Årsrapport 2012 - Pelagisk Forening

ÅRSRAPPORT
2012 www.pelagisk.net

i samme båt
Jeg ønsker igjen velkommen til
års møte i Pelagisk forening.
Det er med tilfredshet jeg ser at
vi har tilbakelagt et år med god
aktivitet, både organisasjonsmessig
på land og driftsmessig på sjø.
Den marine verdiskapningen skal
øke kraftig. I 2010 var den marine omsetningen på 90
mrd kr. Det anslås det at den i år 2050 vil være på over
550 milliarder kroner. Dette er en seksdobling fra dagens
nivå. Skal dette skje må det bli et bedre samspill mellom
næring, forskning, forvaltning og myndigheter. Det må bli
en større forståelse for at vi er «I SAMME BÅT».
På 60- og 70-tallet hadde forskermiljøet et hovedformål å
finne hvor fisken befant seg. Dette for at fiskeflåten skulle
kunne fiske mest mulig effektivt. Forvaltninga hadde egen
rådgivnings tjeneste, og det ble gitt veiledning i alt fra
regelverk, båtkjøp, finansiering osv. Kystvakta hadde som
hovedformål å assistere fartøy på feltet osv. Alt dette har
endret seg! Jeg mener likevel at samtlige etater fortsatt gjør
en god jobb for næringen, men at samspill, kommunikasjon
og dialog må bli mye bedre om vi skal nå vårt felles mål
om å være verdens beste sjømatnasjon.
Vi skal ha respekt og være ydmyk for at en høster av en
nasjonal felles ressurs, og at det kreves kontroll og styring
av denne. Alle forstår det, og ingen forstår det bedre enn
fiskerne. En skal likevel ha i mente at selv om forskning og
forvaltning har gjort mye riktig, så er det et ubestridt faktum
at det var fiskerne som stod «stod han av» gjennom de
tøffe tidene som gjorde at det er utviklet en verdiskapning
som vi ser i pelagisk sektor i dag. Dette ble utviklet i nært
samarbeid med landindustrien og alt fra fartøyutforming,
fangstteknologi og fangstbehandling med et overordnet
kvalitetsfokus har bidratt til dette. Landsiden har fulgt opp
med effektive mottaksapparat.
Det er vel ingen som ønsker seg tilbake til 60-tallet, men
vi ønsker oss mer i retning det produktive felleskapet som
skapte en varig lønnsom fiskerinæring. Alt ligger til rette
2
for det, vi har ressurser, kompetanse og ikke minst marked.
Vi mangler bare erkjennelsen at vi er «I SAMME BÅT»
Det registreres at enkelte aktører i næringen mener struktur
er den eneste løsning for å oppnå målet. Jeg mener
det er mange andre farbare veier til å bli verdens beste
sjømatnasjon. Ramme betingelser på lik linje med andre
maritime næringer og betydelig økt innsats på forsknings-
og markedsarbeid vil være bidrag til dette.
”Vi ønsker oss mer i
retning det produktive
felleskapet som skapte
en varig lønnsom
fiskerinæring”
Jeg ønsker å takke foreningens medlemmer og styrets medlemmer
for godt samarbeid gjennom året. Sekretariatet er
også styrket, og jeg håper de fortsetter sitt iherdige arbeid
til medlemmenes beste. Jeg ønsker lykke til med årsmøtet
og framtiden til Pelagisk forening.
Jonny Lokøy
Styreleder

styrets
beretning
2012
Norge er i stor grad et organisasjonssamfunn. Et pressgruppe
demokrati. For å nå gjennom med viktige
interesser må man stå sammen med andre med de samme
interesser, for å bli sett og hørt. Pelagisk Forening ble
spådd et kort liv. «To år» sa ledende synsere. «Dere har
ingen sak» hevdet sentrale organisasjonsfolk. De tok feil.
To år er gått og sakene har vært mange. Noen store andre
mindre. Engasjementet har vært stort.
