DesignTrykk AS - www.designtrykk.no