Om gruvene på Karmøy pdf - NAGS

Nr. 11993Om gruvene på Karmøyog alternativt vern av lokaliteterav Arne Torke/senHistorikkVisnes ligger på nordvestsida av Karmøy,i densåkaltevisnesgruppensom strekkerseg fra Visnes til Håvik og Blikshavn.Innenfor dette området er det registrert 16,9 gruver, noen stoller samt 18 synker. Defleste av disse er sanert tidligere. Kun dengamle gruva i Visnes er vernet. Den er nåunder de beskyttende vinger til"Kobberverkets venner", - en stiftelse somer opprettet for å bevare den gamle gruva,Oskarsgruva, sammen med de tilhørendebygninger og endel av driftsutstyret. Destår for drifta av gruvemuseet på Visnes.Vigsnes kobberverk omfatter de to gruveneGamle Visnes og RødkIev, samt desynkene og stollene som er nevnt tidligere.Driften i disse gruvene foregikk i tidsrommet1866 - 1972.Gamle Visnes (1866 - 1894) ble drevet til732 meters dyp. Gangene sies å strekke seghelt til Feøy. Gruva produserte 1,4 millionertonn malm med 1,6 % kobber. Kobberherfra er blant annet brukt til å dekkefrihetsgudinna i New York med.RødkIev gruve ble drevet til 1972. Denproduserte 2,6 millioner tonn malm med0,8 % kobber og 1,7 % sink. Gruva bledrevet til 520 meters dyp. NS Sydvarangerprospekterte i RØdklevområdet i tiden fra1972 til 1976. Da opphørte all drift fordi enikke fant drivverdige reserver.Geologien på KarmøyPå nordre del finnes skiferbergarter, meni overgangen til søndre del finnes en delhardere bergarter. I vest er det intrusiver avkaledonsk opprinnelse. I øst er det eldre47kalksteinskonglomerat og gabbro omdanneti kaledonsk tid. På nordspissen finnesgråsvart leirglimmerskifer, på sørspissengneiser med et polygent konglomerat.I kontaktsonen mellom skifer og gabbroopptrer kobberholdig svovelkis ved Visnespå nordvestsida av øya. På Feøy er det engabbro med nikkelforekomst. (G.Thorsnæss).Visnes gruppen strekker seg fra Visnes tilHåvik og ligger inne i den såkalte Feøykompleksetmellom Digermulformasjonenei nordoggabbroenisør(sekart). Den beståraven lavagrønstein som ligger delvis underskiferen. Det er i denne at kisleiene erpåvist. Lavagrønsteinen danner et 500- til1000 meter bredt belte i retning NY - S0over størstedelen av Karmøy. Tynnslipprøverviser at amfibolinnholdet er fra 25 - 90% mens plagioklasinnholdet er fra 30 - 60%. Til sammenlikning inneholder den overliggendevisnesskiferen 15 - 25 % amfi bolog 50 - 80 % plagioklas. Grønsteinen har eirettlinjet grense mot grønskifer i hengen ogei buktet uklar grense mot amfibolitt i SV.Videre er grønnsteinen masse formet medujevne brudd og avsondringsflater. Fargener grålig på forvitret overflate, grøngrå påfriske overflater. Ved kysten vest av GamleVisnes grube erdet plagiogranitt og biotittdioritt.Sistnevnte ser ut til å være gradvisinnblandet i den omkringliggende gabbroen.Plagioklasgrani tten kan skilles fra liknendetyper fra 0stkarmøyved mye større innholdav sporelementer. Det finnes også områdermed putelavastruktur. For eksempel på østsidaav Visnesvannet der putene kan seestydelig fra veien på motsatt side av vannet.Disse putene er langstrakte etter hovedfoldingsaksen.I lavastrukturen er det påvistmikroskopiske krystaller av al bitt, oligoklas,fibrig aktinolitt og epidot. Årer avkalsitt og feller epidot og kvarts trekker

STEIN Nr. 11993På fottur i Visnesområdet18. mars 1992 var eg på en liten tur i"Franse Hagen", et naturskjønt områdeinnenfor arealene til Gamle Visnes Grube.Ute ved berghallene fann eg gipsxx avsattdirekte på ruinene i av berghallenkalkspatXX og pyrittXX i matriks (makro).Endel slag med vakre anløpningsfarger,sinkblendeXX, kobberkisXX og gneis medmalakitt. Eg noterte med da at området varvel verd et nytt besøk.16.juli stod det en notis iHaugesunds avisom at Staten skulle rydde opp i Rødklevgruvene,så neste tur gikk til dette området.Denne gang med Kurt Ohm, et annet medlemav Haugaland geologiforening. Vi komførst over et lager med eldre og nyereborkjerneprøver. Dette