I Pelagisk Forening sin «serviceavdeling» er målet å være
en full god «sparringspartner» med kort responstid, for alle
medlemmer. En fiskebåtreder er borte i et helt spekter av
problemstillinger i driften. I vår bransje finnes neppe en
bedre skole enn den erfaring aktivt arbeid i et fiskebåtrederi
gir. I et miljø hvor alt beveger seg kan det være vanskelig
å finne fotfeste. Havet beveger seg, fartøyet likeså,
reguleringene endres, vedtak omgjøres, motorer havarerer,
nøter sprenges, anmeldelser og advarsler kommer seilende.
Pelagisk Forening har bistått forskjellige medlemmer i flere
enkelt saker og ser dette som en av de viktigste opp gavene.
Nettopp å bistå medlemmer i forhold som er knyttet til
uforut sette problemer ved drift av rederi og fartøy.
På en litt større skala har Pelagisk Forening også vært med
på å sette fokus på de sakene som medlemmene er opptatt
av, uten at problemstillingene blir filtrert i større fora som
vanner ut og velger vekk det opprinnelige fokuset. Med
andre ord bedre verdi for pengene.
Gjennom året har det vært høy aktivitet ved både styremøter
og samlinger. Styret i Pelagisk Forening hadde
seks styremøter i 2012. Foreningens formål er å fremme
medlemmenes felles økonomiske, faglige og sosiale interesser.
De sosiale interessene er blitt ivaretatt gjennom
årsmøte og medlemsmøter. Pelagisk Forening har arrangert
medlems møter i form av seminarer i Oslo og i Bergen.
Tema på møtene har vært basert på innspill fra medlemmer,
og på agendaen har det blant annet stått kvotefor handlinger,
ISM, rettsikkerhet og deltakerlov. Aktuelle politikere i
forhold til valg har og deltatt for å fremme sine respektive
synspunkt. Foreningens første årsmøte ble avholdt i mai
2012. Det var godt oppmøte fra medlemsrederi og næring.
3
Tema for dagen var Norges Sildesalgslag inn i framtiden,
makrell forhandlinger og en ny reguleringsmodell.
Administrasjonen ble og forsterket i løpet av året. I oktober
ble det det ansatt egen advokat, som skal bistå medlemmene
med juridisk hjelp. Sekretariatet har nå to erfarne jurister
som kan være med på å finne gode løsninger på saker, i
og utenfor rettsalen.
I høst tok Pelagisk Forening det første steget videre til å
gå fra en faglig interesseorganisasjon for fiskebåt rederier,
til også å arbeide mot og bli en arbeidsgiver organisasjon. I
så hensende legger vi til grunn at vedtektene til foreningen
vil bli endret på årsmøte 2013. Det er allerede signert en
hovedavtale med Den Norske Maskinistforening, samt
påbegynt forhandlinger/samtaler om inn holdet av en
egnet tariff avtale for Pelagisk Forening og DNMF sine
medlemmer. Hovedavtalen inneholder de grunnleggende
spillereglene og rammeverket mellom partene. Her finnes
de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold
mellom arbeids givere og arbeids takere.
Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er
lovfestede, men ikke lønn og andre arbeidsbetingelser.
Tariffavtale kommer derfor i tillegg. Det er klar fordel
for Pelagisk Forening sine medlemmer å ha avtalen på
plass. Fordelen med en hovedavtale er at om organisering
og omstilling i rederiene normalt går raskere og enklere
med en tillitsmanns ordning, samtidig som avtalen fremmer
samarbeid og samhandling. Likedan vil tvister og små
uoverensstemmelser bli forsøkt løst på lavest mulig nivå,
mellom tillitsvalgte og det enkelte rederi. Videre blir det
arbeidet å få inngått avtaler med Norsk Sjømanns forbund
og Norsk Sjøoffisersforbund.
I forbindelse med det kommende valget har Pelagisk
Forening holdt kontakt med alle fiskeri- og nærings politiske
aktører og informert partiene om vårt ståsted og hvilke
saker som foreningens medlemmer har vært opptatt av. Som
kjent arbeider vi for å opprettholde antallet fiskebåt rederier.
Pelagisk Forening ser behovet for å få en endring i reguleringen
av fisket etter lodde i Barentshavet. Be stem melse
om stenging dersom fangstene inneholder mer enn 35
kilo torsk over minstemål per 100 tonn lodde, har stått
uendret i lang tid. I et større reguleringsmessig bilde har
fangsten forsvinnende liten betydning, og et eventuelt
forbud faller på sin egen urimelighet. Reguleringsmessig
kan det avsettes bifangstkvote, i gruppe for gruppe.
