Veileder Universell Utforming.pdf - Kinnarps

Universell utforming
Nødvendig for noen - bedre for alle
NEDSATT SYN
MED BARNEVOGN
O
MED BEVEGELSESVANSKER
PA KRYKKER
MED BAGASJE
NEDSATT HORSEL
SOM ER UOPPMERKSOMME
Alle aldre
O
FREMMEDSPRAKLIG
PUSTEVANSKER
I UVANT SITUASJON
ALLERGIKERE
O
MED FORSTAELSESVANSKER
I
Praktisk veiviser for deg som skal beskrive
eller anskaffe nye arbeidsmiljøer

Universell utforming: Problem eller mulighet?
Universell utforming
Med universell utforming tenker vi på at produkter, byggverk og uteområder som er i
alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem. Dette skal
skje på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Regjeringen presenterte 14. mai 2009 en handlingsplan for universell utforming og økt
tilgjengelighet. Visjonen i planen er at hele Norge skal være universelt utformet innen år
2025. Det legges opp til en trinnvis gjennomføring med tidsfastsatte mål og tiltak.
Se planen her: www.regjeringen.no/upload/BLD/Planer/2009/Norge%20universelt%20
utformet%202025%20web%20endelig.pdf
Skal kunne brukes av alle
En gylden regel innen universell utforming er at det som er tilrettelagt for personer med
funksjonsnedsettelser, også fungerer godt for alle andre.
I tråd med dagens syn på samfunnet, der alle skal kunne delta, må det tas hensyn til
menneskets variasjoner så vel i alder som i funksjonsevne. Prosjektering med
utgangspunkt i universell utforming er basert på tre forhold:
• Mennesker i alle aldre
• Mennesker med redusert funksjonsevne i kortere eller lengre perioder
• Mennesker som bruker utstyr og hjelpemidler som har konsekvenser
for utforming
Noen stikkord å tenke på: blind, svaksynt, fargeblind, allergi, astma,
nedsatt hørsel, tinnitus, rullestolbruker, på krykker, rullator, med bagasje,
på ukjent sted, uoppmerksom, i uvant situasjon, demens,
forståelsesvansker, med barnevogn, fremmedspråklig,
etnisk bakgrunn, nedsatt bevegelighet
Nytt perspektiv
Begrepet universell utforming innebærer først og fremst at vi
tar et helt nytt perspektiv:
• Før sa vi ofte at vi skulle tilrettelegge for grupper som for
eksempel har nedsatt bevegelighet, nedsatt syn, nedsatt
hørsel eller astma/allergi.
• Med universell utforming snur vi opp ned på dette. Nå sier
vi ganske enkelt at det er et krav at det skal passe for alle,
og unngår derved å stigmatisere enkeltgrupper.
Problem eller mulighet?
Ved første øyekast kan det se ut til at kravene om universell
utforming er en tvangstrøye som gjør alle løsninger dyrere og
vanskeligere å realisere.
Men det er ikke slik. Universell utforming krever god planlegging,
men gir også mye tilbake:
• Ved å utforme etter prinsippene for Universell utforming gir
du ditt produkt, bygg eller uteområde gode og varige løsninger
som sikrer bruksmessig fleksibilitet over lang tid
• Alle kan bruke universelt utformede løsninger, også alle uten
funksjonsnedsettelser
• Universell utforming-prinsippene samsvarer godt med andre
viktige faktorer som brukervennlighet, kvalitet, økonomi og
miljø.
• Universell utforming kan hjelpe deg til å nå dine mål på områder
som HMS, sykefravær og miljø
• Øker muligheten for å konkurrere om høyt kvalifisert og stabil
arbeidskraft
• God planlegging gir et bedre resultat på alle områder
Vi vil derfor råde deg til å se på prinsippene som en naturlig del
av din kravliste for alle nye bygge- og innredningsprosjekter.
Tenk også på hva du kan gjøre i eksisterende omgivelser. Små
endringer kan gi store gevinster.
2
3

