Frosta & Åsen M.blad 3/2004 - menighetsbladet.no

Frosta og Åsen Menighetsblad
Speiderne deltok med bibelpantomime. Menigheten koste seg i det fine været.
Skaperverkets dag på Lo kirkested
I forbindelse med at FN’s miljøverndag ble arrangert 5. juni i Tromsø, ble kirkene
oppfordret til å arrangere gudstjeneste med skaperverket som tema. Det gjorde
åsbyggene (frostinger ble også observert ) på det gamle kirkestedet ved Lofjorden
10. juni. Været var vakkert, den frodige naturen var katedral og folk fylte plassen.
Gustav prest delte med oss gleden over skaperverkets skjønnhet – som gjør det lett
å synge som vi gjør i kirken hver søndag: Ære være Gud i det høyeste! Vi bekymrer
oss for hvordan framtida blir med de store miljøspørsmålene som ser ut til å
være så vanskelige å løse. Det gjør godt å stemme i kirkens eldgamle bønnerop:
Herre, miskunne deg over oss! Men det kristne håpet står eller faller ikke med løsningen
på klimaproblemene. Det er knyttet til frelsen i Jesus og løftet om en ny
himmel og en ny jord!
Skolemusikken, speiderne og sanitetsforeningen ( ”nerbyddjin” eller Skjesol lag!)
med sine velsmakende kakebord, prest og menighet takkes for fest og høytid i det
grønne! SvE
2
Reithaug og Ekne skolemusikk var med på gudstjenesten.
Sagt om skaperverket…
Skaperverket sier ikke noe om hvem Gud er, men at han er – og det er ikke lite,
det heller. Owe Wikstrøm, svensk professor i religionspsykologi.
Har du hørt at fuglene synger?
Fra det hinduistiske India har vi et vakkert bilde på forholdet mellom Gud og
skaperverket. Gud ”danser” sitt verk. Han er danseren, skaperverket dansen.
Dansen er noe annet enn danseren, likevel ble det ingen dans uten ham. På
leting etter Gud tenker mennesket for mye, snakker for mye. Selv når mennesket
ser på denne dansen vi kaller skaperverket, grubler det hele tiden, snakker,
diskuterer, analyserer og filosoferer: Ord, støy.
Vær stille og se på dansen. Bare se: en stjerne, en blomst, et blad som visner,
en fugl, en stein, Hver del av dansen kan brukes. Se, lytt, lukt, berør, smak. Og
det vil ganske sikkert ikke vare lenge før du ser ham – danseren selv.
Fra en tysk bok: ”Fûr jeden Tag ein gutes Wort”. Ludger Hohn-Morisch.
Et vakkert vårminne
Av Bjørn Enstad
Våren 1992 var jeg eneste tilsynslege
på et stort sykehjem på
Østlandet med mye sykdom, død
og menneskers mangehånde lidelser
som hovedinnhold i arbeidsdagene.
En fin dag jeg følte meg
ganske nedfor og tynget av tilværelsens
mørke, kom den ukentlige
rapporten om nasjonens infeksjonsstatus
i posten som alle
offentlige ansatte leger får. Det er
absolutt ikke oppmuntrende litteratur.
Der meldes anonymt alle nye
tilfelle av tuberkulose, AIDS,
syfilis, hjernehinnebetennelse,
influensa og mange andre smittsomme
sykdommer.
På slutten av rapporten var det
hilsen med et dikt av Alf Larsen
med ønske om en god vår!
For meg ble dette diktet en så sterk
opplevelse av en personlig hilsen
fra Gud min skaper og gode far at
jeg brast i gråt den gang, og kan
kjenne tårene presse på hver gang
jeg leser dette diktet:
O Gud hav takk for lys og luft,
For søndenvind og blomsterduft.
Vær priset for de skjønne skjær
Og for det gode solgangsvær
For måkeskrik og måkeegg
For solgul lønn og søhvitt hegg
For jordens nye drakt hver vår
For alle livets år!
Du lot hver morge sol gå opp
Og legge gull i furutopp
Og farve havet himmelblått
Så vi sto opp med øiet vått!
Du satte brødet på vårt bord
Og rakte sjelen livets ord
Gav ånden høye tankers flukt
Og lengselen denne still bukt
Hvor drømmen kunne gå til ro
På månelysets strålebro.
O underfulle menneskefærd
Den var vel all vår møye verd
Hav takk for smerte og for lyst
I hjemmet her på denne kyst
Hvorfra vi ser den fjerne strand
Vi vet er livets land.