var godt systematigjennomhele området. Frisk biotitt og klorittkan sees stedvis.Vest for Rødkiev finnes en keratofyrisktil kvartskeratofyrisk skifer. Nord for GamleVisnes påviste Reusch i 1888 en "konglomeratsom særpreges av store klumper epidotmed kvarts". Dette er imidlertid enspesiell type epidotisering, eller en agglomerat.Andre mineraler som er påvist iområdet er: plagioklas XX, magnetitt XX,ilmenitt, blåkvarts, titanitt, rutil, granoblastiskkvarts, feltspatXX.SV for Visnes er det et område medtydelige trondhj emittganger.Litt: R. B. Pedersen, A. Thon, H. Furnes,H. P. GeisEtter denne noe omfattende orienteringom de historiske og geologiskeved dette området er det på tide meden redegjørelse om hvorfor dette erskrevet:Bruken av områdetsert, men hadde vært utsatt for en del rotslik at del av prøvene manglet. Videre komvi over to små stoller som gikk inn i åsenmellom Rødkiev og gamle Visnes Grube.Desse var så og si tørrlagt så vi tok oss inni for å ta en kikk. I den ene stollen varbunnen dekket av et leiraktig brunt mineral.Vi begynte å grave i dette "stoffet" ogdet dukket opp noe blågrønt blant alt detbrune - malakitt. Vi tok med noen prøver,noen av dem ble sendt til Universitetet iBergen for identifikasjon.I den vestre stollen såg alt annerledes ut tiltross for at avstanden i luftlinje ikke er merenn 100 til 200 meter i luftlinje. Inne idenne stollen som inneholdt en del vannytterst, lå det lagret en hel del borkjemeprøverfra Gamle Visnes Grube. Alle trekassenevar gått i oppløsning slik at kjerneprøverfra mange forskjellige dyp og borhullvar blandet. På veggene ytterst var detpå eine sida et hvitt lag av makrokrystallerav gips. På den andre sida var det et gulgråttbelegg av noe kittaktig som nå er sendt tilid. Inne i enden av stollen fann vi på enesida irrgrønn malakitt som rann nedoverveggen og noe litt lysere som også skalsendes inn for id. Ned fra taket hang malakitt-og goetittstalgtitter. På høyre side vardet og lagra en del borkjerneprøver, herhadde det dryppa malakitt ned fra taket somhadde begynt å feste seg til prøvene. Vifann også frisk pyritt i berget her.I begynnelsen av oktober fikk eg telefonisksvar fra Universitetet i Bergen, etter entildels frustrerende og dyr omgang med åringe til Bergen for å purre på svar. Svaretfra konservator Jansen lød omtrent somfølger: "Det brune mineralet er jarositt.Ellers finnes malakitt, cupri tt, chalkanti tt".Han ba også om å få tilsendt prøver avgipsxx. Dette vil nå bli gjort etter at prøvenep.g.a. sin skjørhet har måttet gjen-nomgå en langsom tørking. Samtidig someg sendte prøvene til Bergen, sendte egogså endel brev til forskjellige instanser, eghadde lekt litt med tanken om å få vernetdenne lokaliteten. (les: forhindre at de blemurt att.)Første brev gikk til Bergvesenet medforespørsel om hva som skulle mures att,mulighetene for å dispensere fra dette vedtaket,og et ønske om opplysninger omgeologien i området. 17.9. mottok eg svarmed henvisning til Næringsdepartementetvedrørende dispensasjon. De henviste ogsåtil NGU m.h.t.. geologien. Opplysningeneom saneringen fikk eg imidlertid.Neste brev (27/7) gikk til Norsk Bergverksmuseumpå Kongsberg, da eg etter etbesøk der sommeren '92 fann ut at museethadde få prøver fra Visnes utstilt. Eg skrevog tilbaud hjelp til å framskaffe prøver fraområdet (det er tross alt ikke tatt ut så rent48 49'" )00'---1EEGrønnstein m/epidotvv Doiritt.. Gabbro-amfibolitt00 Putelavaxx Granodioritt

