FF_2015_06_enkeltsider_pdf

FELTRAPPORT
langsiktige endringer som mål. Det holder ikke
bare å skulle skape endringer her og nå – for
eksempel å slappe av, men man skal ha et mer
langsiktig perspektiv på endringer forankret i
mer grunnleggende sider av tilværelsen, hva nå
enn det måtte være, forklarer Eifring.
Hvilke endringer man ønsker å oppnå, kan
variere.
– Innenfor kristendommen skal du komme
nærmere Gud eller Jesus, innen hinduismen
skal du komme nærmere Brahman eller ditt
eget selv, innenfor konfusianismen skal du bli
et mer moralsk menneske og så videre. Man kan
skille mellom innholdsbasert meditasjon og den
mer teknikkfokuserte, sier Eifring.
– I en kristen kontekst er meditasjon først og
fremst knyttet til innholdsorienterte praksiser,
altså meditasjon over et skriftsted, en bønn, eller
et visuelt bilde som har med skriften eller kristen
historie å gjøre. Dette er veldig annerledes
enn mye av det vi i moderne tid oppfatter som
meditasjon, som er mye mer teknisk orientert.
Særnorsk
Bøtte-buddhaen kan eventuelt tjene som eksempel
på hvordan østlige meditasjonspraksiser har
påvirket vestlige. Mange av de østlige meditasjonspraksisene
har vært mindre innholdsbaserte
og mer teknisk baserte. I både kristendom, jødedom
og islam har meditasjonspraksisene som
oftest vært basert på gjentakelse av bønneord
eller hellige skrifter. I de asiatiske tradisjonene
er ikke fokuset i samme grad på ens personlige
forhold til guden eller gudene, og derfor har
meditasjonen i stedet gjerne hatt fokus på for
eksempel pusteteknikker og bevegelser.
– Dermed har de også lettere kunnet la seg
transportere til andre kulturer uten at de støter
mot kulturelle eller religiøse verdier der de
kommer, sier Davanger.
I 1960-årene, da den nye ungdomsgenerasjonen
fattet interesse for østlig kultur, fikk såkalt
indiskinspirert transcendental meditasjon
vind i seilene. I Norge stiftet psykolog og lege
Are Holen organisasjonen Acem i 1966. Den
formidler en norskutviklet metode for avspenning
og personlig vekst.
– Det har gitt meditasjon en særstilling i
Norge, ettersom den takket være Acem var
større enn noen gang i 1980- og 1990-årene,
mens interessen gikk kraftig ned i den vestlige
verden for øvrig. Og så fikk vi altså mindfulness,
med preg av buddhistiske tanker og teknikker,
men likevel med mange av de samme elementene
i seg som Acem, sier Davanger.
De spontane tankene
For både Eifring og Davanger er økt kroppslig og
mental velvære en viktig motivasjon for å meditere.
Motivasjonen for å forske på meditasjon
er å bedre forstå hva som skjer.
Utfordringen er at meditasjon, som tidligere
nevnt, er så veldig mye forskjellig.
– Naturvitenskapenes suksess bygger på det
å kunne systematisere og gjenta forsøk slik at
de blir sammenlignbare. Men når det finnes så
mange ulike teknikker for meditasjon, er det
vanskelig å studere effekten av all meditasjon
systematisk, sier Davanger.
Noe vet man imidlertid:
– Den delen av hjernebarken som kalles
gyrus cinguli, snakker med hypothalamus,
som igjen sender signaler til hypofysen og det
autonome nervesystemet. Dermed skjer det en
rekke prosesser i kroppen. Man får litt redusert
hjertefrekvens, svetter litt mindre, puster litt
roligere, muskelspenningene reduseres noe,
forklarer Davanger.
Et spørsmål som både han og Eifring har
vært interessert i, og som de gjerne skulle ha
forsket videre på, er betydningen av såkalte
«spontane tanker».
– Dette er tankene som kommer og går mens
du mediterer, og som ulike retninger forholder
seg ulikt til. Noen praksiser har forholdt seg
ganske fiendtlig til slike spontane tanker og sett
på dem som noe som forstyrrer, noe som holder
deg borte fra det du egentlig er på jakt etter.
Andre ser på dem som noe som bare er en del av
det hele, og som du må akseptere, sier Eifring.
På Halvor Eifrings kontordør henger et bilde
av bøtte-buddhaen fra Osebergskipet.
Davanger har sammen med noen kolleger
publisert en artikkel der de har studert hjernen
og de spontane tankene. 14 personer med
lang erfaring fra meditasjon ble testet i en
MR-maskin mens de brukte to ulike mentale
meditasjonsteknikker, såkalt ledig meditasjon,
der det var greit at tanker kom og gikk, og en
kontrollaktivitet der de skulle konsentrere seg.
Det viste seg at det var betydelig større aktivitet i
den delen av hjernen som bearbeider tanker og
følelser når personene bedrev ledig meditasjon.
Jo mer man tilsynelatende slappet av, jo bedre
jobbet hjernen, med andre ord.
Stressreduserende og sunt
– Hvorvidt meditasjon fungerer helbredende, er
det nok ikke noen sterk evidens for. Men i den
grad sykdommen også er preget av stressnivået
ditt – og det er det mange sykdommer som
er – er det mye som tyder på at regelmessig
meditasjon kan virke inn på det området. Og har
man som medisiner først tenkt disse tankene,
har man jo plikt til å finne ut av det, poengterer
Davanger. n
forskerforum 6 • 2015 • side 28