Havfiskeflåten får bifangst fra fartøy som fisker torsk under
havfiske flåtes reguleringsregime. Likeså med kyst. Etter
foreningens mening kan ikke den betydelige ressursbruken
som overvåkning av dette fisket nå medfører forsvares.
Særlig i år med den rekordstore torskekvoten. Flere og flere
områder ble stengt for fisket etter lodde på grunn av stor

torske innblanding. Det ser ut for at «aktsomhetsområder»
under årets fiskeri etter lodde har mer eller mindre avtatt
pga «Hardhaus dommen» i høst.
Pelagisk Forening har og tatt til orde for at kystfartøyenes
fiske etter lodde bør adgangsbegrenset og det bør innføres
deltager adganger. Adganger bør gis på bakgrunn av tidligere
faktisk deltagelse i fiskeriet. Ved å utelukke fartøy
som ikke deltar, får forvaltningen oversikt over faktisk
deltagende fartøy og kan foreta fordeling av kvoter og
deltageradganger deretter. Da vil man heller ikke ha behov
for en bestemt utseilingsfrist. Dette er en sak som står
sterkt hos medlemmene som driver fartøy med deltageradganger,
og som er en viktig sak for å oppnå en fornuftig
lønnsomhet i fiske etter lodde.
Skippere og styrmenn med fiskeskippersertifikat klasse
B har en utfordring ved nybygg hvis fartøyets bruttotonnasje
over stiger 500 BT. Tidligere begrensninger til
fartøy lengden er fjernet og begrensningen ligger kun på
laste roms volum som ikke må overstige 500 CBM. Ingen
begrensninger i fartøyets bruttotonnasje. Fiskerskippersertifikatet
klasse B har i dag øvre grense på 500 BT. Det
vil si at ved kontrahering av nybygg større enn 500 BT,
vil ikke sertifikatet være godt nok. Pelagisk Forening har
i møte med både Nærings- og handelsdepartementet og
Sjøfartsdirektoratet tatt opp dette forholdet og det er nå
nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe videre med dette.
Både råfiskloven og deltagerloven har vært et stadig fokus
i løpet av året som gikk. Råfiskloven er og må være en
fornuftig skanse mot den stadige iveren store aktører har,
til å skaffe seg markedsdominans i alle ledd.
Deltakerlovens hensikt var i utgangspunkt var å forhindre
at flåten og fiskeressursene kom på utenlandske hender ved
norsk medlemskap i EU. Deltagerloven må ikke være til
hinder for at neste generasjon skal drive viktige kystnære
arbeidsplasser videre. Pelagisk Forening har tatt til orde
for en endring i deltagerloven som sier at når et fartøy
Jonny Lokøy
Styrets leder
Kristian Sandtorv
Styremedlem
Egil Hansen
Nestleder
Karstein Stølen
Styremedlem
4
overtas ved arv, skal den nye eieren gis tidsubegrenset
ervervstillatelse. Dette er ikke minst en viktig sak for
mange av de kvinner som ved generasjonsskifter kommer i
eierskapsposisjon til den norske fiskeflåten. Forslaget innebærer
å erstatte dagens 5 års grense, med tidsubegrenset
ervervstillatelse for arvinger. Ved en slik endring vil videre
drift av rederiene ivaretas. Det er beklagelig at deltakerloven
revideres uten at disse sentrale spørsmålene berøres.
Særlig mens man på politisk hold, med letthet, foreslår
strafferammen satt opp fra seks måneder til seks år.
I 2012 medvirket Pelagisk Forening til at forbudet mot
å tråle med småmasket trål for fartøy med pelagisk tråltillatelse
ble fjernet. Endringen er prisverdig og viser at
utøvelsen av fiske kan være forsvarlig, så lenge fartøyene
tar vare på den fangst havet gir. Foreningen vil arbeide for
å synliggjøre at fornuftig og bærekraftig forvalting av de
marine resurser, ikke nødvendigvis går gjennom absolutte
krav om selektivt fiske. Ikke minst blir dette betenkelig
ved at regelverk og straff, gjør det meget krevende å utøve
et virke som fiskebåtreder og ikke minst å ha rollen som
skipper på fartøyene.
