Hvem forfattet Bispebrevet? - Vandre mot Lyset!

Recommendations

Info

klart at han var et menneske med helt usedvanlige evner! Han var en foregangsmann, en nyskaper, og så allsidig at han lyktes på ethvert felt han måtte ønske - en ener på så vidt forskjellige områder som treningsmetoder og diktning! Dette, sammen med hans meget sterke mediumistiske evner, gjør at han i hvert fall kvalifiserer til å betegnes som genial - og det er det kun de yngste og de eldste som er. Helt tydelig er det i hvert fall at svært mange av de eldste var aktive i spiritistmiljøene rundt omkring i verden. Vi vet ikke det nøyaktige antallet av inkarnerte eldste som ikke ville oppgi sin evne til å forlate sitt legeme, men utsagn i VmL tyder på at det dreide seg om tusenvis. Hvor de forskjellige eldste var inkarnert, vet vi heller ikke, men må anta at de må ha vært inkarnert i de fleste land. Seanser som ble avholdt i f eks Danmark på dagtid, kan sannsynligvis ikke ha hatt regelmessig besøk av noen av de eldste som var inkarnert i Danmark, da man må anta at disse ikke så regelmessig har vært sovende på dagtid, om det da ikke dreide seg om eldre mennesker. Men de eldste hadde evnen til å forlate sitt legeme og bevege seg over ekstremt store avstander, så det kan ikke ha bydd på noe problem å opptre som ånder ved seanser f eks på den andre siden av jordkloden. Vi vet heller ikke mye om det lyktes for lysets ånder å bringe alle de eldste som var inkarnert av Ardor tilbake til Guds rike når døden inntraff. Jeg vet heller ikke om vi med sikkerhet kan fastslå at alle disse eldste virkelig er hjemvendt, eller om noen av dem fremdeles befinner seg nær jorden som diskarnerte vesener. Seansene hos Ludvig Dahl foregikk helst på sen kveldstid, ganske regelmessig et par ganger pr. uke, og rett som det var hendte det at "sønnene" bare så vidt rakk å hilse, før de måtte av sted igjen på grunn av "dårlige forhold" eller fordi det ble "kalt på dem". Det kan derfor godt hende at det dreide seg om noen av de eldste som var inkarnert i Norge eller omliggende land. Når det gjelder Bispebrevet, så vet vi intet om når på døgnet det ble mottatt av Johanne Agerskov - for alt vi vet kan det ha vært midt på natten, da Johanne Agerskov ofte var våken nattestid. Men dersom det er riktig at det var en av de Eldste som kontaktet henne, "forkledd" som hennes fars ånd, må den angjeldende ånd i alle tilfelle ha vært til stede ved tidligere tilfeller der Malling-Hansens ånd "dikterte" Fru Agerskov, slik at han i alle detaljer kunne kopiere Leo. At dette ikke bød på det minste problem for de eldste, vet vi fra brev som Johanne Agerskov skrev i 1934 til både Ludvig Dahl og Chr Jørgensen. De eldstes forvandlingskunster var så geniale, at de kunne imitere enhver av de yngste så overbevisende at de aller færreste ville merke noen forskjell. Tenk bare på Ludvig Dahl - han var overbevist om å ha kontakt med sine sønner gjennom en årrekke, og han merket intet da noen av de eldste på et visst tidspunkt fortrengte først den ene sønnen, og noen år senere også den andre og overtok deres plasser. Men dette kunne da lysets ånder ganske enkelt forhindre i Johanne Agerskovs tilfelle, når så meget sto på spill, hevder enkelte. Men dessverre - så enkelt er det ikke. Når de eldste en gang har fått "adgang" til et menneske, er det ikke mulig for lysets ånder å gjennomtrenge det mørket de omgir seg selv og sitt offer med - og de yngstes tanker når overhode ikke frem til den de ønsker å advare. Også dette beskriver Johanne Agerskov i sine brev fra 1934. På grunn av det meget detaljerte kjennskapet forfatteren av Bispebrevet tydeligvis har til Vandrer mod Lyset!, hva angår språkføring, ordvalg og innhold, antar jeg personlig at denne Eldste nødvendigvis må ha hatt anledning til å studere VmL inngående. Og da VmL i 1938 kun forelå på dansk, sannsynliggjør dette at personen må ha vært inkarnert i Danmark. I Ludvig Dahls bøker forteller han om forsøk der skrevne meddelelser ble lagt i lukkede konvolutter, og innholdet ble avlest og meddelt av en av hans sønner ved en seanse. Men ved rettslige undersøkelser på et senere tidspunkt ble det påvist at et flertall av disse 14
