Faste - Menighetene i Askøy

innhold:
Side 3:
Side 4:
Side 6:
Side 8:
Side 10:
Side 11:
Side 12:
Side 13:
Side 14:
Side 15:
Side 16:
Teologi
Ny liturgi og salmer
Nytt tilbud til barna
Fra rallar til stril
Familiesiden
Diakoni
Kirkevalget 2009
Plakater
Slekters gang
Annonser
Gudstjenesteliste
a:men
ASKØY MENIGHETSNYTT
Redaktør:
Sokneprest Øystein Skauge
e-post:
oystein.skauge@askoy.kommune.no
Redaksjon:
Tor Dag Kjosavik
Johannes Kyte
Tove Sneås Skauge
Layout:
Creo-x AS / www.creo-x.no
lars@creo-x.no
Foto framside:
Øystein Skauge.
Tveit kirke i februarsol.
Kasserer:
Sissel Larsen
Giro:
7877.08.57960
For 42 år siden ble jeg en kristen. I 42 år har jeg
tilhørt Norges KFUK/KFUM.
I den organisasjonen har jeg fått oppleve et
forhold til min tro som hver dag har gjort meg
glad, en kristendom som har omfattet hele meg,
med ånd ,sjel og legeme og ikke minst har jeg
fått utallige gode opplevelser og mange gode
venner, som har beriket livet mitt.
Han som viste viste meg veien til min glade
og positive tro og til KFUK/KFUM heter Kjell
Øystein Skauge
Det er valg til høsten. Ikke bare Stortingsvalg,
men også til menighetsrådene. Når
de sittende menighetsrådene her på Askøy
utover vinteren og våren tar tak i prosessen
med å nominere listekandidater til de fem
menighetsrådene som skal velges her hos
oss, er det av veldig stor viktighet for livet i
våre menigheter.
Vi er vel kjent med at det er mange som
roper på vårt engasjement rundt om i
samfunnet. Idrettslag og musikkorps,
pensjonistforeninger og
fagforeninger, foreninger
for folk som sliter med ulike
sykdommer, eller dem som
arbeider for menighetenes
aller nærmeste slektning:
misjonen. Ingen som har
lyst å gjøre noe behøver å
gå ledige på torget.
Men fra disse linjer skal
det lyse en utfordring til
deg om et kirkelig engasjement.
Vi vet at kirken betyr veldig
mye for veldig mange
her på Askøy. Vi som arbeider
her kjenner det nesten på kroppen når
vi står fram hver søndag til gudstjeneste,
når vi sitter med et intenst konfirmantarbeid
som vi føler er på grensen til hva vi
makter å gå inn i, når vi setter oss ned med
en familie som har mistet noen av sine
kjære, når vi møter folk som er glade for
velstelte gravplasser, eller når vi sender ut
innbydelser til barnedåp til nybakte foreldre.
Vi er aldri i tvil om lokalmenighetens
helt sentrale plass for gjennomsnittsinnbyggeren
på Askøy.
Derfor: Får du et spørsmål om å stille
Grønner På sin helt spesielle og omsorgsfulle
måte viste han meg veien til troen på Ham som
ønsker å fylle oss alle med sin uendelige kjærlighet.
Han viste meg veien til en Gud som hver
dag i 42 år har sagt til meg:
”Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke
rådvill omkring, for jeg er din Gud ! Jeg gjør deg
sterk og hjelper deg, ja holder deg oppe med
min frelserhånd.”
REDAKTØREN HAR ORDET
Valget
som kandidat til menighetsrådsvalget, er
henvendelsen i seg selv mer enn god nok
attest til at du med glede skal ta mot utfordringen.
Da har noen sett nettopp deg. Da
har noen tenkt at nettopp du duger. Da må
du bli med på det laget som skal lede kirken
og menighetene våre videre inn i årene
som ligger foran.
Vi trenger dere som allerede har gjort
en kjempeinnsats gjennom mange år. Det
vil bli nokså håpløst om alle erfarne slitere
takker for seg. Det er kirken som
skal takke dere, men ikke takke
alle av dere helt av.
Vi trenger helt nye og unge
kandidater. For første gang
kan 15-åringer stemme ved et
offentlig valg i vårt land. Men
listekandidatene må fremdeles
være myndige. Du som er
blant de unge – bli et kirkelig
forbilde ved å stille deg til
disposisjon om du blir spurt.
Vi trenger mennesker som
kjenner kirken og samfunnet
godt, men som tidligere
kanskje har engasjert seg i
andre sammenhenger. Nå ber vi deg om å
vurdere helt seriøst å bruke en del av din
kunnskap fra samfunnsliv eller yrke til beste
for fellesskapet i din egen menighet.
Vi trenger mennesker som ennå ikke har
tatt så mange tak sammen med dem som
oftest samler seg i kirkene våre. Vi vet at det
finnes mange, mange som bare venter på
et spørsmål. Vi er lei for at vi overser dyktige
kandidater. Det kan være så enkelt som at
vi rett og slett har dårlig fantasi eller dårlig
kjennskap til nettopp deg. Gi oss et lite tips
om at du er der.
Neste nr. av a:men kommer i uke 14. Frist for innlevering av stoff: Tirsdag 17.mars.
Mitt bibelvers ”Vær ikke redd, for jeg er med deg...” - EF. 41:10
Av Mårten Skajaa
Faste
Fastetid – hvorfor har vi det?
