2006-1 - kirkene i Kragerø

KIRKEBLAD FOR KRAGERØ, SKÅTØY OG LEVANGSHEIANR. 1 – MARS/APRIL – 2006LEIF WESTERMOEN– Nå er hanpensjonist!side 8-9HUSKÅRETSFASTEAKSJON:TIRSDAG4. APRILTERRA SKADEFORSIKRINGblir formidlet av Kragerø Sparebank1

TIRSDAG4. APRILer dagen for åretslandsomfattendeaksjon!KIRKENS NØDHJELPFASTEAKSJONEN......med fokus mot barn og unge i krigDiakon Berit Lian (bildet)er prosjekt ansvarlig foraksjonen i vår del av Bamble prosti, mens IngunnKrafft har ansvar for selve innsamlingen i Kragerø.De forteller at det ble samlet inn 75.000 kr(i Kragerø kommune) underfjorårets aksjon! Etkjempeflott resultat, ogsom de håper vi kanslå i år!Tirsdag4. april skalkonfirmanter (og voksne)med inn samlingsbøsserdelta i aksjonen. Ta godtimot konfirmantene når dekommer på døra di!BARN OG UNGDOM I KRIGÅrets innsamling i forbindelse med fastetidenfokuserer altså mot barn og unge i krise etterkrigstilstander.Ungdom starter ikke krig, men det er de som rammeshardest. Fra 1990 til 2000 ble mer enn 2 mill. barnog unge (under 18 år) drept i voldelige konflikter.3 ganger så mange ble såret, og i dag er 20 mill.flyktninger!Rundt om i verden finnes det 300 000 barnesoldater.Omtrent 120 000 av dem er jenter. Mange ertvangsrekruttert og har levd mesteparten avungdomstiden i militærleirer. De fleste jenter erkidnappet og holdt som ”koner” for soldatene.Hvor er / har det vært krig?Disse tallene som er nevnt, stammer fra krigerog uroligheter i land som for eksempel Sudan,Afghanistan, Kongo og Rwanda. I Sudan har det f.eks. vært krig i 20 år, og en hel generasjon vet knapthva fred er!Hva gjør Kirkens Nødhjelp?KN arbeider for at barnesoldater og ofre for seksuelleovergrep skal få den hjelpen de trenger for å fortsettelivet. Dette skjer bl.a. ved:• Barn og ungdom skal få tilbud om skole ogutdanning• Forebygge rekruttering av barnesoldater• Forebygge hiv og aids og sikre helsetilbud•Øke tilgang til rent vann og trygge sanitæreforholdTa godt imot bøssebærerne!Mange unge i verden utnyttes og brukes som våpen i krig, somsoldater, sexslaver og arbeidskraft. Det de har opplevd av tap,frykt og vold, har gjort tenåringer til krigsveteraner.HJELP UNGDOM UT AV KRIG OG KRISE.Du kan også gi kr 100,- ved å ringe820 43 033, eller benytt giro 1594 22 87493TAKK FOR HJELPEN!Aksjonsdag 4. april! (lokale variasjoner)2Ungdom ut av krig og krise”

