Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i ...

Beskrivelse av område og kulturmiljøKvartærgeologiske forholdInnenfor planområdet for Måna er det en variasjon mellom ulike løsmasser, slik som bartgrunnfjell, torv og myr, samt marine avsetninger og hav- og strandavsetninger.De marine avsetningene består gjerne av finmateriale som leire og silt, mensstrandavsetninger hovedsaklig er preget av sand og grus. Denne siste typen er gjerne å finnepå høydene, mens de mer lavereliggende områdene består av leire og siltig leire. Det er ogsåher de oppdyrkete arealene er anlagt.Landskap og topografiReguleringsplanen er delt inn i tre delplaner; Måna sør, Måna øst og Måna nord.Måna sør ligger sør for Fylkesvei 78 og nord for Riksvei 23. Området innenfor Måna sørbestår både av inn- og utmark, og er tidvis relativt flatt, men med enkelte knatter og høyder avgrunnfjell som kuperer terrenget. Utmarka består hovedsakelig av barskog, med store trær,men stedvis bevokst med krattskog og lyng. Nordvest i området er det tettere med granskogog generelt veldig vått i marken. Innmarka består av en relativt flat gresseng i sør og hellendedyrket mark i nord. Helt sør i planområdet, på 20/6, er det påført store mengder masse forplanering. Denne massen var synlig som store kantede stein i nedskjæring i skogområdet sørfor gresseng på grenseskillet mellom 20/1 og 20/6.Området innenfor reguleringsplanen Måna øst består hovedsakelig av utmark. Den sørligedelen av planen inkluderer en smal stripe med dyrket mark (63/1). Utmarka består avblandingsskog, og er relativt kupert. En bekk skjærer gjennom området fra sør og munner ut inordvest. Området skråner bratt ned mot inngangen til Oslofjordtunnelen på Rv23 i VNV.Planen for Måna nord omfatter et område bestående hovedsakelig av utmark, men også avdyrket mark. Utmarka varierer fra tett småskog til noe mer åpen barskog med store trær.Området er relativt kupert med nord-sørgående bergrygger. Helt i nordøst flater terrenget merut. Den vestgående delen av planområdet innbefatter en smal stripe med dyrket mark. Planenfor veitraseen går videre nordøstover i dyrket mark og videre inn i utmark og munner ut iFv78 ved Holthagen. Selve jordet er tilnærmet plant.GårdsnavnshistorieGårdsnavn kan være en nyttig kilde til kunnskap og tolkning av det aktuelle kulturlandskapet.I valg av stedsnavn er det flere forhold som spiller inn. De kan for eksempel inneholdeinformasjon om beliggenhet og bruk av gården, om natur, planter og dyr. De kan ogsåinneholde personnavn og noen ganger kan de knyttes til førkristne religionsforhold.I årene 1897-1936 ble det nasjonale standardverket ”Norske Gaardsnavne” gitt ut. Detteverket var utarbeidet av Oluf Rygh, som sammen med Johan Fritzner og Sophus Bugge i 1878fikk i oppdrag å revidere navnene i matrikkelen. De gikk til de eldste skriftlige kildene, somjordebøker og brev fra Diplomatarium Norvegicum, for å komme nærmest mulig deopprinnelige navnene. De så også på muntlig uttale fordi uttalen lå nærmere den opprinneligeskrivemåten. En ny gjennomgang av navnene, og deres relative tidfesting, ble foretatt av6