Kvaløynytt 1997,1 - Sandnessund sokn

6MARTIN LUTHERtil alle sang- og musikkelskereMartin Luther om sang og musikk(104,2) berømmet fuglenes forbløffendedyktighet og sikkerheten i sangkunsten.«Over dem bor himmelens fugler, mellomgrenene lar de sin røst høre.»Boktrykkeren og kirkemusikerenGeorg Rhaus (1488-1548) ble Lutherstilhenger allerede i 1519. Han ga ut 12store musikksamlinger. Luther skrevforordet til disse verk som består avgudstjeneste-, vokal- og instrumentalmusikkav mange slag. Vi gjengirLuthers forord etter «Verker i utvalg»Oslo 1082.Vær hilset Kristus. Hvor gjerne skullejeg ikke av hjertet lovprise og anbefalealle Musikken som den gudommelige ogaldeles ypperlige gave den er. Men jeg erså overveldet av storheten og mangfoldetav gode og fine egenskaper at jeg verkenkan finne åpning eller avslutning ellernoen måte å få ordnet stoffet på. Likeoppsatt som jeg er på å få lovprist den,like fatteslig og ubehjelpelig er lovprisningennødt til å bli. For hvem kan velfavne om alt? Dersom du forsøkte på åfavne om alt, ville enden på visen bare bliat du ikke fikk tak i noen ting.Nåvel, ser man på saken selv, så er detførste som springer i øynene at musikkenlike fra verdens begynnelse av har værtiboende eller innebygget i alle skapninger,både i hver enkelt for seg og i alleHAGTUN RADIOtilsammen. Det finnes nemlig ikke noesom er uten tone eller svingningstall. Omdet så er luften, som i seg selv er usyneligog uråd å få fatt på eller sanse ved noenav sansenes hjelp, ja, som er det minstemusikalske av alt, stum som en fisk oguanselig som der er, selv den får munnog mæle og blir til å få fatt på når denblir satt i bevegelse. Det er herlige hemmeligheterÅnden antyder her, men detteer ikke stedet til å tale om dem. Men endaherligere er Musikken i levende vesener,især i fuglene. Den mest musikalske avalle konger, den benådede salmedikterDavid var jo slått av undring og var i enoppløftet stemning da han i salme 103Og allikevel - sammenholdt med denmenneskelige stemme er det knapt nokmusikk, noe av dette, så overdådig ogufattelig er storheten og visdommen tilden makeløse Skaperen i dette fenomen.Filosofene har anstrengt seg for å forklaredette fabelaktige instrumentet som menneskestemmener. Hvordan går det tilat luften, når den bare settes i fart av enaldri så liten bevegelse med tungen ogen enda lettere bevegelse med strupen,frembringer denne uendelige variasjonog artikulasjon av stemme og ord? Oghvordan kan det gå til at den styres såkraftig og suverent av viljen at det ikkebare kan høres av alle i vid omkrets,men også kan bli forstått? Lenger enntil forsøket kommer de ikke. Løsningenfinner de aldri, de ender opp i undringog forvirring. Så langt har ingen av demmaktet å definere og slå fast hva hvade grunnleggende bestanddelene dennesummetonen eller dette «alfabetet» tilden menneskelige stemme er, f.eks. latteren- for ikke å snakke om gråten. Deundrer seg over det, men fatter det gjørde ikke. Men disse spekulasjonene overGuds uendelige visdom i denne ene delav skaperverket får vi overlate til folk somer bedre skikket og har mer tid å ta av. Vihar bare villet streife dem så vidt.Det vi behøver å si noe om her, er brukenav den store gaven.I neste nummer vil vi forstsette dettestykket som organisten vår, Leif ArnePettersen, har sendt inn til menighetsbladet.9105 EIDKJOSENTLF. 77 69 51 33–77 69 54 21TELEFAX 77 69 53 21Bakeri – Kjøtt – Fisk – DelikatesseALT PÅ ETT STED!9105 EIDKJOSENTLF. 77 69 52 22 – TELEFAX 77 69 58 22