Hva er hensikten med universell utforming?
Overordnede målsettinger med
universell utforming
• Universell utforming skal bidra til likeverdighet,
like muligheter til deltagelse, fremme mulighet
for selvstendig liv, og unngå særløsninger som
stigmatiserer.
• Forenkle livet for alle ved å sikre at produkter,
kommunikasjonsmidler, bygde omgivelser etc. blir
mer anvendelige for flere mennesker, med små
eller ingen ekstra kostnader.
• Alle mennesker i alle aldre, størrelser og med
ulike ferdigheter, skal ha samme muligheter til å
delta på ulike samfunnsarenaer, for eksempel utdanning,
arbeid og fritid, uten å måtte bli henvist
til spesielle løsninger og særtiltak.
• Redusere samfunnskostnader som følge av
skader og ulykker
• Bedre helse generelt i samfunnet
Vanligste hindringer
• Nedsatt bevegelighet
• Nedsatt syn
• Nedsatt hørsel
• Astma/allergi
Vil du lære litt om hvordan det arter seg?
Besøk www.sansetap.no
Fordeler
• Reduserer opplevelsen av å være annerledes
og av å være en belastning
• Bidrar til økt mestring
• Øker muligheten for deltagelse
• Kan hindre utstøting når funksjonsevnen
reduseres
• Bidra til en god strategi for likestilling og likeverd
7 prinsipper for universell utforming
Centre for Universal Design ved North Carolina State University utviklet i slutten av 1990-tallet
de syv prinsipper for universell utforming. De syv prinsippene ble utviklet for å kunne evaluere
eksisterende utforming og veilede i designprosessen.
Det er fremhevet at de ikke inneholder alle kriterier for god design, og at andre faktorer også er
viktige, som kostnader, kjønnsaspektet, sikkerhet, sosiale forhold og estetikk.
Men dette er faktorer som må vurderes i tillegg til de syv prinsippene for å vurdere prinsippet
om universell utforming.
De syv prinsippene er:
1. Like muligheter for bruk
Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter
2. Fleksibel i bruk
Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter
3. Enkel og intuitiv i bruk
Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap,
språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå
4. Forståelig informasjon
Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte,
uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter
5. Toleranse for feil
Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser,
eller minimaliserer utilsiktede handlinger
6. Lav fysisk anstrengelse
Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk
Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og
bruk, uavhengig av brukernes kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet
4
5

Kravene til universell utforming: Gjelder disse for meg?
Gjerdrum ungdomsskole. Foto: Dagrun Agnete Ødegaard
De viktigste kravene til universell utforming finner du her
Krav til universell utforming gjelder i virksomheter rettet mot allmennheten
• Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)
www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html#9
• Regjeringens rundskriv om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5. juli 2010:
www.regjeringen.no/upload/BLD/Universellutforming/RETTEtRundskrivDiskriminering.pdf
• Plan- og bygningsloven: www.lovdata.no/all/hl-20080627-071.html
• Innst. O nr. 50 (2008-2009) punkt 13: www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/
Odelstinget/2008-2009/inno-200809-050/13/
• Forskrift om krav til byggverk – TEK 97: www.lovdata.no/for/sf/kr/kr-19970122-0033.html
• Byggteknisk forskrift – TEK 10: www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html
• NS 11001-1 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger:
www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductId=405200
Jobber du i offentlig sektor og skal kjøpe inn, må du også forholde deg til:
• Universell utforming og standardisering i offentlige anskaffelser: www.standard.no/no/Fagomrader/Universell--utforming/Fagartikler/Universell-utforming-og-standardisering-i-offentlige-anskaffelser-/
• Lov om offentlige anskaffelser § 6: www.lovdata.no/all/tl-19990716-069-0.html#6
• Universell utforming og standardisering i offentlige anskaffelser: www.standard.no/no/Fagomrader/Universell--utforming/Fagartikler/Universell-utforming-og-standardisering-i-offentlige-anskaffelser-/
Eksempler fra offentlig sektor
• Offentlige kontorer der publikum kan henvende
seg: NAV, postkontorer, ligningskontorer,
kommunehus etc.
• Skoler og utdanningsinstitusjoner, barnehager,
fritidsklubber
• Kulturinstitusjoner, bibliotek, museer
• Kirker
• Sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner
• Virksomheter som tilbyr offentlig persontransport
OBS:
Eksempler fra privat sektor
• Forretninger og varehus
• Bank og forsikringstjenester
• Restauranter og kafeer
• Hotell og overnattingssteder
• Private skoler, transportvirksomhet
og helseinstitusjoner
• Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner
og politiske partier
• Religiøse forsamlinger og livssynsorganisasjoner
Det er den som disponerer lokalene som er ansvarlig for at kravene overholdes, ikke byggherre eller
utleier.
Universell utforming er minst like viktig i innredningen av et bygg som selve bygget. Innredningen
reguleres ikke i byggeforskriftene, men i NS 11001-1. Her finner du bl.a. krav til snusirkler for kontorarbeidsplasser,
etc.
6
7