SYNG håpFor dem som liker å synge i kor, kom det et tilbudi begynnelsen av mars som var verdt å se litt på.Prosjektet ”Syng Håp”, er etter hvert blitt sværtpopulært rundt om i landet, og nå har vi hatt sjanseni kragerødistriktet.Det var organist på Skåtøy og Levangsheia, Sidselvan der Hagen, som ønsket å sette i gang detteprosjektet. Det er basert på ei sangbok og en cdmed sanger samlet egentlig fra hele verden, ogtittelen er ”Syng Håp”. Det er Sindre Eide ogOdd Halvor Moen som har tatt for seg sanger frakeltisk tradisjon, fra Afrika, Sør-Amerika og Asia.Sangene er melodiøse og har spesielt fin rytme, ogSidsel, som allerede hadde begynt å bruke sangeneblant konfirmantene på Skåtøy og i barnekoret påLevangsheia, har fått god respons på dem.Hun ville gjerne samle en gruppe på Levangsheia ogen på Skåtøy, som hadde lyst til å trene frem til førstehelga over påske, 22. – 23. april, da det hele skal endei et seminar med korverksted og samlet konsert, ogsåsammen med barnekoret på Levangsheia.Moen og Eide, som begge er svært habile musikere,utdannet prester med jobb h.h.v. i Kirkens bymisjonog Kirkens nødhjelp, kommer da for å bli med pådenne helgen.-Mange av sangene passer for barn og unge, noenpasser for både voksne og barn, og noen passer helstfor voksne. Derfor er det morsomtå kunne synge litt sammen noenkvelder, mens andre er atskilt.Noen sanger er enkle, mens andrekan ha opp til fire stemmer, menfelles for dem alle er at de er sværtmelodiøse og fine. Keltisk musikk erSeogså underarrangementerside 14jo også populært og i tiden nå, sier Sidsel, som glederseg til å se hva resultatet har blitt på korverkstedetetter påske.Gunvor Ufsvatn3

2006 – 2009LEVANGSHEIA MENIGHETSRÅDTORE ASBJØRN FRØVIK, (ny): Ja, dette erupløyd mark for meg! Jeg har aldri vært med i dette arbeidettidligere, men jeg er veldig interessert i den verdien Stølekirke gir lokalsamfunnet. Jeg vil gjerne være med å bevareog holde ved like den viktige kulturen kirka representerer.Dessuten synes jeg ungdomsarbeidet som drives er flott, ogvil blant annet gjerne være med å skape godt samarbeidmed bruk av Gåsmyr og de mulighetene det byr på.REIDAR GEORG TVEIT, (2. periode):- Jeg har sittet en periode før, og jeg er litt imponert overaktiviteten i menigheten. Det er bra oppmøte i kirka, ogmenighetsarbeidet favner hele bygda. Samarbeidet med foreksempel idrettslaget går veldig fint, og det er mye positivt.Det var litt vanskelig å få folk til å stille til valg, men jegtror dette blir veldig bra. Jeg gleder meg til nyttsamarbeid her på Levangsheia.NILS SANDVIK, (2. periode): - Det er mangeting som kunne vært gjort, oppgavene er mange. Jegsynes at barne- og ungdomsarbeid er spennende, det erviktig å støtte opp rundt ungdomsklubben og det miljøetsom er rundt denne. Men også de forskjellige tilbudenemenigheten har til barna, er viktig å følge opp. Jeg håperalle vil føle seg hjemme i kirken, og i de forskjelligetilbudene som er.4SVEIN BYHOLT, (kommet ut av tellinga):- Jeg kom inn første gang i 1981, og siden er det vel bareen periode jeg ikke har vært der. Men det er nok å tatak i. Flomlys på kirka, bedre lys på alterbildet, og igjen,omlegging av veien opp til kirka! Uteområdet har mangemuligheter, og jeg tenker for eksempel bane for sandvolleyballog en liten fiskedam for barn og unge, brannpumpei uthuset, for å nevne noe. I tillegg kommer hjertebarnetmitt, oppussing av kirkegårdene. Spesielt i Ospevika, dervi kunne lage vei for rullestol og vogner ned til brygga somfor øvrig også burde vært restaurert og tilrettelagt bedre.Bedring av vei, og nytt lagerbygg er ting jeg har itankene, men dessverre, for lite penger stopper mye.

