Fri tanke 04-2009

Tekst: Even Gran; Publisert på Fritanke.no 27.10.2009
– Dyp kristen tradisjon dominerer RLE
RLE-faget er gjennomsyret
av innenforkristent
tankegods. Det er ufor -
enelig med et nøytralt
fag, sier forsker Bengt-
Ove Andreassen.
I
sin doktorgrad ved Universi tetet
i Tromsø analyserte religions -
viter Bengt-Ove Andreassen alle
de bøker (fagdidaktikkbøker)
som pr 2008 ble brukt i høyskolesystemet
blant de som underviser
skolenes KRL/RLE-lærere. Han fant
han en klar tendens til at innenforkristen
tankegang gjennomsyrer faget.
– Det nye KRL-faget skulle jo være
noe «helt nytt» da det kom i 1997,
men en del grunnleggende perspektiver
ble videreført fra kristendomsfaget
over i KRL-faget som gjør at
det i realiteten er vanskelig å se noen
særlig forskjell på det KRL-faget som
kom i 1997 og det gamle kristendoms -
faget, sier han.
– På hvilken måte kommer denne
dominansen til syne
– Det er en gjennomgående antagelse
i fagdidaktikkbøkene at religion
spiller en viktig rolle i menneskers
streben etter å få grep om sin egen
«livstolkning». Religionslæreren blir
sett på som en person som skal prøve å
hjelpe elevene i denne prosessen, uten
at dette problematiseres på noen måte.
Det tas bare for gitt.
Andreassen mener dette bereder
grunnen for en intimiserende religions -
undervisning.
– Fagdidaktikkbøkene legger stor
vekt på opplevelse, erfaring og føl elser
knyttet til det religiøse. Det er et
underforstått mål å trekke elevene inn
et religiøst univers, slik at de som sagt
bedre kan finne ut av sin egen «livstolkning».
Bøkene forutsetter også at
det bare er gjennom en åpen holdning
til religion og det overnaturlige,
at mennesker kan lære noe om livet
dypeste mening, forteller han.
Andreassen understreker at dette
er kontroversielle antagelser, og slett
ingen nøytral måte å undervise om
religion på.
I november 2007 sjekket Fritanke.no bakgrunnen til de som utdanner lærere i skolens
RLE-fag, tidligere KRL-faget. Vi fant at 60 % var teologer, og ytterligere 23 % hadde kristendom
som utdanningsprofil. Til sammen utgjorde folk man kan si har en innenforkristen
utdanningsbakgrunn 83 prosent.
Nettverkskoordinator Tarald Rasmussen sa den gangen at han regnet med at det
tallet ville synke de kommende årene.
Det er en gjennomgående antagelse i fagdidaktikkbøkene at religion spiller en viktig rolle i menneskers streben etter å få grep
om sin egen «livstolkning». Foto: Istockphoto
For å gjøre faget mer nøytralt
mener Andreassen det er nødvendig
å få et større antall RLE-undervisere
med religionsvitenskapelig bakgrunn
inn i høyskolesystemet.
– Dette må nødvendigvis gå på
bekostning av antallet teologer.
RLE-faget skal være nøytralt, og da
kan man ikke fortsette med over 80
prosent som er sosialisert i et innenfor-kristent
univers, konstaterer han.
Andreassen tror det ville ha vært
langt enklere å få faget nøytralt hvis
det var religionsvitere og -historikere
– og ikke teologer og kristendomsutdannede
– som utgjorde 80 prosent
av underviserne.
– RLE-faget må konsekvent be -
trakte religioner utenfra hvis man skal
ta Strasbourg-dommen og kritikken
fra FN på alvor. Dette er disse to ut -
danningsgruppene opplært til. Hvis
man skal unngå et fag som er innsauset
i en bestemt religion, må man også
unngå at flertallet blant de som former
faget er det, poengterer han.
Andreassen trekker fram det at da
KRL-faget skulle innføres i 1997, var
det Menighetsfakultetet (MF) som
fikk ansvaret for etter- og videreutdanningen
av de gamle kristendomslærerne.
– Det er ikke rart at gamle strukturer
og tankebaner videreføres med
et slikt opplegg. Poenget er at ingen
stilte spørsmål ved dette. Det illustrerer
noe av den selvsagtheten som
omgir hele faget. I avhandlingen min
argumenterer jeg for at MF i realiteten
har styrt det meste av KRL/RLEprosessen
hele veien, sier han.
TRENGER VI ET EGET RELIGIONSFAG
Andreassen synes spesielt konfliktperspektivet
mangler i dagens RLEfag.
– Når elevene ifølge fagdidaktikken
skal stimuleres til å finne sin
egen «livstolkning», sier det seg selv
at man ikke kan snakke for mye om
konflikter. Men da er det viktige
deler av religionsfaget som ikke tema -
tiseres. De mer konfliktorienterte
delene av religionen er også noe som
engasjerer elevene. Det opplevde i
hvert fall jeg da jeg arbeidet som
lærer i ungdoms- og videregående
skole, sier han.
– Trenger man egentlig et eget
religionsfag Kan ikke kunnskap om
religion og livssyn heller integreres i
den generelle historie- eller samfunnsfagundervisningen
– Det er i hvert fall viktig å tenke
rundt legitimiteten til et eget religions -
fag. Teologene har jo begrunnelsen
klar, nemlig at religion er viktig for
mennesker. Men dette er ikke religionsvitere
nødvendigvis enig i. De vil
i større grad argumentere for at religion
bør inngå i den generelle historie/
samfunnsutdanningen, forutsatt at reli -
gion blir behandlet skikkelig.
Les hele intervjuet på Fritanke.no
Fortsatt over 80 prosent med teologi eller kristendomsbakgrunn i RLE
– De siste årene har stadig flere religionshistorikere blitt ansatt, så jeg tror vi vil få
en jevnere fordeling etterhvert, sa han.
To år senere viser det seg at Rasmussen har fått rett når det gjelder andelen teologer.
Denne har sunket fra 60 % til i underkant av 56 % (55,55 %). Til gjengjeld har imidlertid
andelen kristendomsutdannede steget fra 23 % til knapt 27 % (26,66 %).
Samlet sett betyr dette at andelen RLE-undervisere med en innenfra-kristen
utdanning har sunket med under ett prosentpoeng, fra 83 prosent til 82,22 prosent.
FRI TANKE 04-2009 5