Julen er som et forstørrelsesglass: Både sorger og gleder blir større Det nærmer seg adventstid, og vi er hjemme hos familien Sandvoll. Selv om det er i slutten av november dufter det pepperkakebakst fra kjøkkenet, og på stuebordet er det både smultringer, krumkaker og pepperkaker. <strong>Tre</strong> <strong>generasjoner</strong>, fem barn, mor og far og en bestemor som bor i kjellerleiligheten, setter sitt preg både på adventstiden og julefeiringen i det Sandvollske hjem i Marikoven. Tekst/foto: Johannes Kyte <strong>Tre</strong> <strong>generasjoner</strong> Sandvoll rundt kaffebordet i Marikoven. Fra venstre; Hildur Alice, Askild, Iselin, Ingve, Trond Håkon, Vemund, Anja og farmor Elsa som bor i kjellerleiligheten. Ingve på åtte er den som roper høyest når jeg spør om det er noen som gleder seg til jul. Og når jeg spør om hvorfor, kommer det kjapt fra åtteåringen at da ble Jesus født og vi får mange gøye gaver. – Jeg husker at da jeg var mindre fikk jeg ikke sove kvelden før juleaften på grunn av alle gavene, smetter Iselin på 15 inn med. Fortsatt gleder jeg meg til jul, men nå er det kanskje andre ting som er like stort. Anja på 13 synes egentlig at ventetiden før jul er den fineste tiden. – Da har vi noe å se fram mot, og glede oss til. Adventstiden betyr mye. – Ja, for da kan vi henge opp adventskalenderen, skyter Askild på seks inn. Englekalender Ingve begynner å forklare hvordan adventskalenderen fungerer. For det er ikke en vanlig adventskalender som du kjøper på butikken. – Nei, det er mamma som har laget den, sier han begeistret. – Når denne sjokoladen kommer på OBS på Sartor senter nærmer julen seg, forteller Iselin og Anja. På kjøkkenet har de en eske der det ligger en lapp for hver dag. På lappen står det en gåte. Gåten skal bringe dem til en plass i huset der det ligger en engel. Når de har funnet engelen henger de den opp i lampa på kjøkkenet. – Og når julaften er her, har vi et stort englekor hengende på kjøkkenet, sier mamma Hildur Alice. Vi begynte med denne tradisjonen for noen år siden etter at vi ble lei av alle sjokoladekalendrene og kalendere med småting i. Det blir mye skrot når fem barn skal ha hver sin kalender, og dermed bestemte vi oss for å lage en felles kalender som alle kunne få del i. – Noen dager har vi noe ekstra oppe i englene, forteller pappa Trond Håkon, som for eksempel kinobilletter, kanskje en film som alle kan se på sammen eller bare sjokolade. Men som oftest er det bare engelen. – Dermed kan vi bruke englene til å fortelle om julebudskapet, om englene som kom med beskjed til Maria, om englekoret og lovsangen, forteller Hildur Alice. – Vil det si at dere har en felles adventsstund hver dag? – Nei, det har vi ikke. Trond Håkon smiler litt. Hverdagen blir for travel med kjøring til aktiviteter som fotball og musikk, det er skoleavslutninger og hjelp til tentamen for de eldste jentene, men vi prøver å ha en adventsstund hver søndag når vi tenner adventslysene. Vanskelig å finne gaver Etter hvert begynner praten å gå inn på det med gaver, og jeg lurer på om det er mye press blant ungdommen når det gjelder hva de får til jul. – Det er kanskje litt misunnelse ute og går, sier Anja og Iselin, men ikke akkurat til jul. Problemet er at det er mange som får ting hele året, og det kan det bli en del snakk om blant venner og skolekamerater. Farmor Elsa synes det er vanskelig å finne gaver til ungene. – Problemet er å finne noe som de ønsker seg. De er jo lært opp til å si takk, men jeg vet ikke om det jeg gir er noe de egentlig vil ha. Jeg husker fra min egen barndom at alt vi fikk var stas. Ja, den minste ting. Selv om barna har tilgang til alt i dag, så ville jeg ikke ha byttet. En ting som jeg husker fra min barndoms jul, var når mor la nye matter på golvet rett før jul. Hun vevde alltid nye matter en gang i året, og de la hun under de gamle etter at hun hadde vasket huset noen dager før jul. På julaften rullet hun sammen de gamle mattene og de nye kom fram. Det var en del av julepynten, og det var stor stas blant oss barna. Juletradisjoner Både Trond Håkon og Hildur Alice har sin oppvekst fra Kvinnherad i Sunnhordaland, og selv om ingen kommer fra bondegård var alt mye mer landlig enn slik det er på Askøy. Noen av de tradisjonene og tingene som de gjorde den gang kan de ikke gjøre etter at de har flyttet til et mer bynært område som Askøy. – Det jeg husker veldig godt fra min egen barndom, sier Trond Håkon, var når jeg og mine to brødre gikk for å hente juletre. Vi hadde et skogsområde som vi kunne hente tre i fra. Det var utrolig kjekt, og noe som jeg husker som et godt barndomsminne. – Men jeg husker det året dere kom tilbake med et tre som ikke hadde noen greiner på den ene siden, ler Elsa. Da måtte jeg sende dem opp i skogen igjen for å finne et nytt. Hildur Alice husker at hun alltid var med på slakting og partering av gris rett før jul, og minnes godt de hjemmelagete pølsene. Pepperkakebaking hører adventstiden til. Her er Askild i aksjon på kjøkkenet. – Men noen av tradisjonene har vi tatt med oss videre i vårt eget hjem, fortsetter hun. Som for eksempel at vi alltid må ha grøt på formiddagen på julaften, og pinnekjøtt på kvelden. Og så må vi alltid lese juleevangeliet før vi spiser middag selv om vi har vært i <strong>kirken</strong> og hørt det der også. Dette er en tradisjon som min far holdt på, og som vi har fortsatt med i vår familie. Julen forstørrer – Kan alle tradisjonene og alt det som er rundt julen stenge for selve budskapet? Begge foreldrene mener at det selvsagt kan stenge for budskapet, men samtidig kan det hjelpe en til å få med innholdet i julen også. Tradisjonen med å samles til adventsstund, gå på gudstjeneste julaften, er gode tradisjoner som gjør at de holder fokuset. – Og så hører vi mye på julemusikk og synger mange av julesangene i hele adventstiden, i bilen når vi er på vei til for eksempel trening eller øvelse eller her hjemme. – Men det er rart det med julen, sier Hildur Alice. For 10 år siden mistet jeg min far i en ulykke rett før advent. Jeg husker så godt at alle husene rundt her holdt på med å pynte til advent, og adventstjernene hadde begynt å komme i vinduene da jeg fikk beskjed om ulykken. Den dag i dag, 10 år seinere kommer dette utrolig sterkt opp igjen når adventstjernen skal henges opp. Julen er som et forstørrelsesglass der både gleder og sorger blir større. 4 5 a:men 5-2012 a:men 5-2012