Utgave 2/2008 - Norsk Forening for Integrativ Terapi

More documents

Recommendations

Info

Verdivalg i hverdagen- om å holde sin sti ren - Arild Stensland til det en skal studere nærmere, helst med flere ulike perspektiver og innfallsvinkler – for å unngå ensidighet. Fagfeltet supervisjon er imidlertid mer enn det. Det inkluderer prosesser med helhetlige og autentiske møter mellom mennesker der et formål er vekst og utvikling for veisøker. En supervisor som er engasjert for å bidra til å utvikle et system (f.eks. en bedrift) tar i bruk hele sitt sanseapparat. Integrativ supervisjon er en spesifikk veiledningsform der ulike tradisjoner er systematisk integrert innenfor et helhetlig filosofisk og sosialvitenskapelig rammeverk. Innen integrativ supervisjon er formulert visjoner, mål og strategier på flere nivåer. Globale mål med stor rekkevidde (retningsmål) er 1 : ●● Humanisering av livssammenhenger ●● Opprettholdelse og utvikling av integritet hos mennesker og grupper i sitt livsrom ●● Opprettholdelse og utvikling av intersubjektivitet Når menneskelige hensyn må vike eller ikke ivaretas godt nok trengs humanisering av livssammenhenger. Integritet i livsrom handler om respekt for det intime og private. Intersubjektivitet er møter i et mellommenneskelig og likeverdig subjekt-subjekt forhold. Disse tre overordnede målsettingene for menneskeheten i dag og i fremtiden som vi finner innen integrativ supervisjon kan vi som enkeltmennesker velge å identifisere oss med. Vi kan gjøre dem til våre egne mål i den forstand at vi velger dem som rettesnorer for våre egne verdivalg i hverdagen og når vi står ved viktige veiskiller. De kan fremstå som idealer å strekke seg mot og eventuelt komme tilbake til når betingelser og utfordringer i forbindelse med vanskelige møter og livskriser føles så store at det kan bli vanskelig å holde fast ved dem, eller når vi føler at vi er alene i vår kamp for disse idealene. Til sammen kan de tre målsettingene fungere som en visjon for mennesket, en super visjon. Super fordi den er overordnet og inneholder et helhetlig perspektiv for mennesket i verden, og fordi den har målsettinger som oppfordrer til medmenneskelighet og balansert verdiskapning. Også Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi har satt forskning inn i en samfunnskontekst ved utvikling av nye etiske retningsliner som har mye til felles med nevnte visjon. 2 Forskerens ansvar knyttes til menneskerettigheter, bærekraftig utvikling, respekt for miljøet, bidrag til fred, demokratisk utvikling og global rettferdighet. ”Panta Rei” – Alt flyter Den ”Heraklitiske posisjon” etter den greske filosofen Heraklit anses grunnleggende innen integrativ supervisjon. Heraklit vektlegger det prosessuelle ved alt værende, alle fenomener, alle teorier. Forståelsen av livsprosesser er basert på tenkningen om at livet er en fortløpende prosess av differensiering, integrasjon og skapelse som skjer i en livs- og tidssammenheng. 3 I prosessene utvikles nye livsformer i metamorfoser (utviklings- og forvandlingsprosesser). Mengden av nyvinninger krever integreringsdyktighet og kreativ tilpasningsevne, oversikt og samvirke i en økologisk kontekst. Det overordnede heraklitiske prinsipp med evig forandring kan sees som en motsats til det å etterstrebe ”evige sannheter”. 19
Verdivalg i hverdagen- om å holde sin sti ren - Arild Stensland Som en elv gjennom landskapet setter vi spor etter oss gjennom små og store valg vi tar i vår begrensede levetid. Heraklit understreket sitt poeng om at intet forblir som det var ved å peke på at man ikke to ganger kan stige ned i samme elv. Det vannet som passerer nå kommer ikke tilbake. I et tilstrekkelig langt tidsperspektiv finner elva nye veier gjennom landskapet … Identitetsutvikling i fri flyt Begrepet identitet kan knyttes både til en person og til en virksomhet. Hilarion G. Petzold deler begrepet identitet inn i ”identitetssøyler”. Fordi de er sentrale og avgjørende hver for seg og sammen kan de kalles bærende søyler. 4 Petzold har de siste 40 årene vært sentral i utviklingen av teorier om henholdsvis integrativ terapi og integrativ supervisjon og er anerkjent som en europeisk kapasitet gjennom sin forskning, praksis og teoretiske bidrag. Når formålet er å belyse det å være et menneske, i møte med andre mennesker og ulike systemer, og samtidig nærme seg en teori omkring verdiskapning som søker å ivareta hele mennesket, så er Petzolds integrasjon av perspektiver og hans vitenskapelige tilnærming fruktbar. Identitetssøylene er bærende i den forstand at større endringer på bare en av dem kan ha stor innflytelse på helheten – på identiteten og identitetsopplevelsen. Alvorlig brist i en eller to av dem kan føre et menneske eller en virksomhet ut i en alvorlig krise. Vår identitet endres over tid. Det samme gjør identitetsopplevelsen. Identitetsopplevelsen kan knyttes til begrepene selvfølelse og omdømme. Hver personlige identitetssøyle har en overført identitetssøyle for virksomhet. Fem bærende søyler for helhetlig identitetsutvikling 5 PERSONLIG IDENTITET Kroppen Sosialt nettverk, familie og venner Arbeid og prestasjon Materiell trygghet – økonomisk sikkerhet Verdier, verdivalg VIRKSOMHETSIDENTITET Konkrete fysiske og symbolske kjennetegn Forhold til ansatte og samarbeidspartnere Produktivitet og kvalitet Eiendeler og økonomisk verdiskapning Operative verdier og omdømme som skapes Det er kanskje ikke så rart at identitetssøylene for et menneske kan overføres til og nærmest gjenkjennes i en virksomhet: Virksomheter bygges og utvikles av mennesker. Mennesker representerer og eier virksomheter og er gjennom verdivalg ambassadører for virksomheten. For mange er det viktig å tydeliggjøre en grense: 1) Dette er meg – et levende menneske med verdi i meg selv. 2) Dette er virksomheten jeg arbeider for og kan identifisere meg med. Det kan oppstå interessekonflikter mellom ulike behov og ønsker inne i mennesket – og i en virksomhet. Identitetssøyler kan illustrere noen konflikter ved at interesser som står mot hverandre og som representerer ulike valgmuligheter kan relateres til ulike identitetssøyler. 20
Page 1 and 2: Tidsskrift for INTEGRATIV TERAPI OG
Page 3 and 4: Leder Av Silvia B. Grøndahl Kjære
Page 5 and 6: Hilsen fra redaksjonen Av Anita Sto
Page 7 and 8: Hva er identitet? Tidsskriftet utfo
Page 9 and 10: Hva er identitet? Stilles dagens me
Page 11 and 12: Integrering og differensiering. Psy
Page 13 and 14: Integrering og differensiering. Psy
Page 15 and 16: Kompetansegruppe for kreative terap
Page 17 and 18: Den 30. juli reiste 8 personer fra
Page 19: Verdivalg i hverdagen- om å holde
Page 23 and 24: Verdivalg i hverdagen- om å holde
Page 25 and 26: Bokanmeldelse - Verdivalg i hverdag
Page 27 and 28: INFO Informasjon fra Styret og UF I
Page 29 and 30: Kurstilbud 2009 ning både i offent
Page 31 and 32: Takk til Tollefsrud Etter at det i

Utgave 2/2008 - Norsk Forening for Integrativ Terapi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?