likk her for foredrag av Finn Erlend ÃdegÃ¥rd i Norske Lakseelver

More documents

Recommendations

Info

Elveeierlagene har en viktig rolle som vaktbikkje for laksestammen i vassdragene. Gjennom grunneierne har elveeierlagene den erfaringsbasert kunnskapen om fiskestammene og er ofte de først som merker når noe er galt. Det er viktig at elveeierlagene følger med når ulike sektormyndigheter lager planer og forslag som berører vassdraget og laksestammen. Dette gjelder for eksempel: kommunale arealplaner, konsesjonsvilkår for vassdragsregulanter, oppdrettskonsesjoner, omlegging av veier som berører elvestrengen, etc. Ofte må elveeierlagene selv ta kontakt med de aktuelle sektormyndighetene for å få tilsendt høringsdokumenter og informasjon. I tillegg er det viktig at elveeierlagene holder øye med den private næringsvirksomheten (kraftproduksjon, fiskeoppdrett, industriutslipp, gjødselutslipp, etc) som kan påvirke vassdraget og laksestammen. Aktiv bruk av anmeldelser og private søksmål er helt nødvendig for å ta vare på laksestammene. Det nytter ikke å være snill og håpe at fylkesmannens miljøvernavdeling skal ordne opp når det skjer en miljøkatastrofe i vassdraget. For at selskapene skal skjerpe seg er det nødvendig at det svir økonomisk å påføre laksestammene skade. Dette handler om å forvalte sitt eierskap. Nedenfor følger tre eksempler der elveeierlag har spilt en aktiv rolle for å sikre laksestammen og fiskerettshavernes interesser mot skader som er påført av private selskaper. • I Jølstra i Sogn og Fjordane gikk Førde Elveeigarlag til erstatningssøksmål mot Sunnfjord Energi etter at kraftverket gjentatte ganger hadde utfall med stranding av yngel og fiskedød som følge. Fiskerettshaverne fikk over 9 millioner i erstatning. Førde Elveeigarlag har også gjentatte ganger anmeldt Sunnfjord Energi for samme forhold. Saken er ikke ferdig behandlet men kraftselskapet risikerer i tillegg å bli bøtelagt for brudd på konsesjonsvilkårene. • Da det i Otra i 1998 ble observert mengder med død laks som fløt nedover elven, kontaktet Otra Laxefiskelag umiddelbart Norsk Institutt for Vannforskning for å gjøre undersøkelser. Elveeierlaget dekket selv kostnadene. Neste dag var forskerne i elva og fant raskt ut at fiskedøden skyldtes utslipp fra en industribedrift lenger oppe i vassdraget. Med dokumentasjon på skadevirkningene av utslippet kom Otra Laxefiskelag fram til en minnelig ordning med industribedriften, som dekket alle utlegg for undersøkelsene og betalte i tillegg Otra Laxefiskelag en erstatning for tapte inntekter som følge av utslippet. • I 40 år hadde Øksna Bruk AS som eies av Grieg Seafood drevet et sjansespill med Figgjoelvas villakssstamme gjennom oppdrett av regnbueørret og laks ca 10 km oppe i elva. Det var jevnlige rømminger fra anlegget som i tillegg representerte en stor risiko for spredning av sykdommer og prarsitter til vassdraget. Høsten 2002 fikk Figgjo Elveeigarlag sammen med Norske Lakseelver . lagt press på politikerne og myndighetene, slik at produksjonen i anlegget ble stanset. Fangstrapportering Fangststatistikk er viktig både i forvaltningen av laksestammene og i markedsføringen av fisket. Målet må være at tilnærmet 100 % av laksefiskerne rapporterer resultatet av fiskingen. For å få til dette er det nødvendig å innføre depositum (min kr 300,-) som tilbake- 34