Mer om kravene til universell utforming
8
Hva faller utenfor kravene?
Siden diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke
gjelder for familielivet og andre forhold av personlig
karakter, vil disse områdene falle utenfor.
Virksomheter som kan bli unntatt fra plikten til universell
utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
kan for eksempel være:
• Borettslag, boligsameier og liknende
• Arbeidsplasser eller arbeidslokaler som ikke er
rettet mot allmennheten. Disse har plikt til individuell
tilrettelegging for sine ansatte (Se dtl § 12), men
ikke plikt til generell tilrettelegging overfor publikum.
Plikten til universell utforming gjelder så langt det ikke
medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten
Eksempler på tiltak som kan medføre en uforholdsmessig
byrde kan være:
• Ny heis isteden for trinnfri adkomst i eksisterende
bygg
• Stor ombygging for å få installert toalett for personer
med nedsatt funksjonsevne i eksisterende bygg
• Konsekvensen for en virksomhet i leide lokaler kan
være at man må flytte
Obs: Dette er ikke noen generell fritaksliste. Det må
avklares i hvert enkelt tilfelle.
Ulike regler for ulike bygg
Nye bygninger
Nye byggeforskrifter i plan- og bygningsloven gjelder
fra 1. juli 2010 med utgangspunkt i diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven
Rehablitering m.v.
Krav som for nye bygninger der det foretas en hovedombygging
eller hvor det søkes om bruksendringer
Eksisterende bygninger
Krav om trinnvis og prioritert tilnærming med tidsfrister
- bakgrunn i plan- og bygningsloven med forskrifter.
Tiltak som kan gjøres med små midler er kontrastmerking,
fjerning av terskler, trinnfri adkomst til inngang etc.
Det trenger ikke å koste mer
Kravene om Universell utforming kan medføre
store kostnader - hvis man ikke tar hensyn til dem
til riktig tid.
Hvis du bygger eller innreder noe i dag uten å ta
hensyn til kravene, kan du i ettertid bli pålagt å
utføre kostbare endringer.
Ved å ta hensyn til universell utforming allerede i
planleggingen, vil vi påstå at du vil ende opp med
en god investering i stedet for ekstra kostnader.
Husk også at bygg basert på universell utforming
vil ha en bedre verdiutvikling enn gjennomsnittet.
Noen praktiske eksempler
Skole med internat
• Et internat har i sin funksjon å gi et botilbud. Det kreves at resepsjon, gangarealer,
garderobe, spisesal, lesesal, mediatek, øvingsrom, undervisningsrom,
auditorium, stue, kjøkken og hybler skal utformes universelt.
• For hyblene omfatter dette også fysisk utforming av selve rommet inkl. senger,
skap, belysning, bad, toalett samt for eksempel dispensere til såpe etc.
Sykehus
• Et sykehus skal benyttes av alle typer mennesker, ofte i krevende og uvante
situasjoner, og av mennesker med mange ulike forutsetninger og oppgaver.
• Utstyr, møbler, innredning og arealer skal benyttes av mange ulike personer i
døgnkontinuerlig drift.
• Eksempler på tiltak: god skilting for besøkende og pasienter, også for svaksynte,
ledelinjer, taleangivelse i heis, stoler som er enkle å komme opp av for
nyopererte, utstyr og møbler som kan høydejusteres, innstilles og renholdes.
Kontorarbeidsplasser
• For arbeidsplasser som henvender seg til allmennheten gjelder plikt til
universell utforming av den delen som er åpen for allmennheten.
• Arbeidsgiveren har likevel plikt til individuell tilrettelegging for arbeidssøker
og arbeidstager med nedsatt funksjonsevne (jfr. diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven).
• Eksempler på tiltak kan være hev-/senkbord, sikre snusirkel på 160 cm,
merking av glassvegger, lesbare plakater/oppslag, mattilbud i kantine, etc.
9