Utenfor skigardenav Håkon LangloGRAFSE-FJERNSYNJo flere tv-kanaler vi har å velge mellom, jolenger går det mellom hver gang vi synesat en kveld foran skjermen er verdt tidsbruken.Vi blei mint om dette da tidligerekulturminister Lars Roar Langslet rundet70 år og blei intervjuet av en rekke aviser. Haner av mange blitt rost som den som sørget for atdet gamle kringkastingsmonopolet forsvant. I intervjueneblei også dette berørt, og han innrømmet at mangfoldeti eteren hadde gitt oss mye likegyldig timefyll. Også dengangen monopolet forsvant, var det klart at den tekniskeutviklingen med sendinger fra andre land ville gjøre detumulig å bevare den gamle tilstanden av Norge som etisolert tv-rike. Vi har nok også lett for å idealisere dentid da alle så samme program, og alle kunne gi sitt besyvmed i lunsjpausen. For når sant skal sies, er repriser avgamle programmer ofte mer lattervekkende enn gjensynsgledende.Men sjøl om både teknikk, regi og programledelsehar vokst ut av puppestadiet, så er det mange andre sidersom ikke fortjener den oppmerksomhet de vekker. Detgjelder først og fremst programmer der vanlige menneskerblir sjelevrengt eller utstilt på en måte vi må antavil skade dem for ettertida. Det er ikke nok at de sjøl hargitt tillatelse, eller at de sjøl har bedt om å få kameralyspå seg. Pressen har forpliktet seg til å beskytte enkeltpersonermot forhold de ikke kan overskue virkningen av.Denne regelen synes jeg det syndes mot i alle medier. Ogjeg er redd for at vi er blitt så vant til det at folk flest ikkereagerer.Et av de mest populære programmene på NRK er”Tore på sporet”. Jeg har sett bare et fåtall av disse programmene,men jeg syns at de balanserer på en knivsegg i6forholdt til å utlevere enkeltmennesker. Programlederensvennlighet og tilnærming til personene som har søkt hanshjelp, er det lite å si på. Men der er alltid noen andre,døde eller levende, som får deler av sine liv lagt ut til offentligbeskuelse. Om det er fattigdom eller et feiltrinnsom har vært utslagsgivende, kommer ut på ett, men det erfor dem et ufrivillig utstillingsvindu.TV2 har valgt en pastor til å møte folk med materielleog åndelige problemer. Også han har en flott holdning tilde menneskene han møter. Noen har ufrivillig havnet i envanskelig situasjon og trenger hjelp for å komme videre,andre har rotet det til for seg sjøl, og en har vanskelig for åtro at de ikke vil fortsette med det uansett den hjelp de fåri dag. Og det er den siste kategorien jeg syns kunne blittspart for all oppmerksomhet. Tv er ingen god cv.I en helt annen klasse står TV-Norges Big Brother.Noen glimt fra første omgang var nok til å la være åfortsette tv-tittingen. Men svenske og norske aviser minteom at programmet eksiterte da de beskyldte programleverandørenfor bevisst å velge deltakere med kriminellbakgrunn og fra glamourmodellbransjen. Programmethar neppe endret seg mye bortsett fra at de kvinnelige deltakernenå var mer avkledde også utenfor dynene. En kanvel knapt forlange at folk samtidig skal tenke dype tankerog vise former, men deltakerne skal en gang ut av isolatet,og da er det tvilsomt om de samtaler de fører på skjermener egnet til å økeanseelsen.Fellesnevneren for disse programmene, så ulike de enner, er først og fremst at de utleverer folk mer enn de iprosjektørenes rus er i stand til å overskue. For meg girdet en vond bismak å være tilskuer til grafsing i andres liv.-glo

