NØTTERØY menighetsblad - Menighetsbladet

Vil du oppleve misjonsprosjektene
våre i Ecuador?
Menighetstur til Guayaquil, Ecuador i
påsken 2004 – 31. mars – 10. april.
Har du lyst til å se Misjonsalliansens arbeid
i Guayaquil og få førstehånds kjennskap til
misjonsprosjektet?
– Under oppholdet bor vi på «Casa Alianza»,
Misjonsalliansens gjestehus.
– Det blir et høydepunkt for oss å delta
på gudstjeneste i vennskapsmenigheten
vår, Isla del Valle, og å se skolearbeidet,
mikrokreditarbeidet og handikaparbeidet.
– Vi vil også ta en to-dagers tur for å se
Normisjonens arbeid i fjellene, i Cuenca og
Cañar, og nytter denne anledningen til å se
inkaruiner i Inga Pirca.
– Siste dagen har vi mulighet til en strandtur til
Stillehavet! (De som blir med må betale litt
ekstra for denne.)
– Forbehold om prisendring dersom pris på
flybilletten endres.
– Det må betales et depositum på 3.500 kroner
ved påmelding.
– Vi reiser med KLM fra Torp via Amsterdam til
Guayaquil 31. mars kl. 16.50.
Tilbake til Torp 10. april kl. 10.25.
Pris: Ca. 12.900 kroner.
Arr: Misjonsutvalget i samarbeid med SabraTours
Ensom?
Vi har tid til å høre!
Det er derfor
vi er til!
Ring 815 33 300!
Hva gjør presten?
Begravelser
Det er en av prestens oppgaver å gå inn i sorgen
sammen med dem som har mistet en av sine.
Jeg har samtaler med pårørende før seremonien
finner sted, ofte hjemme hos dem, eller på kontoret
hvis de ønsker det. Da snakker vi om det praktiske
rundt begravelsen, og finner ut hva minnetalen
skal inneholde. Jeg blir i den forbindelse minnet
om hvor unikt et menneskeliv er, og de pårørende
setter ord på avdødes liv og levnet og sitt forhold til
vedkommende.
Vi snakker også om sorg. Som regel dør mennesker
gamle og mette av dage. Da kan sorgen oppleves
med vemod, og er som regel ikke bunnløs. Men når
dødsfallet kom brått og uventet blir den tyngre å
bære. Vi snakker blant annet om hvilke reaksjoner
de pårørende får, hva som skjer mellom dem som
sitter igjen, hvordan små barn i familien reagerer.
Disse tingene blir viktige å ta opp, fordi mange får
opplevelsen av å miste seg sjøl litt, og trenger å få
snakket om at de fleste reaksjoner er normale. Å gå
inn i sorgens landskap er mange ganger tungt og
vanskelig, og for presten gjelder det å være skikkelig
tilstede. Jeg lærer stadig noe nytt om livet og om
forholdet mellom mennesker.
Noen ganger faller det naturlig å snakke om tro.
Hvis det ikke er det, er jeg forsiktig med å ta det
opp. En prest skal ikke trampe inn i folks liv, men
bør trå varsomt og lytte seg inn til dem han eller hun
treffer. Blir tro et tema, noe som kan være fint, får
jeg ikke sjelden ideer til hva jeg kan snakke om i
begravelsesandakten.
Prestens oppgave er også å lose de pårørende
gjennom en verdig avskjed i begravelsesseremonien.
Her blir alle detaljer viktige. Musikk og ord skal spille
sammen, det skal gis rom for følelser og ettertanke.
Det skal formidles noe om den levende Gud som er
sammen med de pårørende, og som gir hvile til den
som er død, samtidig som det settes fokus på håpet om
en ny himmel og en ny jord.
Jeg opplever arbeidet med begravelser som svært
viktig. Hver gang jeg går inn i det, ønsker jeg at det
skal være gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Det
er meningsfullt, tankevekkende, tøft og fint å få gå
noen skritt på veien sammen med mennesker som har
opplevd tap. Jeg blir ydmyk i møte med pårørende
som lar meg ta del i en så vanskelig del av livet, og
jeg er takknemlig for den åpenheten jeg møter.
Inger Bækken
Nøtterøy menighetsblad 13