Kvaløynytt 2012,2 - Sandnessund sokn

6
Salmenes Bok 139
Herre, Du ransaker og kjenner meg
Det gjør at jeg kan slappe av sammen
med deg. Du kjenner jo hele meg, derfor
behøver jeg ikke være redd for at du skal
oppdage sider ved meg som jeg ikke
liker..... Du vet det allerede (jeg ler mot
Deg nå) Og enda Du vet alt, så elsker Du
meg. Det sier Ordet ditt.
Om jeg sitter eller står, så vet Du det,
langt bortefra merker Du mine tanker.
Så trygt, så godt. Uansett hvor langt
borte jeg måtte føle at jeg er fra Deg, så
hører Du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser Du det. Du
kjenner alle mine veier.
Det har jeg tenkt mye på de siste årene,
da veien plutselig ble så kronglete og vanskelig.
Du kjenner dem alle. Når jeg ser
tilbake nå, så var det som om Du visste
det allerede før det ble kronglete. Du la
ting til rette, og ga styrke i rette tid. Nå
er det godt og tenke på at uansett hva jeg
måtte møte, så vet Du det allerede før
meg...
Ja, før jeg har et ord på tungen vet Du det
Herre, fullt og helt.
Ett av mine yndlingsvers det der. Jeg
fryder meg igjen - for det er så godt å vite
at Du Herre, vet det fullt og helt, også
når jeg selv ikke greier å sette ord på det
jeg føler eller opplever.
Bakfra og forfra omgir Du meg. Du har
Min salme
lagt Din hånd på meg. Det er for underfullt
til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke
kan fatte det.
Ja, sånn er det rett og slett.
Hvor skal jeg gå bort fra Din Ånd Hvor
skal jeg flykte fra Ditt åsyn Farer jeg opp
til himmelen, er Du der. Rer jeg leie i
dødsriket, er Du der. Tar jeg morgenrødens
vinger på, og slår meg ned der havet ender,
så fører Du meg også der. Din høyre hånd,
den holder meg fast.
Jeg kjenner meg lettet. Så bra at det
er slik! For jeg er et mennesker hvor
følelsene virkelig svinger. Noen ganger er
jeg helt i 7.himmel av yr og glede. Andre
ganger er jeg tung og deppa og ønsker
ikke å leve... og noen ganger har jeg lyst
til å rømme laaaangt vekk. Men hvem er
trofast gjennom alle slags dager Jo Du
Herre, som alltid holder meg fast, nær til
Deg.
Ja, også når jeg er redd, da er Du nær.
Og sier jeg ”La mørket dekke meg og lyset
omkring meg bli til natt” så er ikke mørke
mørkt for Deg, og natten er lys som dagen,
ja mørket er som lyset.
Du vet hva angst er Herre. Rett før Du
ga Ditt liv for meg og resten av verden
- da kjempet Du med angst så svetten
rant som blod. Du vet Herre, hva angst
er... Nå er Du her hos meg, også når jeg
kjemper i angst... Du har til og med kraft
å gi, kraft som kan forvandle mørke til
lys. Men om det fremdeles er mørkt, så
ser Du meg godt - mørket er jo som lyset
for Deg.
For Du har skapt mitt indre, Du har
vevd meg i mors liv. Jeg takker Deg fordi
jeg er skapt på skremmende underfullt vis.
Underfulle er Dine verk, det vet jeg så vel.
Men det er lett å glemme... Ikke at jeg
er skapt av Deg, men at jeg er ett av Dine
underfulle verk. Er jeg det Det føler jeg
ikke akkurat...
I hele skapelsesverket leser vi at Du så
på det Du hadde skapt, og syntes det var
fantastisk. Jeg ler mot Deg Far og tenker
”Den selvtilliten skulle jeg gjerne hatt
mer av”
Mine ben var ikke skjult for Deg da jeg
ble skapt i lønndom, da jeg ble formet i
jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et
foster, i Din bok ble alt skrevet opp. Mine
dager ble dannet før en eneste av dem var
kommet.
Er det sant Jeg opplever i alle fall rett
som det er, at Du tar vare på meg når
jeg møter trøbbel. Noen ganger virker
det som om Du visste det på forhånd,
og derfor la ting til rette. Du hjalp meg
gjennom det vanskelige, slik at jeg greide
å takle det.
Gud, hvor høye Dine tanker er, hvor
veldig summen av dem. Vil jeg telle dem, er
de talløse som sand, blir jeg ferdig med det,
er jeg ennå hos Deg.
Yess, Du har lovet å være hos meg gjennom
alle dager. Klart jeg vil bli hos Deg.
Jon Børge Frafjord