Jeg gleder meg til å bli pensjonist! Jeg har jo så mye jeg kanholde på med!Er blitt veldig, veldig glad i Kragerø. Det er noe mednaturen, menneskene og livsstilen.Ikke bilkøer og trafikklys, ikke viktig med status.Som å vinne hovedgevinsten på basar! Ja, slik vil jegbeskrive min tid som prest her i byen. Kragerø er som enflott kurv med masse godt i!Jeg har hatt fantastiske kollegaer rundt meg hele tiden.Ta vare på livet! Det kan du godt si at er et livsmotto formeg. ”Take care” betyr å ta vare på hverandre og seg sjøl.Og gjerne tingene også som du har rundt deg! Ikke bruk ogkast.Når ungene spør om det er gøy å være prest, svarer jeg atdet er det nok ikke. - Ikke gøy , men spennende!Påskens budskap er det aller, aller viktigste. Jeg har holdtgudstjenester hver påske i 35 år.Det blir litt rart å skulle ha fri.Vi skal gjøre ting ordentlig i kirken. I våre gudstjenester. Vimå ha sakene på plass. Vi må være ansvarlige. Det er viktigfor meg som prest!Har hytte på Lovisenberg, og hus i Smedsbukta. Det er dervi bor nå. I et lite hus med et plommetre i hagen. Koselig.Jeg hadde nok et konservativt utgangspunkt med oppveksti østfoldsk indremisjon. Men vi har vel gjennomgåtten positiv utvikling både kirken og jeg. Fått et bredereengasjement og en videre horisont.Det har vært minimalt med konflikter i min tid i Kragerø.Også mellom prestene i prostiet.Slik sett har det vært flott å være prost. Kanskje er jeg ogsålitt konfliktsky?Samarbeid er et nøkkelord for meg. Vi må spille på lag.”Spille hverandre gode”. Noe jeg føler vi har klart.Jeg kan se tilbake på 37 år som prest. Var ferdig påMenighetsfakultetet i 1969.Forholdet mellom stat og kirke vil forandre seg. Men jeg erfor et formalisert ansvarsforhold også i fremtiden.Jeg er vel ikke den type prest som slår ut med armene påprekestolen akkurat!8En morgenvarm sol klatrer langsomt oppover påden knallblå himmelen. Det blir en vidunderligvakker søndag. Ja, det blir det virkelig! Samtidigsitter det en mann ved et kjøkkenbord iSmedsbukta. En eldre mann. Han sitter dersammen med en kvinne. De er følgesvenner de to.De har vandret sammen på jorden i 40 år. I hagenutenfor står det et lite plommetre. Mannen ser ut avvinduet. Han smiler. For snart kommer barnebarnatil å leke der ute. Og han gleder seg til å høre atde fryder seg. Små barn som gleder seg over selveøyeblikket. Som gleder seg over livet. Som glederseg til dager som kommer. Som gleder seg med heleseg. Mannen smiler igjen. Han koser seg.Og øynene trekker seg sammen av fryd. For hankjenner litt av den samme følelsen selv denne

I et lite husi en liten bymed et liteplommetreEr veldig ydmyk i forhold til det å være prest.Har aldri angret på at jeg ble prest. Det er jo et privilegiumå være prest, vet du!Jeg like å mekke og snekre. He- he. Sette i stand, ta vare påting.-- Nå får jeg tid.. .Har alltid hatt båt. En trekogg hadde jeg i tjue år. Men nåhar jeg en Polar 22. Den er bra.Kall det gjerne et kall. Jeg tror det. Uten kallet tror jeg ikkefolk bør ta på seg en prestetjeneste. Det er en livsstil.Først var jeg sokneprest i Borge Lofoten i seks år. Derettervar jeg ti år i Holt prestegjeld der vi bodde i Dypvågprestegård. - Til Kragerø kom vi i 1985.Jeg er født 22. oktober 1941 i Sverige. Men mor og far varnorske begge to. Far jobbet på Götaverken da krigen kom.Barne- og ungdomstiden hadde jeg i Fredrikstad. Flotte år!i hagenJeg bodde like ved bedehuset og Stabburet oppe i gata.Ragnhild og jeg giftet oss i 1966. Vi møtte hverandrefaktisk på søndagsskolen! Hun har betydd utrolig mye formeg og hjemmet vårt. 40 år i år.Tekst ogfoto: ThomasBakkerudsøndags morgenen. Langt der inne i kroppen et stedkjenner han det. Gleden over livet, øyeblikket ogdager som skal komme. Han har jo jobbet så mangesøndager. Men nå er det slutt. Likevel er det nå detbegynner! For han har fått fri. Med Vår Herresvelsignelse. Han er pensjonist. Og han har jo såmange planer og så mye å gjøre! Både for dagen idag og morgendagen og dagen etter der igjen. Jada!Det er egentlig bare å sette i gang! Tenker han.Der han sitter ved kjøkkenbordet i det lille husetmed det lille plommetreet i hagen. I den lille byenhan liker så godt. På den lille jordkloden som susergjennom verdensrommet i svimlende fart. Bare lasolen gå sin gang. La dagene komme. La det regne.La det snø. For dette skal bli moro. Dette skal gå såbra. Amen!Vi har tre barn: Anne er sykepleier i Oslo. Tormodjobber i New York som prest i sjømannskirken. Harald erførskolelærer i Sandnes.Om jeg har barnebarn? Jada! Tre stykker! Jørgen, Pederog Marthe!Jeg har nok det du kan kalle god helse. Har vært litesyk. Holder meg i form, men noe treningsfantom er jegdefinitivt ikke!Klassisk musikk ligger mitt hjerte nærmest. Er veldig glad imusikk! Er egentlig interessert i nesten alt mulig.Normisjon og Kirken har beriket hverandre og utfylthverandre her i byen. En berikelse har det også værtfor meg som prest at vi har tre forskjellige menigheter iprestegjeldet. Ulike, men flotte kirker.Nesten 21 år som prest i Kragerø er vel egentlig for lenge.Spennende og utfordrende. Som et maraton! Så da er detvel lov til å si at jeg føler meg litt sliten også?Har fått avskjed i nåde. Og håper det også blir ”avskjedmed godt humør”! Ja, det håper jeg virkelig!9

