Referat fra styringsgruppemøte onsdag 13. februar 2008 kl. 17.00 i ...

Oslo Elveforum - referat fra vårmøte/årsmøte mandag 26. mai 2008
i båtforeningens lokale ved Gjersjøelva.
Deltakterlisten omfattet tretti representanter fra Oslo Elveforum foruten tre gjester.
Stedlig vertskap: Gjersjøelvgruppen representert ved Guri Vallevik Håbjørg, Harald Lundstedt og Egil Clemetsen.
Møtet startet ved oppgangssaga kl.17. Guri Vallevik Håbjørg, Harald Lundstedt og Egil Clemetsen deltok med
beretning om historie, anskaffelse, oppbygging, drift, fremtidsplaner og til slutt demonstrasjon av saga. Av fremtidige
planer ble nevnt etablering av en kvern litt nedenfor selve oppgangssaga og i et skur, en dampdrevet lokomobilsag som
tidlig på 1900-tallet ble benyttet etter nedleggelse av vannsagene, men før elektrisk drift kom i gang.
To publikasjoner med fyldig informasjon ble tilbudt: Kulturminner ved Gjersjøelva av Ragnhild Grøndahl Krogness,
Lokalhistoriske skrifter nr. 2, Oppegård kommune 1994 og Oppgangssaga i Gjersjøelva av Guri Vallevik Håbjørg.
Pause med enkel bevertning i båtforeningens lokale.
Møtet ble ledet av Tor Holtan-Hartwig som innledet med presentasjon av deltakerne.
Nestleder i Bydel Søndre Nordstrand, Liv Jorunn Eriksen (SV), hilste fra bydelen og fremhevet betydningen av natur,
helse og kultur som viktige fundament for bærekraftig overlevering til neste generasjon. Hun minnet om at Søndre
Nordstrand er den geografisk største bydel i Oslo med en stor andel ikke-vestlige innbyggere og mange språkgrupper.
Bydelen tar de blågrønne verdier bevisst og er imponert over hva Oslo Elveforum har gjort. Nevnt ble oppgangssaga,
laksetrapper, Miljøprosjekt Ljanselva, Prinsdalsbekken og årsrapporten for 2007 på hjemmesidene til OE som er lest i
sin helhet.
Tidligere leder i Norske Landskapsarkitekters forening, Willy Thomassen, holdt foredrag om Flytting av
Sognsvannsbekken i forbindelse med byggingen av Rikshospitalet
tidlig på 1990-tallet.
Sognsvannsbekken, med kraftig løvtrevegetasjon og underskog på begge bredder, rant midt gjennom planområdet for
Rikshospitalet. Bekken ble ansett for å ha stor rekreasjonsverdi og geologisk interesse. Bekken er tilnærmet tørr i januar
og juli, men har i andre perioder stor vannføring. I ”Grøntplan” til Oslo kommune var det satt opp mål om at bekker og
elver i byggesonen skulle holdes åpne og at grøntdrag skulle avsettes på begge sider, fortrinnsvis på minst 20 meter.
Den valgte utbyggingsløsning bestod av tre og fire etasjes bygninger som ga en tett utbygging, men samtidig bymessig
bygingsstruktur, som krevde så vidt stor tomtebredde at Sognsvannsbekken måtte flyttes noe vestover for å oppnå de
byggelinjeavstander som Oslo kommune forlangte etter ”Grøntplanen”. Konsekvensen ble at Sognsvannsbekken, i en
lengde av 170 meter, ble flyttet til ny trase vest for det opprinnelige bekkeløp.
For å belyse de biologiske sidene ved flytting av bekken ble Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske
(LFI) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) engasjert. NVE, Hydrologisk avdeling, beregnet vannføringen.
Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA) og VAV ble også kontaktet i forbindelse med bekkeomleggingen.
Planprosessen ble presentert fra vedtak til omlegging. Herunder kom Thomassen inn på temaet om å bevare uttrykket i
kulturlandskapet, bevare en geologisk sti, turvei B1, begrense avrenning, sikre selvrensing og ivareta skjøtsel. Statsbygg
etablerte en referansegruppe som del i dette arbeid.
Fra startpunkt for nytt løp, i en lengde av ca. 135 meter, ble nytt bekkefar sprengt ned i berggrunnen. Dette ville sikre
vannføring i bekken også i relativt tørre perioder. En annen effekt av et nedsprengt løp i forhold til et løp i løsmasser er
at problemet med ukontrollert erosjon langs breddene reduseres. Sidene og bunnen i det nye løpet kunne formes med
stor grad av nøyaktighet.