Organ for Sandvikens Bataljon - Stiftet 17. mai 1857

2
SERIØS
Garnlekarer!
Nok en gang vil jeg komme med et «sjefen takker»,
fordi det viser seg at det som jeg har skrevet
stadig blir misforstått. Kanskje grunnen er det at
det forrige innlegget var skrevet rett etter sesongslutt
og at de negative inntrykkene gjennom sesongen
var de som satt sterkest igjen?
Vel, nå har jeg fått det hele litt på avstand, og håper
at jeg ved dette innlegget har ordnet opp i misforståelsene,
og dermed anser en eventuell form for
diskusjon for slutt!
Gjennom 3 år har oppunder 50 kommitemedlemmer
arbeidet for vårt 125 års jubileum. De .
har gjort en fantastisk innsats, og vi har fått en suveren
støtte fra Sandviksguttenes Forening. I mitt
forrige innlegg skrev jeg at interessen for gamlekarene
var lik «null og niks», og at det fikk vi bevist
etter 17. mai. Kanskje litt dårlig uttrykt, men dog?
La meg gjøre det klart at det siktes ikke til komitemedlemmene
eller de andre som har jobbet for
jubileet, for det de gjorde i komiteene og utenom.
Nei, her siktes det til dem som før vårt jubileum
var veldig aktiv med å rette på, og delta i avgjørelser,
og alt som hadde med bataljonens daglige
I drift å gjøre.
Eg har fått bladet. Honen pitle dokker, eg skal
seie at sjefen var seriøs med sitt innlegg. Her har vi
gått på møter i komiteer og utvalg i over 3 år for at
eg og alle kompissene skulle sørge for at korpset
fikk et skikkelig jubileum.
Vi har vorre med på 4 fløttejobber, malerjobb og
tegnet oss for 3 hundrelappar. Lagt penger i hatten
til trommer og annet utstyr, kjøpt lodder og skaffet
korpset nye effekter som vindjakker , luer, rifler,
trommer og helebarder og fordondre meg har ikkje
foreningen tømt kassen sin.
Ja, for ikkje å snakke om at vi vasket og spylte
halve Sandviken til den store Dagen. Det ble laget
portal med et flott gjerde og pyntet opp. Alt for at
korpset skulle få et skikkelig jubileum.
Kor mange korps har så stort fremmøte av
gamlekarer og madammer som Sandviken når det
går runden, og støttet ikkje noken av gamlekarene
korpset med bataljonseksersisen slik at denne kunne
bli best mulig?
Etter som eg minst så varte fremmøte om lørdagen
så lenge som korpset gikk og det var ekstra
stort både da korpset reiste og kom igjen fra England.
Gamlekarene var også med under utmarsjen
til Hytten. - Men kanskje sjefen ikkje var våken etter
den søttendes siden han ikkje registrerte dette.
Jaggu kostet det oss mykje å få tørket støvet av
dressene. Men det er nokken som har glemt at Sandviksguttene
brukte dressene sine flittig både i 1980
og -81før vi fikk støvet av i -82.Nei, dokker. Det vokser
ikkje hy på sandviksdressene.
Ja, ka mener dokker om at 3 års arbeid er det
samme som null og niks interesse for korpset. Sjefen
ska no vist ha funnet bevis for det.
Eg koste meg på gamlekarfesten kor eg traff
mange gamle kamerater og eg syntes at de få talene
var go'e og vi satt jo ikkje lenge ved bordet.
No er eg enig i at sjefen må få komme med kritikk.
Nokke kunne sikkert ha vært gjort annerledes,
men å snakke om seriøs kritikk? Ja, ka' e' no det for
nokke? Eg må ha misforstått det ordet, men eg hadde
då lærer Pedersen på Sandviken skule.
Eg mener at sjefen kunne ha skrevet nokke positivt
i bladet når han først hadde skrive-kløe. Nokke
om sesongen, en takk til damegarden for dens fantastiske
arbeid eller om korpsets egen soldatfest istedenfor
å gi seg i kast med de andre jubileumskorpsene.
Ka honen har nå vi med de'. Nokke slikt
har aldri vært nokke go' tone i Sandviken.
Eg vet ikkje ka' du mener med alt dette sjef, men
eg datt nesten av stolen då eg leste det. Eg var ikkje
for vel kommet til hektene da kompisen ringte og
han var ennå mer oppbragt enn eg var. Eg var ennå
på tenk til å ta meg en liten «sjass de fue» men i
mellomtiden hadde eg lest lederen i bladet. Det var
nokke annet og eg følte meg litt beroliget.
Ja,ja sjef. Niks og null. Du var en god sjef og det
må ha vorre nokke som har trøkket deg for brøstet,
men seriøs var du ikkje.
Hilsen soldat 1934
Fordi, etter jubieet ble vi helt etterlatt til oss selv.
Det virket som en plutselig interessesvikt. Vel, ble
det sagt. De har tross alt jobbet for dette i 3 år, og at
dette er en naturlig reaksjon. Men glem ikke at der
er aktive som har gått vel så lenge, for å få med dette
jubileet. Hva hvis vi opplevde samme reaksjonen?
Nei, kom det da. Dere er valgt for en he1 sesong,
og må stå distansen fullt ut.
Selvfølgelig ja, men såvidt jeg vet hørte utenlandsturen
til komitearbeidet også, og turkomiteen
fikk visst nok å stå i med. Og jeg tør påstå at utenlandsturen
var et mye større arrangement enn jubileet.
Men takket være turkomiteen, de gamlekarene
og dame garden som er der trofast, pluss foreldrene,
gikk det hele så bra som det kunne gått. For det er
klart at forberedelsene til en sånn tur foregår på linjen
til bataljonen, og ved komitebordet.
Det er også en ting til jeg vil trekke fram. Også
fra det forrige innlegget. På jubileumsdagen midt
under gratulasjonstalene trer en av gamlekarene
frem og begynner å takke en a v de aktive fordi han
etter sesongen skal slutte.
Denne aktive er en veldig grei gutt og dette syntes
tydeligvis den nevnte gamle karen også, men heg
håper at vi for ettertiden ved liknende arrangementer
slipper slike situasjoner som virkelig satt sinnene
i kok hos aktive og gamlekarer.
Tro det eller ei! Jeg er veldig positiv til Sandviksguttenes
Forening, og vil gjerne delta i deres form
for hjelp til bataljonen. Men om det er mulig, fordi
jeg også har delt ut kritikk og ikke skrytt alt og alle
opp i været, vil tiden vise.
Jeg vil ikke sette glorier over hodet på noen, men
for det beste jubileum, og den beste jubileumssesongen
vi kunne fått, vil jeg takke:
Aktive, rådsmedlemmer, komitemedlemmer,
gamlekarer, damegarden, reiseledere, foreldre og
utenforstående.
Hjertelig takk! !
"Trond Ingebrigtsen'.
sjef