MENIGH - Sannidal Kirke

Det skjedde…APRILDenne spalten avsluttet i forrige nummermed at påsken nærmet seg. Så skal vividere da.. Jeg er lett engstelig for å repeteremeg selv. Skrive det samme som i fjor.For kirkeår så vel som regnskapsår ellerskoleår er jo på mange måter repeterende.Før vi retter fokus på påske må vi skyndeoss å fortelle at på Maria Budskapsdagi mars var det en flott familiegudstjenestemed barnekoret i sentrum.Ved gudstjenesten på Palmesøndaghører vi om en kvinne som salvet Jesus.Hennes omgivelser er lettere irritert overat hun sløser med kostbar salve, menJesus tar henne i forsvar. – Hun har salvetmeg til min gravferd.Denne samme dagen blir minnerik ogspesiell for Synøve Johanna (5 mndr) oghennes familie. Dåpsbarnet er kledd i enmer enn hundre år gammel dåpskjoleog får navn etter mormor og farmor. OgIngrid Christin (4 år) er en særdeles omsorgsfullstoresøster.Gudstjenesten skjærtorsdag hører til degudstjenester jeg IKKE kan unnvære.Nesten som å være tilstede ved Jesu sistemåltid sammen med disiplene. Jeg harlengtet inderlig etter å dele dette måltidetmed dere…. gjør dette til minne ommeg…Skjærtorsdag er det i tillegg gudstjenestepå Bokollektivet.Så er påskegraven som står i kirkenåpen og tom. Første påskedag kan visynge alle de flotte, jublende påskesalmene– der Å salige stund uten like erundertegnedes favoritt.Kirkepåsken avsluttes på et bedehus….der den lokale blåsegruppa bl.a. spillerTochter Zion – Deg være ære. Ja, vi er iKjølebrønd.Historien om Titanic fortelles på 100-årsdagenfor forliset, 15. april 2012. Da erdet Ung Messe i Sannidal kirke, med tittelSalme ved reisens slutt.Det er samtalegudstjeneste med konfirmantene,som både er mannskap påTitanic, forteller om Peter på vannet ogellers bidrar på forskjellig annet vis. JUN-TOS synger, og lovsangsgruppen i SMUK(Sannidal menighets ungdomsklubb)leder lovsangen. Kveldsgudstjenesten harogså en vandredel med lystenning, bønnog nattverd.MAIMai måned fylles med mye dugnad, og detomtales annet sted i bladet. Så markerer viat garasjen er nesten ferdig, og det fortjenerogså en egen side.Sannidal kirke har ikke mange ledige sitteplasserved konfirmasjonsgudstjenestenførste søndag i mai. Det er høytid når 14ungdommer kommer inn i prosesjon. Ogdet er lett for en mamma eller pappa å blirørt under forbønnshandlingen for hverenkelt konfirmant. Ellen (Stensvold) deltarved denne handlingen, sammen med prestMecky og Kristian (Barland) deler ut røderoser.Tirsdag etter konfirmasjon er det mimrekveldfor Juntos. Tre måneder etter Londonturener det morsomt å se bilder fradenne fantastiske turen. Kristin og Meckyfår velfortjente gaver av Juntosgjengensom takk for å ha gjort denne turen mulig.Dette året faller Kristi Himmelfartsdagpå selveste 17.mai. Eller er det omvendt?Værgudene ( om man tror på sånne) eri det umulige hjørnet under barnetoget.Små og store blir enten klissvåte ellerer skjult under store paraplyer. Men allesom deltok skal ha ros for ikke å la segskremme. Det er i det minste fint kirkevær,for etter kransnedlegging ved bautaeneer det godt å varme seg inne i kirken.Speiderne deltar som vanlig og får ogsåoffergaven denne dagen. Herlige barnekorbarnsynger så det er en fryd. Gruppenmed de minste er ikke fulltallig, men erbare så utrolig flinke og engasjerte dennedagen.Og takket være kirkegårdsarbeiderPalmar er kirkegården nyklippet og fin –verdig en nasjonaldag.Søndagen etter nasjonaldagen er det friluftsgudstjenesteved kirken. Denne gangensitter vi like utenfor kirkegården , bakhekken på nordsiden. Det er nydelig værog vi kan høre både fuglesang og ”det pulserendelivet fra E18” (Sitat: Mecky prest).Rundt 50 mennesker deltar i gudstjenesten,og Stig Lemvik og Kristin Wohlenberger musikere denne dagen. Ved inngangentil gudstjenestestedet står et kors der detkjente bibelverset fra Joh.3,16 er skrevet.Verset er en del av dagens prekentekst.Pinsehelga er varm – men ikke alle reiserpå badetur. Mange kommer til gudstjeneste1.pinsedag – også dåpsbarnet Olaog hans familie.Ved gudstjenesten på 2.pinsedag deltarbåde Kjølebrønd blåsegruppe og menighetskoretLaudate. Det er fint å kunnefeire nattverd på idylliske Stangnes, omgittav syriner, epletrær og svaberg.I vår repeterende virksomhet ser vi atmenigheten har en tilstedeværende prestsom er flink til å variere og vinkle annerledes,til å gi liv til etablerte ordningerog gamle tekster. (Og Den Hellige Ånd erkanskje også tilstede.) Vi kan være glad fordem begge.Kari Skarvang8 9Sannidal Menighetsblad Nr. 2 – 2012