Foreningen har og i året som har godt merket seg at det
er en betydelig pressgruppe, som stadig arbeider for at
krav til nye sikkerhetsrutiner skal forbedres. Foreningen
har og vil fortsette med å ha fokus sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet
har enda til uttalt at redere med nær tilknytning
til driften av sine fartøy, er bedre på sikkerhet. Det er bra
men slik Foreningen forstår det, er det et stadig press på
og «akademisere» sikkerhetsarbeidet, med det resultat
at redere og mannskap blir pålagt stadig flere krav til
kostbare kurs.
Styret ønsker nye medlemmer velkommen og takker de
eksisterende medlemmene for medlemskapet, og ser framover
mot nye spennende år. Pelagisk Forening ønsker å
være et fast holdepunkt i en spennende næring der mye
beveger seg. Går alt etter planen vil foreningen ved neste
årsmøte også være en fullverdig tarifforganisasjon.
Styret den 18. mars 2013
Lars Magne Eidesvik
Styremedlem
Rune Hovden
Styremedlem
Andreas Leine
Styremedlem

etts tryggLeiK FOr
FisKarar Og reiar Lag
Fiskeri blir m.a. regulert av havressurs- og deltakarlova.
Desse lovene har eit tresifra tal forskrifter. Både røynde
fiskarar og advokatar kan ha vanskar med å ha oversikt
over regelverket.
I dag kan brot på deltakarlova straffast med maksimum
seks månadars fengsel. Brot på havressurslova kan straffast
med tre års fengsel. Fiskeri- og kystdepartementet foreslår
12 gonger høgare strafferamme for brot på deltakarlova!
Strafferamma for brot på havressurslova blir foreslått dobla.
I begge lovene skal strafferamma auka til seks år. Dette
er på nivå med straffe rammene for svært grove brotsverk.
Departementet foreslo først å heve strafferamma, for brot
på deltakarlova, til tre års fengsel. Etter høyring foreslo
departementet å heve straffe rammene, for begge lovene,
til seks år. Ny høyring har ikkje skjedd. Dette er dårleg
rettstryggleik.
Pelagisk Forening er opptatt av rettstryggleiken til fiskarane
og reiarlaga, og har difor satt søkelys på spørsmålet. Saka
har fått fleire oppslag i media
Kva handlingar er det som vil kunne kvalifisera til seks
års fengsel? Som eit kuriøst døme kan nemnast brot på
deltakar lova § 24, som seier at «Fartøy som skal nyttes til
5
ervervsmessig fiske eller fangst, skal merkes slik departementet
bestemmer.»
Eit anna døme er brot på deltakarlova § 9, som seier at
«Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte
eller in direkte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras
til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt
tillatelse til endring i eiersammensetningen.» Brot på denne
regelen skal etter forslaget kunne medføra seks års fengsel.
Medverknad skal sjølvsagt kunne straffast på same måte.
Meklarar og advokatar kan såleis òg straffast ved brot på
reglane.
Til samanlikning er strafferamma for brot på akvakultur- og
petroleumslova to år. Det blir altså foreslått ei strafferamme
som er tre gonger høgare. Det seier seg sjølv at brot på
reglane om olje og gassutvinninga i Nordsjøen har mykje
større skadepotensiale, både økonomisk og miljømessig,
enn kva fiskeri har.
Når det gjeld akvakulturlova er haldninga til FKD ei heilt
anna. I ein rapport frå ei arbeids gruppe nedsett av FKD,
om sanksjonar og straff i akvakultor lova står det at «Bruk
av sanksjoner reiser en rekke prinsipielle spørsmål. Det er
derfor viktig at sanksjonsreglene som gjelder for

havbruksnæringen er velbegrunnede, faglig forankret og
i tråd med den alminnelige rettsfølelsen».
Departementet presiserer at det skal takast omsyn til om
lovbrot er av «grense overskridende karakter.» Om lag
halvparten av fisken som blir fiska av norske hav gåande
fartøy blir fiska i andre land sine territorial farvatn og/eller
lossa i utlandet. Store deler av norsk fiskeri er såleis av
«grense over skridende karakter».
