Genetisk opphav hos atlantisk laks (Salmo salar) - NINA

individer, samt at andelen russisk laks reduseres til henholdsvis 38,2 og 31,4 %. Den estimerteandelen russisk laks i fangstene var derfor generelt sett høyere ved bruk av baseline 1 (BL18)enn ved baseline 2 (BL12). Ved BL18, og gitt presisjonsnivå høyere enn 0,9, var estimertandel russisk laks i fangstene i Vest-Finnmark i mai, juni og juli henholdsvis 41,2, 12,8 og 2,9%. Tilsvarende for Øst-Finnmark var 64,7, 49,0 og 35,7 %.maijunijuli80300300Antall laks604020Antall laks200100Antall laks200100p>00Vest Tana Øst0Vest Tana Øst0Vest Tana Øst60200200Antall laks4020Antall laks15010050Antall laks15010050p>0.50Vest Tana Øst0Vest Tana Øst0Vest Tana Øst206050Antall laks15105Antall laks4020Antall laks40302010p>0.90Vest Tana Øst0Vest Tana Øst0Vest Tana ØstFigur 16. Antall laks med henholdsvis norsk (rødt) og russisk (blått) opphav, fanget sommeren 2008, vest forTanafjorden (”Vest”), i Tanafjorden (”Tana”) og i Varangerfjorden (”Øst”), i henholdsvis mai (venstre), juni(midten) og juli (høyre). Øverste rad viser all fisk (p>0), mens midterste og nederste rad angir forholdet derpresisjonsnivået settes henholdsvis høyere enn 0.5 og 0.9. Legg merke til ulik målestokk på y-aksene.I innslaget av russisk 1SW og 2SW-laks utgjorde totalt 25–30 % (BL12 og p>0,9) i fangstene,mens innslaget av russisk 3SW og 4SW-laks bare utgjorde 9 % (figur 17). Innslaget varhøyest i mai, der andelen av russisk 1SW/2SW utgjorde 67 % og andelen av 3SW/4SW30