miljokrim_20141

PORTRETT
Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM / Foto: rådgiver Lillian N. Øktner, ØKOKRIM
// kenneth.didriksen@politiet.no
Politimester i Østfold, Beate Gangås:
– Ansvaret for miljøkriminalitet skal ligge i linjen
Vi har denne februardagen tatt turen til Østfold for å få vite hvordan politimester
Beate Gangås allerede nå har tatt grep og omorganisert sine våpendragere
på en nytenkende måte – men fortsatt innenfor boksen.
– Når begynte du som politimester i Østfold,
Beate Gangås?
Vi åpner intervjuet forsiktig mens vi knasker
statlig møteromskjeks og takker ja til rykende
varm kaffe. Stedet er politimesterens hjørnekontor
i fjerde etasje i et flunkende nytt politihus
bygd med livsløpsstandard og universell utforming.
Utenfor tykke energivinduer og bortenfor
Quality Hotel skimtes trafikken på E6.
Jeg tiltrådte i 2010, sier politimesteren, og
minnes tilbake noen år.
– Og hva slags politidistrikt møtte du da?
Da kom jeg til et tradisjonelt politidistrikt
som ble omtalt som veldrevet, altså med en
sunn økonomi og en veldig generalisttil nærming
gjennom en «lensmannskontormodell» og politistasjoner.
Organiseringen var ganske lik som før
politireformen. Og oppgavene var også mye de
samme, men noen endringer var gjort gjennom
mulighetene som oppstod da man slo sammen
fire politidistrikter til ett.
– Så Østfold var mer oppdelt tidligere?
Her ble fire politidistrikter til ett; Halden,
Fredrikstad, Moss og Sarpsborg ble samlet
i Østfold politidistrikt. De gamle distriktene
hadde flere lensmannskontorer, og de omfattet
også kommuner som nå er organisert i Follo.
De foretok noen endringer i politidistriktenes
struktur den gang også, sier Gangås med hentydning
til den pågående debatten rundt politiets
fremtidige distriktsinndeling.
Miljøkriminalitet er et
område der vi må ha et
fagmiljø som er bedre enn
alle de andre
– Det var vel en del av «politireform 2000»?
Ja, og det nye distriktet var oppe og gikk fra
2002, forteller Gangås, og fremholder at Østfold
gjorde en del endringer da som var forut for sin
tid. Blant annet det å opprette en samlet utlendingsforvaltning.
Det ble opprettet en sentral
etterforskings- og utlendingsenhet som hadde
ansvar for grenserelaterte saker på Svinesund
og lufthavnen.
– Du dekker mye landegrense i distriktet?
Ja, vi har mye grense, og det får også innvirkning
på miljøområdet, smiler Gangås og
penser samtalen inn på vårt hovedtema.
Da jeg kom til Østfold, brukte jeg vel ett år
på å bli kjent i distriktet. Jeg reiste mye rundt
og stilte mange spørsmål for å finne ut hvordan
ting fungerte – også innenfor etterforskingsfagene,
der miljø er ett av dem. Jeg forhørte
meg om tydeligheten i ansvar og roller, hvordan
man samhandler på tvers og hvordan vi kan
spisse oss på områder der det er nødvendig.
Jeg hadde behov for å vite hvordan koordinatorfunksjonene
fungerte, og hvem som hadde
ansvaret for disse. Det ble mye spørsmål, sier
Gangås og gir seg selv en kunstpause før hun
engasjert fortsetter, – og så startet vi en relativt
intensiv omstillingsprosess.
Når jeg forklarer dette, pleier jeg å vise frem
organisasjonskartet med status før og etter – og
man ser nesten ikke forskjell.
Samtidig som hun innrømmer sin svakhet
1/2014 [ Miljøkrim ] 5