sektoranalyse_for_de_marine_naeringer_i_nord-norge

Faren for overfiske av enkelte bestander er stor og flere av de viktige fiskebestandene i våre farvann har værtoverfisket i et historisk perspektiv. Det synes vanskelig å bygge opp igjen enkelte av disse bestandene, somfor eksempel snabeluer, med dagens fiskerireguleringer. Flere bestander som er viktige som fôr tilhavbruksnæringen er gjenstand for internasjonal forvaltning, og uenighet om kvoter og reguleringer avfiskeriene mellom land kan medvirke til overbeskatning av disse bestandene.Endringer i klima spiller en rolle i dette bildet og forvaltningsrettet kunnskap fra forsking synes ikke å gi etgodt nok bilde av disse endringene. Det er også en utbredt oppfatning at fiskeriene endrer demografien iartene i økosystemet, først og fremst mot en dominans av yngre individer. Dette representerer en fare for atbestandene ikke har en stor nok gytebestand til å sikre en reproduksjon som tåler beskatningspresset. Fortorsk i Barentshavet har likevel en god forvaltning, med redusert fiskepress de siste årene, ført til en sværthøy gytebestand og økende størrelse på fisken.Fiskerier har i stor grad skaffet råstoff til produksjon av mel og olje, dvs protein og fett til fôringredienser tilhusdyr. I den seinere tid er mye av dette fisket omgjort til å produsere for direkte humant konsum, ogtilgangen av råstoff til bl.a. havbruksnæringen har vært sett på som en begrensende faktor for å utviklepotensialet i havbruksnæringen fullt ut. To forhold skal nevnes som viktige her, da de har betydning forpåvirkning av miljøet. Tidligere var det vanlig at omtrent alt produksjonsavfallet fra sløying og fileteringgikk direkte på havet og ble tatt opp i den biologiske syklusen. Det ble bl.a. regnet ut at kanskje så mye somhalvparten av mengden sjøfugl i Barentshavet fant hoveddelen av sin mat fra dette avfallet, noe som viser enpåvirkning av miljøet mange vil se på som positiv. En ser nå en stadig mer effektiv håndtering av detteavfallet til anvendelige produkter, og det er ventet at det utvikles et regelverk som i langt større grad utnytterdette råstoffet.Den andre faktoren av betydning er at det nå er en utvikling i retning av å høste biomasse på et lavere trofisknivå, dvs dyreplankton, som en ressurs til anvendelse i fôr til havbruk. Det er i dag uvisst i hvor stor graddette vil kunne endre økosystemet i havet. I første rekke er det usikkert hvordan uttak av biomasse på dettenivået i næringskjeden virker på høstingspotensialet lengre opp i kjeden. Selv om biomassen av arter pålavere nivå i økosystemet er langt større enn den biomasse vi i dag høster av, er det usikkerhet forbundet medhvordan økosystemet fungerer og påvirkes av høsting. I andre rekke er det også usikkerhet rundt påvirkningav de arter som har krill og annet plankton som hovedføde, og hvordan høsting kan påvirke biodiversiteten iøkosystemet.I forhold til mengde og utbredelse av sjøfugl regner vi med at fiskeriene allerede har en betydelig påvirkning,først og fremst ved at en del byttedyr (sild, lodde) høstes. Dersom en i tillegg starter høsting på laveretrofiske nivåer er det en bekymring for at påvirkningen på sjøfuglbestander vil kunne øke Bifangst av sjøfugli garn er allerede pekt på som et stort problem i enkelte områder og tider av året, spesielt undervårtorskefisket på Finnmarkskysten der bl.a. alke kan fanges i større mengder, og ytterligere påvirkning inegativ retning på sjøfugl bestander er uønsket.Et problem med bifangst er at kystsel (bl.a. steinkobbe og havert) som finnes i Troms og Finnmark kanfanges og drukner i det kystnære garnfisket, samt at det forekommer bifangst av nise både i garnfiske og itrålfiske. Det har vært pekt på at disse problemene forsterkes i år med redusert produksjon i havet. I lys avdette vil det ikke være ønskelig å påvirke tilgangen på plankton i negativ retning. Noen av artene som ergjenstand for påvirkning eller bifangst er listet som truede arter i ”Rødlisten” og det vil derfor være særligebehov for aktsomhet knyttet til dette.PROSJEKTNR6020520RAPPORTNRA24298VERSJONEndelig120 av 212