oktober 2010

20 OKTOBER 2010
Ruser seg på
– Snart er jo hasj legalisert,
og det er ikke så farlig å
bruke.
Argumenter som dette er vanlige hos
unge som blir tatt for besittelse og bruk av
den mest utbredte illegale rusgiften i Norge,
hasj, forteller lensmannen i Meløy,
Arnt Marvin Fuglaas.
– Enkelte ungdommer blir bøtelagt
både to og tre ganger, sier han.
Han viser til at det er like enkelt å få tak
i narkotiske stoffer i Meløy som ellers i
landet. Og selv om antallet narkotikasaker
til nå i år viser en nedgang i forhold til i
fjor, er det grunn til å tro at status skal
ende på rundt 90 saker, som i fjor.
Fuglaas har jobbet som politi i Meløy i
26 år, og har forholdsvis god oversikt over
situasjonen.
– Vi kjenner til en god del av brukerne,
og får gjerne ulike signaler når det kommer
nye partier med narkotika til Meløy,
sier han.
Det aller meste kommer til Meløy langs
kystriksveien, og nyheten spres gjerne ved
hjelp av Internett og mobilmeldinger.
– Tilgangen er den samme over hele
Meløy, og ingen steder skiller seg ut som
spesielt belastet.
Årsaken kan være at det meste av bruken
foregår i private
hjem og på privatfester.
– Det er også her
de fleste prøver narkotiske
stoffer for
første gang. Ungdom
har lettere å si
ja når de først har
drukket alkohol, sier Fuglaas.
Lensmannen er opptatt av at politiet
ikke kan demme opp for bruken av narkotika
alene.
– Her må alle nivå, også foreldrene, bidra,
sier han.
Hasj, marihuana, amfetamin, fleinsopp,
kokain og ecstasy er de vanligste
narkotiske stoffene. Det foregår også misbruk
av reseptbelagte medisiner som Ritalin.
– Tabletter blir sett på som enkelt å bruke.
De kan tas kjapt hvor som helst og gir
noe timer med rus, sier Fuglaas.
tema
RUS
mellom bruk av alkohol og det å prøve ut
andre rusmidler.
– Ungdom som ikke klarer å si nei når
de blir tilbudt alkohol, debuterer også lettere
på narkotiske stoffer, sier hun.
Edvardsen tenker at ungdom tar etter
foreldrenes drikkevaner. Og at de som enten
får med seg drikkevarer hjemmefra eller
som har lett tilgang til alkohol når foreldre
er ute av hjemmet, gjerne er de som
får andre til å drikke.
– Det er ikke enkelt å si nei i et fellesskap
av kamerater, poengterer hun.
Vanlig mønster
Meløys nytilsatte rusmiddelkonsulent,
Mariann Pettersen, har jobbet med rusproblematikk
i den svenske byen Åmål i 22
år.
Hun forteller at ungdom som flytter på
hybel i starten gjerne inviterer til fester
der det drikkes en god del.
– Alkohol fungerer her ofte som en døråpner
for bruk av andre stoffer, sier hun.
I Norge som i Sverige er det noen som
greier å endre rusvanene sine før de blir
avhengige og får problemer som følge av
det.
NAV-leder Jan Inge Vibe har nærkontakt
med dem som ikke klarer seg.
Han har erfart at rusproblemer gjerne
er knyttet til psykiske problemer, og at de
som får problemer med å klare seg kommer
fra alle samfunnslag.
Det å ikke ha noe å gå
til, som skole, arbeid eller
andre aktiviteter,
kan føre til at ungdom
blir sittende fast i et vakuum.
– NAV kan bidra
gjennom sitt kvalifiseringsprogram, KVP,
der målet er å lose folk inn på aktiviteter
for at de skal få et bedre liv, sier han.
– Noen klarer seg, andre blir sittende
fast i suppa. Det er viktig å tenke over at
det offentlige ikke kan hindre at folk ruser
seg og får psykiske problemer, sier Vibe.
Han er klar på at NAV ville hatt langt
mindre å gjøre dersom foreldrene hadde
vært mer forutseende.
– Foreldrene må ikke sitte med hendene
i fanget. De har en utfordring i å oppdra
ungdom til å klare å si nei til bruk av
rusmidler, sier han.
Kjent fenomen
Kommuneoverlege Christian Rokseth vet
om at reseptbelagte medisiner brukes
som dop i Meløy. Men det eneste legene
kan gjøre er å demme opp for tilgangen,
mener han.
– Vi er nøye på å ikke skrive ut doser for
mer enn et par måneder av gangen, og å
ikke fornye resepter før den forrige er gått
ut, sier Rokseth.
Problemlegemidlene her er i hovedsak
ADHD-medisinen Ritalin, legemidlene
Metadon og Subutex, som benyttes til Legemiddelassistert
Rehabilitering (LAR), og
B-preparater som Valium og Stesolid (diazepam).
– Vi er svært restriktive på at LAR-brukere
skal ta dosene sine under overvåkning,
sier Rokseth.
Enhetsleder for helse i Meløy, Sonja Edvardsen,
er opptatt av at ungdom må
skjermes lengst mulig mot å debutere
med alkohol.
Årsaken er den klare sammenhengen
Åpnere hjem
Fagleder for psykisk helse, Elisabeth Evjenth,
fokuserer på ungdoms sårbarhet,
og oppfordrer foreldre til å være tilgjengelig.
– Jeg tenker at det er viktig å være interessert
i ungene sine og hva de driver med.
Det kan også være at den voksne kanskje
må tenke over sitt eget alkoholforbruk,
sier Evjenth.
– Det er naturlig for ungdom å presse
grenser. Mottrekket kan være å tilby seg å
holde seg edru slik at man kan dra og hente
ungdommen sin når festen er over.
Rusmiddelbruk kan for noen føre til utvikling
av alvorlige psykiske lidelser. Det
er vondt både når det rammer ens egne og
andres unger. Derfor ønsker Evjenth seg
åpnere hjem der ungdom føler seg ønsket
og velkomne.
– Inviter gjerne ungdom hjem og snakk
med dem om utfordringene deres slik at
de lettere kan gjøre egne valg, sier hun.
Party med alkohol. For mange er det vanskelig å tenke seg et selskap uten alkohol,