Ei grunngjeving er at forslaget «vil legge bedre til rette
for at Norge kan delta i internasjonalt samarbeid mot
fiskerikriminalitet innenfor rammene av FNs konvensjon
mot grenseoverskridende organisert kriminalitet».
Dette gjer ei samanlikning med lovgjevinga i våre naboland
relevant. Nettsøk og ein telefonrunde til naboland sine
fiskeri styresmakter syner at Danmark og Storbritannia
har ikkje heimel for idømming av fengselsstraff for brot
på fiskerilovgjevinga. Det er såleis vanskeleg å sjå for seg
at dagens strafferamme er til hinder for at Noreg deltek i
internasjonalt samarbeid.
I tillegg til fengselsstraff kan fangstverdi, reiskap, gjenstandar
eller fartøy inndragast. Verdien av ein fangst er ofte
millionbeløp. Verdien av eit stort og moderne fiskefartøy
kan vera over 200 millionar. Det er heller ikkje krav om
årsakssamanheng mellom den straff bare handlinga og
verdien som blir eventuelt blir inn dratt. Dersom inndragings
heimlane blir brukt i ei sak, vil det vera kroken
på døra for reiarlaget det gjeld. Staten har såleis alt svært
sterke verkemiddel. Auken av strafferammene er såleis
ikkje naudsynte.
Inndraging av fangstverdi har skjedd fleire gonger. Til
saman likning er det ikkje heimel til inndraging i akvakultur
eller petroleumslova.
”Pelagisk Forening
ynskjer ordna tilhøve
i næringa, men er
opptatt av at fiskarar og
reiarlag skal ha same
rettstryggleik som
andre i andre næringar.”
Noko anna som gjev ekstra grunn til uro er sjølve systemet
i fiskeri lov gjevinga. Straffe heimlane står i lovene, medan
vide for skrifts heimlar gjev departe mentet høve til å regulera
kva som faktisk er ulovleg. Dette er i seg sjølv ein fare for
retts trygg leiken til aktørane i næringa.
Det blir òg antyda i proposisjonen at strafferammene ikkje
vil bli brukt maksimalt, men lovforslaget seier mykje om
Fiskeri- og kystdepartementet si haldning til fiskerinæringa.
Pelagisk Forening ynskjer ordna tilhøve i næringa, men er
opptatt av at fiskarar og reiarlag skal ha same rettstryggleik
som andre i andre næringar. Sekretariatet har difor satt
søkelys på at fiskarar og reiarlag har dårleg rettstryggleik.
Pelagisk Forening kjem til å ha rettstryggleik som eit viktig
arbeidsområde òg i 2013.

medLemmer
Båt Vestviking
Rederi Partrederiet Johrema
Reg.merke H-12-AV
Båt Siglar
Rederi Maron AS
Reg.merke H-35-F
Båt Norderveg
Rederi Ryggefjord AS
Reg.merke H-179-AV
Båt Nordervon
Rederi Ryggefjord AS
Reg.merke H-181-AV
Båt Krossøy
Rederi Havdrøn AS
Reg.merke H-34-BN
Båt Krossfjord
Rederi Krossfjord AS
Reg.merke H-69-S
Båt Kamøyfisk
Rederi Fruholmen AS
Reg.merke H-180-AV
Båt Havdrøn
Rederi Havdrøn AS
Reg.merke H-81-BN
Båt Fruholmen
Rederi Kamøyfisk AS
Reg.merke H-178-AV
Båt Fonnes
Rederi A Gullaksen & Sønner AS
Reg.merke H-10-AM
Båt Endre Dyrøy
Rederi Endre Dyrøy AS
Reg.merke H-15-F
Båt Brennholm
Rederi Brennholm AS
Reg.merke H-1-BN
Båt Elisabeth
Rederi Elisabeth AS
Reg.merke H-140-B
Båt Hovden Viking
Rederi Hovden Senior AS
Reg.merke SF-4-S
Båt Bømmelbas
Rederi Bømmelbas AS
Reg.merke H-175-B
Båt Frantsen Jr.