Mange ting å tenke å på...
Foto: Ruter AS
Park med gode ledelinjer og fast
underlag på gangveier.
Bad for personer med nedsatt
bevegelighet (Foto: Bano AS)
Trappefri adkomst til inngangsparti,
og gode kontrastfarger på rekkverk
God merking, bred dør og
hev-/senkemekanisme i bussen
Foto: Bjørnar Tønne, Byggenytt
Foto: Husbanken
TIlgang til stranden kan være en
utfordring for mange pga sanden.
Handlevogn tilrettelagt for rullestolbrukere
Tydelige ledelinjer i gulvet, og store
tall på skapene. Fra Gjerdrum skole.
Huske med god plass. Fast, mykt og
jevnt underlag gjør adkomst enkelt.
Tennisbane tilrettelagt for rullestolbrukere
Flytoget har godt tilrettelagt adkomst
og merking (Foto: Jernbaneverket)
Her kan du finne mer info om universell utforming i ulike typer bygg
Alle typer bygg, inkl kontor
Helse
• Statens byggtekniske etat: Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder. Nyttig
veileder med praktiske og meget konkrete råd til utforming av ulike deler av bygget.
http://be.no/beweb/regler/meldinger/043UniversellUtf.pdf
• Husbanken: Rom for trygghet og omsorg: Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem.
http://husbanken.no/bibliotek/bib_omsorgsboliger/rom-for-trygghet/
• Husbanken: Eksempelsamling for universell utforming
http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/1340/rapporten.pdf
• Norges blindeforbund: Tilgjengelighetsguide i bygg
www.arkitektur.no/?nid=157824&pid0=154999&cat=74574&pid2=157909
Nettbasert opplæringsprogram
• Bygg for alle: Nettsted fra Statsbygg for kontroll, registrering og dokumentasjon av universell utforming av
bygg. Gratis å bruke. www.byggforalle.no
• Høgskolen i Bergen har utviklet et opplæringsprogram for
Statens bygningstekniske etat (BE).
Skole
• Utdanningsdirektoratet: Universell utforming av bygninger.
www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/index.gan?id=981&subid=0
• Utdanningsdirektoratet: Møblering av skolebygg.
www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/index.gan?id=1956&subid=1
• Utdanningsdirektoratet: Universell utforming av læringsmiljø i høyere utdanning.
www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/index.gan?id=2240&subid=0
• Programmet er først og fremst laget for politikere og ansatte
i kommuner og fylkeskommuner, men er tilgjengelig for alle.
Hovedtemaet er universell utforming innenfor plan- og
bygningsloven.
www.universell-utforming.miljo.no/tema/generelt/1137-opplaeringsprogram-om-universell-utforming-for-den-som-vil-laere-mer
10
• SINTEF: Universell utforming av Brueland barnehage - Krav og anbefalinger til bygningen i forprosjektfasen:
www.arkitektur.no/?nid=193341&pid=NAL-EcoPublication
11

Ideer og tips fra Kinnarps
Med stoler i ulike farger og kontrast i bordkanter finner synshemmede lettere
frem.
Høykvalitets lydabsorbent med påtrykt
akvarell av Susanne Arvidsson
Pan skillevegg kan bøyes i mange
former, og er støydempende.
Resepsjoner kan utformes i ulike høyder, og gjerne med hev-/senk-muligheter,
slik at de kan tilpasses alle behov.
Stol i ulike størrelser: Flere utførelser i samme design hindrer stigmatisering.
Synshemmede finner sin plass ved å telle rader og deretter se fargeforskjeller
eller grånyanser på stolene.
Stoler og bord i riktig høyde gjør at det er lett å sette seg og reise seg opp.
Kontrastfarger gjør det lett å finne frem.
12
Støydempende dekorelement i tekstil. Lyddempende plate i bord kan også
brukes.
Kontrast i bordkant og farget overflate
gjør det lett å “treffe” bordet
Hev-/senk-bord kan brukes av
mange personer, i ulike situasjoner.
Hev-/senk-bord gir den enkelte mange muligheter til å variere arbeidsposisjon
i løpet av dagen.
13

