bksak\0\VEDLEGG\2014380246-4837830

Praktisk om kulturårboken
Kulturårboken produseres
av Byrådsavdeling for kultur,
næring, idrett og kirke i Bergen
kommune på basis av bidrag fra
300 aktører. Den trykkes i 800
eksemplarer, men distribueres
primært som fil via e-post.
Kulturårboken redigeres av
seksjonsleder William Hazell,
Seksjon for ABM, og omfatter
bidrag og redaksjonelt arbeid
fra de fagansvarlige og lederne
i seksjon for kunst og kultur og
kulturetatene i Byrådsavdeling
for Kultur, næring, idrett og kirke.
Kulturseksjonen i Hordaland
fylkeskommune har bidratt med
tall og tekst for deres arbeid.
Årets designere
Kulturårbøkenes design
reflekterer bredden i Bergens
designmiljøer, med Roast
(2005), Tibe Republic (2006),
Grom (2007), Luftmensch
(2008), Haltenbanken (2009),
Konvoi (2010), Grandpeople
(2011) og Overhaus (2012).
Årets designere er «Neolab
by Knowit». Tema for katalogen
er bevegelse, dramatikk og
utvikling. Designet er inspirert
av Bergen som by, det yrende
kulturlivet, det skiftende været
og de sterke personlighetene.
Rapporten skal være informativ
og logisk, det visuelle uttrykket
skal bidra til å heve helheten
og ønsket om å dykke dypere
inn i innholdet.
Begresninger i kulturårboken
Kulturårboken skapes av bidrag
fra over 300 organisasjoner,
institusjoner, etater og andre,
gjennom eposter, årsmeldinger
og et skjema. I tillegg brukes
offentlig statistikk og relevante
rapporter. Blant de vesentlige
begrensningene er:
• Aktører har ulike aldersgrenser
til barn, ungdom og eldre. Hvem
som er innvandrer eller minoritet
skifter. Grensen profesjonell,
semi-profesjonell og amatør er
omstridt. Årboken bygger på
definisjonene til de som rapporterer
av praktiske årsaker, og fordi
definisjonene er grunnlag for innholdet
aktørene legger i et tilbud.
• KOSTRA tall (kommune til
stat rapportering) på www.ssb.no
er organiserings-uavhengig.
De viser en aktivitetstype
uavhengig av kommunal eller
fylkeskommunal avdeling –
slik at både kulturavdelingenes
regnskap og aktivitet ved for
eksempel en skole eller
en eldreinstitusjon inngår.
Det er derfor forskjell mellom
formelt kulturbudsjett og
funksjonsbasert regnskap.
• Tilskuddsmottakerne
melder om høyere tilskudd
enn tilskuddsgiverne. Årsaken
er at kultur er allestedsnærværende
– alle statlige departementer
bidrar. Dette gjelder
også andre forvaltningsnivåer,
eksemplifisert ved at kommunens
uteseksjon, Grønn avdeling
og byutvikling har festivaler
som føres som annet enn kultur.
Tall er konservativt angitt og
vektlegger endring og utvikling:
Tallrekker settes opp på nytt
hvert år, slik at de er sammenlignbare.
Tall kan endre seg fra tidligere
årbøker fordi regnskap den
gang var foreløpige. Tallene for
profesjonelle allmennyttige
institusjoner er i hovedsak
komplette. Amatører og frivillige
er underrapportert, men delvis
kompensert med anslag.
Det er anslag for kommersiell
og semi-kommersiell levende
formidling. Kunstnernes
økonomi kommer i tillegg,
det samme gjør salg av CD, bøker,
DVD, design, mote, management,
underleverandører osv.
Det er viktig at leseren er oppmerksom
på at de ulike tabeller
og tall kan ha ulike kilder og ikke
være direkte sammenlignbart.
Det oppfordres til å reflektere
over dette.
Innledning
Byråd Helge Stormoen
Som ny byråd er jeg slått av hvor
mangfoldig og bredt kulturlivet
i Bergen er, av hvor mange engasjerte
og flinke folk som jobber
med kultur, og av hvor enorme
resultatene blir av innsatsen fra
de som skaper tilbudet, gode
støttespillere og det offentlige.
Kultur gjelder oss alle, kultur
når frem til alle og kultur er en
viktig del av alles liv og identitet.
Kunst og kultur må vi ha,
ellers er vi ikke noe samfunn.
Kulturårboken viser status for
året 2013. Den er kulturlivets
rapport til bystyre og andre
myndigheter over hva som
er oppnådd, og den er en dokumentasjon
over innsatsen fra
både offentlige og private.
Ser vi tilbake over de siste 10
eller 20 år, ser vi en sterk positiv
utvikling. Jeg hadde mitt første
år i bypolitikken i 2003, og satt
i min første periode i en komité
som også hadde ansvar for kultur.
Nå, når jeg vender tilbake til kulturpolitikken,
ser jeg nye kulturhus,
og at andre er oppgradert,
jeg ser at kulturtilbudet er utvidet
i bredden, og at de etablerte
aktørene har fått mulighet til å
utvikle store og faglig utviklende
prosjekter. Kulturårboken er en
Helge Stormoen
– Byråd for kultur,
næring, idrett og kirke,
Bergen kommune
anledning til å reflektere over
at vi får det til, at vi har resultater
å vise til. Det harde arbeidet med
å gjennomføre hele kunst og
kulturlivet og å skape det enkelte
kunst eller kulturtilbudet,
bærer flotte frukter. I hverdagens
slit skal vi huske på dette.
Bergen kommune og de som
skaper tilbudet i Bergen deler
store ambisjoner om et enda
bedre kunst- og kulturliv. Det
er en av styrkene med Bergen
som kulturby at vi har et sterkt
samarbeid mellom de skapende,
utøvende og formidlende og
kommunen. Som byråd er jeg
opptatt av å være en medspiller
for alle i sektoren.
Et tilbakeblikk på ti år som
har gått siden jeg kom med i bystyret,
viser både flotte resultater,
og at det tar noe lengre tid enn
vi ønsker med mange prosjekter.
Det må bygges stein på stein,
slik at vi bygger et kulturliv
for fremtiden.
Stor takk til alle som var publikum,
som takk til alle som støttet
kulturlivet i Bergen, enten dere er
private eller offentlige, og tusen
takk til alle dere som skapte noe
i 2013. Det er dere som er både
hverdagens og høytidens helter.
6 7