konvoluttene hadde vært åpnet, og bar mediet, Ingeborg Købers fingeravtrykk. Johanne Agerskov skrev i et av sine brev om saken, at brevene sannsynligvis var lest av Ingeborg Køber selv og så formidlet videre av hennes ånd til de andre inkarnerte eldste, da hun i følge Fru Agerskov selv var en av de eldste. Jeg antar på grunnlag av dette, at det ikke var mulig for de eldste å lese i jordiske bøker i søvnfrigjort tilstand. Min antagelse er derfor at Johanne Agerskov i 1938, da hun var meget svekket av sykdom, ja, så svekket at hennes søster syntes det var et under at hun i det hele tatt var i live - ble kontaktet av en av de Eldste som var inkarnert i Danmark. Han må ha hatt et inngående kjennskap til Vandrer mod Lyset, og også hatt et personlig ønske om å ramme Johanne Agerskov. Disse faktorer begrenser etter min mening sterkt utvalget av potensielle forfattere, og en person peker seg ut som en meget sannsynlig kandidat; mannen som var blitt offentlig ydmyket gjennom Johanne Agerskovs avsløring av ham som simpel, løgnaktig og uetterrettelig - I. P. Müller! Grunnen til at jeg mener at det kan ligge personlige hevnmotiver bak Bispebrevet, er enkelte utsagn i brevet, som jeg ikke kan se annen hensikt med, enn å bringe Johanne Agerskov i miskreditt. Et eksempel på det er at forfatteren av Bispebrevet ikke oppgir sitt navn. Tidligere har Johanne Agerskov i et av sine mange brev skrevet at enhver ånd som ikke kan eller får lov til å oppgi sitt navn, intet har med lyset å gjøre. Og hvem skrev hun det til, andre enn nettopp I. P. Müller! I ett av sine brev til ham fra 1932 er nettopp dette faktum, at hans "Engleherrer" ikke oppgir sitt navn, i Johanne Agerskov øyne selve beviset på at de ikke kan være lysets ånder! Forfatteren av Bispebrevet må ha vært fullt klar over at nettopp dette forhold ville føre til at mange ville stille spørsmål ved sannheten av Bispebrevet, fordi det at forfatterens navn ikke ble oppgitt så tydelig står i motsetning til hva Johanne Agerskov ellers sto for! Hvorfor valgte han likevel å ikke gi forfatteren et navn? Ignatius Loyola, Paulus, Rasmus Malling- Hansen? Jeg kan kun se en årsak: for å ydmyke Johanne Agerskov. For meg står dette som et klart eksempel på at "noen" må ha hatt en ekstra "glede" ved å få det ellers fullkomne mediet Johanne Agerskov, til å utgi et skrift med et innhold hvor hun så opplagt motsier seg selv. Og denne "noen" kan med stor sannsynlighet ha vært mannen som Johanne Agerskov offentlig hadde kalt for en "åndelig pygmé" - I. P. Müller. Jeg kan så levende forestille meg hans "glede" over å ha "beseiret" Johanne Agerskov. Nå er det svært vanskelig for meg å få tak i nøyaktige informasjoner vedrørende Johanne Agerskovs ødeleggelse av bildene av seg selv, da VmL Forlag og Børge Brønnum, som hjalp Fru Agerskov å brenne bildene, konsekvent nekter å besvare spørsmål fra meg om denne hendelsen. Jeg har derfor ikke tilgang til noen detaljer om når brenningen fant sted, eller hvilke bilder som ble brent. Men jeg vil overhode ikke bli forundret om det viser seg at den ånd som inspirerte Johanne Agerskov til å utgi Bispebrevet, var den samme ånd som innga henne tankeimpulsene om å utrydde bildene av seg selv. Denne handlingen, et symbolsk "selvmord", utryddelsen av sin menneskelige skikkelse for ettertiden, er definitivt ingen "lyshandling", men en handling helt igjennom inspirert av mørket. De eldste må ha "jublet"! Ikke bare hadde de fått Johanne Agerskov til å utgi et skrift, tvers igjennom inspirert av deres tanker, de hadde lyktes å innbille henne at hennes person burde utryddes fra denne verden for all evighet!! Johanne Agerskov understreket også i sitt åpne brev til I. P. Müller at "hennes" skrifter, til tross for at de var forfattet av ulike personligheter, ikke inneholdt en eneste motsetning, men at alt var i nøye overensstemmelse, uten innbyrdes motstridende utsagn. Dette er på ingen måte tilfelle med Bispebrevet. Jeg har nevnt forfatterens anonymitet - og ellers har jeg i flere 15
Page 1 and 2: Hvem forfattet Bispebrevet? En arti
Page 3 and 4: menneskene den trøst de behøver,
Page 5 and 6: verket, og man kan også spørre se
Page 7 and 8: Til venstre: I. P. Müller under ut
Page 9 and 10: med å forfatte sine sjofle angrep
Page 11 and 12: og Svar I og II solgte i løpet av
Page 13: Ludvig Dahl, 1864-1934, på et foto
Page 17 and 18: Johanne Agerskov og datteren Inger,
Page 19 and 20: Men jeg må innrømme at jeg med ti
Page 21: uhyggelige makt på jorden. Ingen k

Hvem forfattet Bispebrevet? - Vandre mot Lyset!

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?