Kinnarps bistår deg
Vi bidrar til mer kunnskap om universell utforming
Kinnarps samarbeider med Høgskolen i Gjøvik - HIG - om deres forskningslaboratorium for studier
innen universell utforming.
HIG har forsket innen universell utforming i en årrekke. Helt siden 2004 har de systematisk arbeidet
for å etablere et senter for universell utforming tilknyttet høgskolen.
HIG har en tverrfaglig tilnærming til prosjektene, og Kinnarps bidrar i tillegg til økonomiske midler med
å utveksle kunnskap og erfaring. Samarbeidet setter oss i stand til å gi bedre råd til våre kunder.
Les mer om labben og de andre samarbeidspartnerne på http://hig.no/academics/uu
Vi har lang erfaring med anbudsprosesser
Kinnarps har flere tiårs erfaring med anbudsprosesser, både for enkeltanskaffelser og rammeavtaler i
privat og offentlig sektor.
Vi kjenner derfor regelverket, og sitter på masse praktisk erfaring. Vår erfaring tilsier at det er stor
variasjon i kvaliteten på anskaffelsesprosessene, men at det ofte er enkle grep som skal til for å gi
forbedring.
Viktige suksessfaktorer er:
• Tydelige mål for hva man vil oppnå, inkl. kobling til virksomhetens verdier og strategier
• God prosjektplan for forberedelse, gjennomføring og bruk
• Sikre at universell utforming ivaretas i planleggingsfasen
• Intern forankring og delaktighet fra brukerne
• God behovsavklaring
• Opparbeide kunnskap om mulige løsninger gjennom dialog med noen aktuelle leverandører
på et tidlig stadium i prosessen
• Angi relevante og kontrollerbare vurderingskriterier for anbudet
• Kunnskap om relevante regelverk
• Riktig valg av leverandør og produkter
• God oppfølging av planen underveis
• Kontroll av måloppnåelse etter at løsningen er tatt i bruk
Vi leverer ikke bare produkter
Kinnarps står ikke tilbake for noen når det gjelder produktkvalitet. Men: det holder ikke med gode produkter
hvis de ikke er egnet til formålet, ikke er tilstrekkelig fleksible, blir levert for sent, eller blir feilmontert.
I tillegg til markedets ledende produkter kan vi og våre samarbeidspartnere levere
tilleggstjenester som:
• Bistand til å finne optimale, fleksible, helhetlige løsninger til ditt behov
• Planlegging og levering av fast innredning som garderobe, kjøkken, laboratorium etc
• Kunnskap om innredning med tanke på moderne arbeidsformer innen kontor-, oppvekst- og helsesektoren.
For eksempel: landskap vs. kontor, fast vs. fleksibel arbeidsplass, hjemmekontor, klasserom
vs. base, ressursutnyttelse og måloppnåelse i helsesektoren, etc.
• Bistand til optimal arealutnyttelse
• Bistand til å velge produkter som er energieffektive, som for eksempel skrivebordslamper etc.
• Bistand innen ergonomi, støy, lys
• Bistand til universell utforming
• Bistand til å sikre at miljøet blir ivaretatt på best mulig måte. Be også om vår Miljøveiviser.
• Bistand til å prioritere riktig innenfor tilgjengelige budsjettrammer. Hvor kan du spare?
Hvor bør du investere?
• Prosjektgjennomføring som sikrer plan, forutsigbarhet, kontroll og kvalitet
• Du får en dedikert prosjektleder både i planleggings-, anskaffelses- og leveransefasen
• Finansiering
Kinnarps er ISO-sertifisert x 4
Kinnarps er ISO-sertifisert både etter ISO 9001 og ISO 14001, både i produksjons- og salgsleddet.
Selv om dette dokumenterer at vi allerede er ganske flinke, jobber vi hver dag for å bli bedre.
PRODUKSJON: KINNARPS AB
SALG OG DISTRIBUSJON: KINNARPS AS
Kinnarps kan hjelpe deg i alle faser av prosessen om ønskelig
14
15

www.kinnarps.no
Innovasjon
Helhetsløsninger
Økonomi
www.markedspartner.no
Design
Kompetanse
Ergonomi
Kvalitet
Miljø
Trykket på miljøtilpasset papir
Kinnarps AS
Adresse P.B. 93 1332 Østerås Besøksadresse Grinidammen 4 1359 Eiksmarka Tel 67 16 71 00 Fax 67 16 71 01
e-post firmapost@kinnarps.no