Næringsdep. fikk en søknad om unntakfra vedtaket om sanering, samt en søknadom disponering av arealer og en beskrivelseav prosjektet. Dette brevet "forsvann"i postgangen ,ifølge Næringsdept.Kredittkassen fikk en tilsvarende søknadda de eier den ene stollen. Dette brevet bleoversendt eiendomskontoret og lå der i to­2 - uker før det ble åpnet. Vi ble så henvisttil nye eiere som allerede var i virksomhetute på Rødklevområdet. Etter kort samtalemed disse fikk vi uten forbehold disponerederes stoll.Kopi av disse to siste brevene ble såoversendt Statsministerens kontor med enredegjørelse og forespørsel om støtte for åfå gjennomført prosjektet. Vi fikk støtteved at de sendte brevet over til Næringsdept.uten å ha noen innsigelser til saken. Dettefikk eg skriftlig bekreftet fra statssekretærOle Berrefjord. Grunnen til dette siste brevetvar at eg så for meg problemer i forholdtil staten. Det skulle eg få rett i for ogsådette brevet "forsvann" til tross for at detSTEINholdsvis 90 x 130 cm og 100 x 170 cm.Kostnadene blir båret av Staten.Konklusjon: Vil du oppnå noe hos Statenmå du ha pågangsmot og et godt forhold tilTeleverket. Men det er mulig å oppnå noeom en står på.Vår intensjon var:* Hindre sanering* Alternativt vern av lokalitet* Kontrollert mineralsamling* Igangsatt prosjekt "Vekst av malakittog jarusitt under isolerte forhold"* Muliggjøre ekskursjoner/undervisningMineralliste:Cupritt=Rødkobbererts CuzOzOpptrer som overtrekk på gedigent kobber.Her påvist i jarucittknoller sammenmed malakitt.Malakitt Cui0H)ZC03Opptrer i begge stoller, ulike varianter,som belegg på vegger og som staliktittereller som sammenvoksning med jarucitt.her er snakk om indre postgang i dept. ­Utrolig! Eg sendte så tilsvarende brev rekommandert.Det kom fram, og etter en ukeble eg tildelt saksbehandler.Kalkspat Caco3Hvit til lysegul farge, opptrer sammenVi er nå kommet til 12/10, dagen damed pyritt og chalkopyritt i skiferen. Massiveårer strekker seg gjennom hele områ­Gammeltvedt ringte meg. Dagen etterpåvar de allerede på plass på Rødkiev,det.Gammeltvedt og Lieung fra Bergvesenet.De skulle sikre de viktigste borkjerneprøvene.Etter at de hadde forsynt seg med Jarositt KFei0H)6(SO Jzdet som var av interesse for NGU, kunne de Leireaktig masse i bunnen av den eneresterende prøvene disponeres av de som stollen. Går i et lag i hele stollens lengde ogvar interessert. Alle borkjerneprøver som bredde med vekslende mektighet (10 - 80er lagret inne i den vestre stollen tilfaller cm). I ytterkant i knoller med malakitt mm.Haugaland Geologiforening.inne idesse.Dagen etter fikk eg muntlig beskjed fraNæringsdept. om at søknaden kom til å bli Gips Caso 4*2~Ogodkjent. Samme dag fikk eg samme be- Veggene i den ene stollen er på venstreskjed fra Bergvesenet, og at det kom til å side dekket av et lag gipsxx i grupper.bli murt inn to stålluker i murene på hen- Enkeltxx opptil1mm størrelse.50Goethitt FeOOHStalaktitter fra taket i den ene stollen.LengdeEpidotopptil 30 - 4Omm.Pyritt FeSzSynlige XX i den ene stollen. Ellers funneti flere stuffer i løsmassen utenfor stollentildels sammen med sinkblende ogchalkopyritt.Sfaleritt=sinkblendeZnsForekommer i malmleiene. Synlige XXfunnet i løsmasse utenfor gruveinngangeneog på tipphauger.Chalkopyritt=kobberkis CuFezSammen med pyritt og kalkspat i skiferen.Vanligvis anløp t eller messingfargettil gullgul.FOSSHEIM STEINSENTERN-2686 LOMtlf. 062-11460Nr.11993Mørkgrønn til grønnsvart. Påvist fleresteder i området.Albitt NaAlSi30gFunnet ca. 1 km Sø av Rødklev i etsteinbrudd og i en vegskjæring. Også påvisti 3 forkastningssystemer i RødklevGrube. (Turner og Verhoogen 1960).Magnetitt Fe3°4Oktaedre og dodekaedre. Påvist i en delsynker på NØ-sida av Karmøy sammenmed pyritt og pyrhotitt og langs kysten avVisnes sammen med kvarts, epidot, aktinolitt,biotitt og pyritt.TurmalinFunnet ved Hinderaker Grube (Ca. 500 møst for Rødkiev.) 5 - 6mm lange, gjennomsiktiglys brune. På Svinøy, 500 m SV avVisnes er også Schørl funnet. (Etter R.Ellingsen).STEINHAUGE~ÅMineral Galleri - Rock ShopStorgt. 15, 1500 Moss - Tlf. (09) 25 1963Ope heile året- med mykje nytt og spennandefrå haustens innkjøpsrunder.Ring - eller skriv oss - vi sendergjerne eit utvalg!51FJELL-NOREGStorgt. 46, N-2600 Lillehammertlf. 062-63466

STEIN• 4'~ "".,. •Jarucitt og malakitt, østre StollMalakittstalaktitter,Vestre StollBorkjerneprøverm/malakitt, Visnes Grube52Epidot,Visnes Grube