Rederi Regina Fisk AS
Reg.merke T-25-I
Båt Ketlin
Rederi Ketlin AS
Reg.merke T-119-SO
Båt Lurøybas
Rederi Lurøyveiding AS
Reg.merke N-111-L
Båt Slettholmen
Rederi Lurøyveiding AS
Reg.merke N-110-L
Båt Båragutt
Rederi Båragutt Pelagic AS
Reg.merke T-100-T
Båt Harto
Rederi Bergtun Fiskeriselskap AS
Reg.merke M-61-SØ
Båt Bømmelfjord
Rederi Eidesvåg AS
Reg.merke H-83-B
Båt Fugløyhav
Rederi Lenangen Fiskeriselskap AS
Reg.merke T-1-L
Båt Vea
Rederi Vea AS
Reg.merke R-7-K
Båt Fugløyfjord
Rederi Skarsjø AS
Reg.merke T-2-L
Båt Fiskebank
Rederi PR Hopmark
Reg.merke M-22-SM
Båt Dyrnesvåg
Rederi Brødrene Holm AS
Reg.merke M-158-SM
Båt Inger Hildur
Rederi Inger Hildur AS
Reg.merke M-195-MD
Båt Inger Hildur
Rederi Inger Hildur AS
Reg.merke M-100-F
Båt Jøkul
Rederi Skår Senior AS
Reg.merke M-108-HØ
Båt Harhaug 1
Rederi Grytafjord AS
Reg.merke M-94-H
Båt Sildaskjær
Rederi Sildaskjær AS
Reg.merke SF-1-V
Båt Årøyfisk
Rederi Årøyfisk AS
Reg.merke F-100-A
Båt Leinebjørn
Rederi Leinebjørn AS
Reg.merke M-6-HØ
Båt Roaldsen
Rederi Roaldsen Kornelius Fiskebåtrederi AS
Reg.merke R-80-ES

administrasJOn Og KOntaKtPersOner
Tlf.: 55 36 02 00
Adresse: Slottsgaten 3, 5003 Bergen
E-post: post@pelagisk.net
Jonny Lokøy
Styreleder
Mob. : 928 69 544
E-post: post@pelagisk.net
Torstein Solem
Daglig leder
Tlf.: 55 36 02 00
Mob.: 483 66 450
E-post: torstein@pelagisk.net
Mariann Frantsen
Rådgiver
Tlf.: 55 36 02 00
Mob.: 470 33 100
E-post: mariann@pelagisk.net
Ask Økland
Advokat
Tlf.: 55 36 02 00
Mob.: 468 43 164
E-post: ask@pelagisk.net
advOKat tiLbOd tiL medLemmar av PeLagisK FOrening
Med eigen advokat, og ein dagleg leiar som òg er
autorisert advokatfullmektig, kan Pelagisk Forening
tilby medlemmene god juridisk hjelp. Tilbodet gjeld dei
fleste rettsområde som er relevante ved drift av fiskebåtar.
Dette gjeld ikkje berre i høve til kvotespørsmål og tilhøve
til fiskeridirektoratet, men òg andre rettsområde. Det kan
til dømes vera skatterett, bank/finans, mva, kontraktsrett,
arbeidsrett med meir.
Foto:
Forside: Espen Rekdal
Side 2: Espen Rekdal – Båt i solnedgang utenfor Ålesund
Side 6: Espen Rekdal – Saltstraumen
Side 2 og 7, portrett av Jonny Lokøy: Rune Berentsen (Bergens Tidende)
Side 7, portrett av Mariann Frantsen: Fotojournalist Eivind Senneset
Side 7, portrett av Torstein Solem: Fotojournalist Eivind Senneset
Side 7, portrett av Ask Økland: Torstein Solem
Design og illustrasjon: Follesø Animasjon
7
Som døme kan nemnast at siste halvår har foreininga ytt
juridisk bistand, til medlemmar, innanfor m. a. strafferett,
arbeidsrett, skatterett, avtalerett, sjørett, forvaltningsrett
med meir.
Advokaten samarbeider òg med andre eksterne advokatar.
Foreininga har òg satt medlemmar i kontakt med eksterne
advokatar, der det har vore mest hensiktsmessig.
Ta kontakt med sekretariatet dersom du treng advokathjelp.