Av Tor Dag Kjosavik
Svært få kristne i norske menigheter faster i ordets egentlige forstand.
For faste betyr avholdenhet fra mat og også fra annen kroppslig nytelse.
Vi kaller ukene før påske fastetid, men de fleste spiser vel som normalt
i denne tiden. I andre kirkesamfunn, som Den romersk katolske
kirken, tas fasten mer på alvor. Før fasten feirer ofte folk en løssluppen
fest – karneval, som betyr ”farvel til kjøttet.” Også fredager skal gode
katolikker avstå fra kjøtt. Men spørsmålet er om det å spise fisk i stedet
for kjøtt egentlig er faste. Det samme spørsmålet må også rettes til
muslimer som har en måned med faste. Den er en av de fem «søylene»
i islam. Men muslimene kan spise og drikke det de vil etter at solen er
gått ned, selv om de skal avstå fra å svelge sitt eget spytt mens den er
oppe. Hva kan så Bibelen fortelle oss om faste?
Faste i Det gamle testamentet
I GT var det bare en pålagt fastedag:
Yom Kippur – den store forsoningsdagen
(3 Mos 16). Dette var den store
renselsesdagen både av helligdommen
og av den enkelte. Det var en dag da
hver enkelt israelitt skulle bekjenne sine
synder og fornye paktsforholdet til Gud
ved å få syndstilgivelse. Senere ble det
vanlig med faste i krisetider. Sammen
med bønn ble fasten en botsøvelse. Men
vi ser også at profetene var kritiske til
fasten når det bare dreide seg om en
utvortes handling. «Er dette den faste
jeg vil ha: en dag da mennesket plager
seg selv, henger med hodet som sivet,
kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller
du dette for faste, er det en dag etter
Herrens vilje? Nei, slik er fasten som jeg
vil ha: at du løslater dem som med urett
er lenket, sprenger båndene i åket og
setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert
åk i stykker.» (Jes 58,5-6).
Faste i Det nye testamentet
I NT hører vi mye mer om faste enn
i GT. Det var vanlig å faste mandag og
torsdag, som var dagene for hverdagstjeneste
i synagogen. Det var forskjellig
strenghet for faste. En kunne også avstå
fra å vaske og salve seg i ansiktet og
ved den strengeste faste måtte en ikke
hilse på folk. Mange kritiserte Jesus
fordi han og disiplene hans ikke fastet.
«Kan vel bryllupsgjestene faste mens
brudgommen er hos dem?» svarte Jesus.
«Så lenge de har brudgommen hos seg,
kan de ikke faste. Men det skal komme
en tid da brudgommen blir tatt fra
dem, og på den dagen, da skal de faste.»
(Mark 2,19-20). Her siktet Jesus til tiden
mellom hans død og oppstandelse.
En annen gang da disiplene mislyktes i
å drive ut en ond ånd, sa Jesus: «Dette
slaget er det bare mulig å drive ut ved
bønn og faste.» (Mark 9,29). Her ser
vi noe vesentlig i hvordan både Jesus
og andre tenker om fasten. Den har
ikke noe verdi i seg selv, men den skal
erstatte kroppslige sysler med åndelige.
Den skal åpne mennesket for
nærkontakt med Gud gjennom bønn.
Derfor er den naturlig i tider preget av
sorg, motgang eller åndelig lengsel. Før
Barnabas og Paulus ble sendt ut på sin
første misjonsreise står det om de eldste
i menigheten i Antiokia: «Etter faste og
bønn la de hendene på dem og lot dem
reise.» (Apg 13.3)
Fastetid
Fastetiden er en periode på seks uker
før påske, den viktigste festen i den
kristne kalenderen. Den starter askeonsdag
og får sitt klimaks i påskeuken. Den
varer i førti dager om en ser bort fra
søndagene. Fastetiden kan vi føre tilbake
til det fjerde århundret. Den skulle
oppmuntre til en tid med selvdisiplin.
På den tiden var påskedag den store
a:men 1-2009 a:men 1-2009
dåpsdagen i kirken og kirkens medlemmer
skulle sammen med katekumenene
forberede seg til dåpen ved å faste flere
uker i forveien. Litt etter litt begynte
kristne å assosiere denne tiden med de
førti dagene Jesus tilbrakte i ørkenen i
faste og bønn for å forberede seg for sin
tjeneste på jord.
Fastetid i diakoniens tegn
TEOLOGI
Hvis vi i fastetiden først og fremst
er opptatt av hva vi skal avstå fra, altså
selvfornektelse, kan fasten lett oppfattes
som en god gjerning – nettopp det Jesus
tok kraftig avstand fra. Hvis vi derimot
spør oss selv om det vi avstår fra, kan
bli andre til gode, får vi et positivt utgangspunkt.
Da kan vi i fastetiden leve
litt enklere og spise litt billigere og la
det vi sparer bli lagt i en fastebøsse eller
bli sendt til en organisasjon som hjelper
mennesker i nød. Hos oss er konfirmantenes
innsamlingsaksjon i uken før
påske, godt kjent. Noen kristne ser også
mindre på TV, deltar mindre i fornøyelseslivet
for å få mer tid til det som var
den opprinnelige tanken med faste – et
middel til nærkontakt med Gud. At vi
i fastetiden har mulighet til å delta på
gudstjeneste både søndag og onsdag er
nettopp et slikt middel.
2 3
Fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp er et
eksempel på faste i diakoniens tegn