TyvandKragerø og DrangedalBegravelsesbyråTelefon: 35 98 21 94Midt i sentrumHva er det vi ikke har?Fagmøbler består av mer enn 70 butikkerover hele landet. Som medlem kan vi tilby et stort utvalgmøbler til konkurransedyktige priser. I tillegg fårdu tryggheten ved å handle i nærbutikken.Velkommen til en hyggelig handel!Telefon 35 98 40 00Tlf 35 98 17 28Besøk vår hjemmesidewww.fagmøbler.no/solbekkTorvgt. 20, 3770 KragerøTlf. 35 98 17 66 – Off. godkjent optiker – Faks: 35 99 12 56det beste valgetKragerø ApotekKragerø Blomsterleverandøri over 100 år35 98 18 14 – 35 98 22 09 – 35 98 20 87Skåtøy regnskapsservice ASArkitekthuset Kragerø ASMORTEN LUNØESivilarkitekt MNAL NPAP. A. Heuchsgt. 18 – 35 98 15 88Brødr. Wiig35 98 12 96 - 35 98 05 00Selvbetjening – servicebilerMaskinvask – kioskvarer – AVISTlf. 35 98 03 60 – Faks 35 98 10 58Dalaneveien 2 - 35 98 36 00Frithjof Johnsen35 98 16 68Tlf. 35 98 13 75 Fax 35 98 35 6510Gromstad Bil & BåtVolkswagenwww.gromstad.no – 35 98 59 5935 98 65 60•www.krageroelektriske.noStorgt. 15, Kragerø 35 98 16 11Volum, Sannidal - 35 98 78 10

til GautefallKONFIRMANTTUR11

– en bitGAUTEFALLFJELLKIRKEDe fleste av oss har vært på Gautefall alpinsenter, som bare blir mer og mer populært,og som nå bygges ut i stor stil. Og mange har vel sommerstid besøkt den vakredalen like ved som har fått navnet ”himmelriket” Men hvor mange vet at vi faktiskeier en bit av denne naturperlen, rett overfor alpinanleggene? Et fantastisk utgangspunktfor leiropphold eller dagsturer. Menighetene i prostiet vårt er faktisk eiere avGautefallkirken, et lite leirsted som snart også skal bygges ut med et moderne kapelltil bruk for både turister og lokalbefolkning.12

av ”Himmelriket”?Skjønt lite...Vi har brukt Gautefallkirken til konfirmanttureri flere år allerede, og i år var vi 52 overnattingsgjester!Konfirmantene fra Kragerø, Skåtøyog Levangsheia var på Gautefall 10-12. februar i år,og vi må si vi hadde et fantastisk opphold. Nydeligvær, Sprengkulde og knallføre i bakkene. Deilig matom kvelden gjorde godt for slitne kropper. Morsomunderholdning, eget husband med ungdommer fraSingspiration, og mye sang og musikk satte preg påkveldene. Gruppearbeid med lignelser fra Bibelen ogsportsgudstjeneste ble det også tid til. Ungdomsledernegjorde en kjempefin jobb sammen med de voksne,konfirmantene var positive og samarbeidsvillige.Da vi reiste hjem på søndag, hadde vi kanskje medoss en liten bit av himmelriket?Takk for en flott tur,alle sammen!Harald M13

