Kvaløynytt 2011,2 - Sandnessund sokn

6Som vel alle har fått med seg erdet pakkesjau og snart flytting forfamilien Haave Reknes i presteboligen påBrensholmen. Kjersti og Runar er liksomblitt et salgs positivt lada begrep her utepå yttersia. Vi stiller dem noen spørsmålpå tampen..Dere har bodd i Nord-Norge imange år. Men hvordan havnadere på Brensholmen?Vi har bodd i Nord-Norge i 17 oget halvt år. Vi kom til Tromsøi januar 1994. Da skulle Runar væresjøforsvarsprest på Olavsvern og Kjerstivikarprest i byen. Runar hadde lyst til åfortsette i Nord-Norge siden han haddegode minner fra en barndom i Lofoten.Da det ble ledig stilling på Brensholmen,dro vi ut hit på en fin sommerdag forå bli inspirert, og Brensholmen minnetRunar mye om fjæra i Stamsund hvorhan bodde som barn. Vi var eneste søkertil jobben og dermed hadde ikke bispedømmerådetannet valg enn å ansette oss- vi var jo kvalifiserte... ;)Dere tar sikkert med mange godeminner fra tida her nord, er detnoe dere vil savne ekstra mye?Vi kommer til å savne alle vi er blittglad i her. Kommer til å savne allebarna og ungdommene som har værtmed i menigheten, alle foreldrene somhar vært med, alle medarbeidere somikke bare blir medarbeidere, men som vihar knyttet bånd til og de koselige eldrepå dagsenteret. Vi kommer også til åsavne den flotte naturen. Det er varmereog mer sol sørpå, men det er ikke så fintder uansett! I løpet av alle disse åreneer vi blitt en del av yttersia føler vi, ogvi har fått oss venner. Vi kommer til åsavne alle folkene her; gode naboer, devi har møtt på butikken, sunget i kor ilag med, pratet med på tilstelninger påungdomshuset, møtt i dåpssamtaler ogsørgesamtaler osv.Går det an å oppsummere jobbeni Hillesøy menighet og har derenoen spesielle ønsker for menighetenframover?Det har vært fint å jobbe i Hillesøymenighet. Vi har aldri føltvi har vært på kollisjonskurs hverkenmed menigheten eller menighetsrådet.Vi har hatt et godt samarbeid, og dethar vært spennende å få til en del påbarne- og ungdomsfronten. Noe av detfineste synes vi er å føle at vi har gjortting sammen med andre, at det harPresteparet Reknes flyttervært medarbeidere både blant voksne,barn og ungdom som har vært med pågudstjenester og ellers. Da vi kom var detvanskelig å få folk til å dele ut salmebøkerog si velkommen. Det var jo presten somjobbet i kirka. Men ganske snart var detfolk som tok på seg å lese tekst, og davi skulle være prøvemenighet løsnet detskikkelig. Den nye liturgien forutsattemange medarbeidere og det fikk vi til. Påvanlige gudstjenester har vi med en ellerto, men på litt større, som konfirmasjonog familiegudstjenester er vi blitt mange.Menigheten har utviklet seg til å hamange flere medarbeidere enn da vi kom.Alle barna og ungdommene som ogsånå føler seg som en del av menigheten /kirka er også noe nytt fra da vi kom. Viønsker at dette skal fortsette. De ungdommenesom er med nå, vil etter hvertflytte hjemmefra og ikke være med i detdaglige i menigheten, men det kommerstadig nye barn og ungdommer som vilvære med, bare de får muligheten. Deter vår erfaring. Og så er det viktig å haet øye for prinsippene i naturlig menighetsutvikling,det har vi forsøkt å gjøre,og det er en av nøklene til det vi har fåtttil og vil være en av nøklene til en positivtrend videre. Hvis menigheten har værtfornøyd med utviklingen som har skjeddmens vi har vært her, håper vi at folk imenigheten kan forsøke å ta disse tradisjonenevidere uansett hvilken prest somkommer. Kanskje vil den neste presten haandre gaver, evner og prioriteringer ennoss. Men folk i menigheten kan da selv tai et tak og videreføre noe av de tingene devil skal fortsette, og man bør helst gjøredet sammen. Det er så slitsomt alene...Fortell litt om hvordan veien videreser ut for dere mht jobb, skoler ogbosted..Vi skal flytte til Mjøndalen vedDrammen. Der har Kjersti fåttoverta barndomshjemmet til sin far, og viholder på å bygge hus der. Runar har fåttseg et vikariat som sokneprest i Drammen,og Kjersti har søkt på stillinger somtrosopplærer og diakon i ulike menigheteri Drammen. Vi tror hun vil få enav jobbene der. Audun håper å kommeinn på musikklinja på videregående,Guro skal begynne på ungdomsskolenpå en litt mindre skole (à la Ekrehagen iTromsø) i Mjøndalen, og Sigrid har fåttplass i barnehage rett over veien for dervi skal bo. Det siste blir litt enklere enni dag hvor barnehagen ligger i Straumsbuktaog vi må kjøre 14 mil for å få levertog hentet henne...Det har vært flotte 15 år her påyttersia, og vi flytter ikke fordivi er lei eller vil oppleve noe nytt. Viplanla allerede for 15 år siden at vi skulleflytte denne sommeren. Det passet medat Audun skulle på videregående og viønsker å komme nærmere våre foreldresom er blitt gamle. Vi ønsker å være mertil stede for dem de siste årene de lever.En tredje faktor var at nå var tiden innefor at vi fikk oss to stillinger i stedet forå dele en stilling. Det var ikke så lett å fåtil på Brensholmen. Det er et økonomiskspørsmål og et spørsmål om pensjon nården tid kommer. Og når tilbudet om entomt kom, følte vi at vi måtte slå til nåslik at vi ikke vil starte pensjonisttilværelsenmed masse gjeld, slik mange prestersom har bodd i tjenestebolig hele livet,gjør.Vi bygger et lite hus som akkurathar nok rom for vår familie. Menvegg i vegg ligger det gamle barndomshjemmettil Kjerstis far. Der er det tostore soverom og to alkover til å sovei, stue, kjøkken og bad. Vi har beholdtdette huset for å kunne ha masse besøkav folk nordfra! Så nå vet dere det! Vi vilikke glemme dere, og håper heller ikke atdere glemmer oss, men kommer på besøkbåde titt og ofte når anledningen byr seg.Det går flytog rett fra Gardermoen og tilDrammen. Og vi som har dratt søroverpå sommerferie hvert år siden 1994,kommer til å snu nesa nordover om somrenei stedet for. På gjensyn!Tusen takk for alt dere har vært og alt dere har bidratt med i skole,kirke og samfunn i de 17 årene dere har vært her!