Hekkplanter - Hageland

Klipping av hekk
Det viktigste for å få en pen formhekk er klippingen. Når hekken er
plantet bør den skjæres kraftig ned til ca. 15-25 cm. Unntaket er gran,
tuja, bøk og andre med en gjennomgående stamme, de får vokse til de
blir så store som du ønsker. Kutt allikevel inn på bredden helt fra
starten. Dette gjøres for å få den tett helt ned til jorden.
Hekken klippes hvert år. En fin hekk er grønn og
tett helt ned til jorden. Den bør derfor formes
slik at den er smalere opp enn nede. På denne
måten vil den nedre delen holde seg frodig
og grønn fordi den får mer lys.
Husk! Bruk en skarp hekksaks
ved klippingen.
1. året 2. året 3. året 4. året
Oppbygging av hekk med gjennomgående stamme
Bøk, Fagus, Gran, Picea og Tuja er eksempler på
hekkplanter med gjennomgående stamme, og der
toppen ikke kuttes før hekken har nådd ønsket
høyde. Kun sideskudd beskjæres
for fasong og lys.
a
a) Toppskudd
b) Sideskudd
Planteavstand
Klippet hekk: 4-5 planter pr. m
Frittvoksende hekk: 2-3 planter pr. m
b
1. året 2. året 3. året 4. året
1 m
1 m
Noen hekkplanter
Alperips (Ribes alpinum)
En plante som tåler både skygge, leire og sand,
og blir en utmerket, klipt hekk.
Sibirertebusk (Caragana arborescens)
Sibirertebusk tåler mye kulde. Den egner seg godt
i innlandet og på skarp sandjord.
Lind (Tilia)
Denne har stor voksekraft og må klippes ofte.
Den kan bli en høy og tett hekk. Den tåler all slags
jord. Småbladlind er mer hardfør enn parklind.
Spirea (Spiraea)
Spirea er en slekt med mange busker som kan
brukes som frittvoksende hekk.
Gentspirea (Spiraea x vanthouttei)
En av de flotteste hekkplantene vi har.
Den blir ca 1,5 m høy, og blomstrer i juni.
Alperips
Le i hagen
Langs store deler av kysten er klimaet mildt, og
det er vinden som begrenser hva vi skal plante.
De gode nyhetene er at det er fullt mulig å skape
le i hagen. Det tar bare litt tid. Ofte kan det være
nødvendig å sette opp et gjerde for å få noe til å
vokse. Du får best le av ett som er ca 70 - 80% tett.
Plant gjerne mange ulike leplanter sammen, så
hjelper de hverandre til å vokse. Plant tett, i mange
høyder. Har du plass, bør du helst lage et belte
som er to – tre meter bredt. Plant gjerne lave, ekstra
tolerante busker ytterst, og høyere planter lenger
inn. Sørg for at jord og gjødsling er så bra som
mulig. Da slipper plantene å bekymre seg for det,
og kan konsentrere seg om å stå imot vind og
eventuelt sjøsprøyt. Bruk bare planter som er mest
mulig hardføre. Senere, når du har fått det lunere,
kan du eksperimentere med mer spennende ting.
Rynkerose (Rosa rugosa) tåler både vind og sjøsprøyt,
og er en svært verdifull leplante langs kysten.
Løvtrær som eik, lønn, rogn, og selje kan brukes
som leplanter der det er plass.
Gode busker er søtmispel (Amelanchier) blankmispel
(Cotoneaster lucidus) alperips (Ribes alpinum,) spireaarter
og syriner. Og mange andre. Spør
på hagesenteret. Buskfuru er en viktig leplante.
Men også vanlig einer tåler svært mye vind.
Hekker som stenger hele året
Det er ikke uten grunn at tuja har
blitt så populær. Den er frisk og
grønn og lite utsatt for sykdommer,
den er både hardfør og vintergrønn
og lett å klippe og holde pen.
Andre alternativer, som også dekker
godt om vinteren, er vanlig
Tuja
granhekk (Picea abies.) Den er både
vakker og villig, hvis du bare husker å klippe den
hvert eneste år fra den er liten. Agnbøk (Carpinus)
og bøk (Fagus) er løvtrær, men bladene sitter på hele
vinteren, de er som gylne vegger i hagen.