etales når fangsten rapporteres. Elveeierlagene bør selv organisere fangstrapporteringen. Dette gir bedre kontroll og eierskap til dataene. Laksebørs med fortløpende fangstrapportering gjennom sesongen gir bedre informasjon om utviklingen gjennom fiskesesongen og er et viktig trekkplaster for fiskerne. Ved å bruke et system hvor hver fisk kun rapporteres en gang, betyr ikke nødvendigvis laksebørs ekstra arbeid i forhold til vanlig fangststatistikk. Fangstrapportene må for hver fisk inneholde opplysninger om; fangstdato, art, størrelse, sone/vald, redskap. I tillegg bør fangstrapportene ha opplysninger om fisk som settes tilbake igjen (fang og slipp). Fangstdataene bør presenteres i antall fisk. Norge er det eneste av landene rundt Atlanterhavet som oppgir elvefangstene i tonn. I andre land oppgis elvefangstene i antall laks fordelt på størrelsesgrupper. Dette er bedre tilpasset sportsfiske fordi det forteller direkte om antall store fiskeopplevelser. I tillegg kan vi tenke oss alle laksene som fiskerne mistet og som ikke kom på land. Jeg oppfordrer derfor elveeierlagene til å gå over til konsekvent å bruke antall laks, sjøaure og sjørøye i fangstrapportene og sette vekt i parantes. Elveeierlagene bør også dele opp fangststatistikken i ulike elveavsnitt med antall laks per km elvestrekning og antall laks per innsats (antall stenger). På den måten blir fangststatistikken mer nyansert og bryter opp det tradisjonelle bildet der de elvene som har størst fangst i antall tonn laks (Tana, Namsen, Gaula og Numedalslågen) alltid kommer øverst på fangststatistikken. Desinfisering av fiskeutstyr Alle elveeierlag med respekt for seg selv bør ha tilbud om desinfisering av fiskeutstyr og båter. I elver som er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris må elveeierlaget legge til rette for at fiskerne desinfiserer fiskeurstyret før de forlater elva og drar til et nytt vassdrag. Dette kan ordnes ved at fiskerne, i tillegg til å betale for fiskekort, betaler et depositum (minst kr 300,-) som de får tilbake når de desinfiserer fiskeutstyret etter endt fiske. Lokale fiskere kan for eksempel slippe depositum dersom de gjennomfører kurs om smittefare og desinfisering av fiskeutstyr. I elver som ikke er smittet bør fiskekortselgere og andre som leier ut laksefiske tilby desinfisering av fiskeutstyr og båter til fiskere som kommer fra andre vassdrag. Prisen for desinfisering av fiskeutstyr ligger mellom 100 – 150 kroner per fisker. Dette bør dekkes av fiskekortprisen. Dette handler om føre var prinsippet, om å skape holdninger og å ta vare på laksestammene. Fiskeforsterkende tiltak Elveeierlagene bør arbeide for å bevare og styrke laksestammen i sine vassdrag. Herunder er bygging og drift av laksetrapper, habitatforbedringer og utsetting av øyerogn/ fiskeutsettinger aktuelle tiltak. Fiskeregler Det er fylkesmannen som fastsetter fisketidsrammen og de offentlige fiskereglene for lakseelvene. Elveeierlagene kan lage strengere regler innenfor rammen som fylkesmannen fastsetter i fiskeforskriften. Det er et politisk mål at mer av ansvaret for lakseforvaltningen skal overføres til det lokale nivå. Det er derfor etter bestemte vilkår åpnet for at elveeierlag kan lag forslag til fiskeregler som fylkesmannen vedtar i forskrift. Fiskeregler skal først og fremst sikre bærekraftig høsting av laksestammen. Det vil si at gytestammen, etter endt fiskesesong, skal ha en størrelse og sammensetning som sikrer den genetiske variasjonen i stammen og fyller elva med lakseunger neste vår. Ved siden av å sikre bærekraftig høsting skal fiskereglene sikre rettferdig fordeling av fangstmulighetene 35
Page 1: Elveeierlagenes oppgaver og rolle f
Page 5 and 6: Informasjon Elveeierlaget har en vi
Page 7 and 8: Arrondering av fiskevald Mange vald

likk her for foredrag av Finn Erlend ÃdegÃ¥rd i Norske Lakseelver

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

likk her for foredrag av Finn Erlend ÃdegÃ¥rd i Norske Lakseelver