KRAGERØ06.01 Nora Alacon Brataker15.01 Matthew James Berg22.01 Jonas Ndikumana Sandvik05.02 Bror Henrik Strand Snekkerhaugen12.02 Jesper Klever Lonar14.02 Tord Martin Stenshagen05.03 Martin Parnas Schage05.04 Lycke Jean- BothnerKRAGERØ02.12.05 Arne Kristoffersen03.12.05 Edel Johanne Klausen07.12.05 Indvarda Jacoba Simonsen13.12.05 Hans Christian Thoner16.12.05 Rigmor Margrethe Tybring Andersen17.12.05 John Kalland18.12.05 Bjarne Tønnesland21.12.05 Finn Alexander Frdriksen200610.01 Thore Einar Isaksen20.01 Ellinor Andrea Olsen20.01 Ingeborg Elsie Kremer27.01 Henry Lundstrøm Andersen31.01 Laila Lunøe02.02 Håkon Irgens08.02 Egil Bjerke09.02 Johanne Gundersen17.02 Marthe Thordis Gunstensen22.02 Brit Kari Pedersen22.02 Øyvind Holm25.02 Judith Kronberg02.03 Ragna FjellheimLEVANGSHEIA14.12.05 Klara Olette Kålstangen01.01 Magnhild Tellefsen, begravd KragerøSKÅTØY15.01 Per Jørgen Michaelsen19.01 Thorleif Thiseth15.02 Berit Berge Paulsen, begravd Tørmo24.02 Edith Synøve Gundersen begravd Kragerø14

Påsken 2006KRAGERØPRESTEGJELDPALEMESØNDAG:Kl. 11.00 Kragerø kirke. Familiegudstjeneste.Påskevandring forhele familien.H. Monsen. Dåp.Kl.11.30 Skåtøy kirke. Palmesøndagsgudstjeneste.A. T. AplandTaxibåt kl.10.45 omholmene.SKJÆRTORSDAG:Kl. 18.00 Skåtøy kirke. Påskemåltidmed nattverd. H. Monsen.Taxibåt fra byen kl. 17.15 omholmeneKl. 19.00 Kragerø kirke. Påskemåltidmed nattverd.A. T. Apland. Musikk : R.Carding.LANGFREDAG:Kl. 11.00 Kragerø kirke. Jesu lidelseshistorieleses. A. T. Apland.Sang av KantorietKl. 21.00 Kragerø Kirke. Korsets vei.Pasjonskonsert. Lesninger.H. Monsen Kragerø Jentekorog KantorigruppeKl. 11.00 Støle kirke. Jesu lidelseshistorieleses. H. Monsen.Nattverd.PÅSKENATT:Kl. 23.45 Steinmann. Påskenattsmessepå byens utsiktssted.H.GulstadKantorigruppe1. PÅSKEDAG:Kl. 06.00 Rapen. Påskevake vedsolopp gang H. Monsen.Ta med frokost.Kl. 11.00 Kragerø kirke. Høytidsgudstjeneste.H. Monsen.Nattverd.Kragerø Kantori.Kl. 11.30 Skåtøy kirke. Høytidsgudstjeneste.A.T.Apland.Taxibåt fra Danskekaiakl. 10.45 om holmene.2. PÅSKEDAG:Kl. 11.00 Støle kirke. Familie oghøytidsgudstjeneste.A. T. Apland.Levangsheia Barne - ogUngdomskor. Bok til barnfødt i 2002.Kirkekaffe.GUDSTJENESTERAPRIL-MAI 200623.04Kragerø kirke kl.11.00:Russetreff - gudstjenesteStøle kirke kl.11.00:H. Monsen og Sindre Eide.Korseminar30.04Kragerø kirke kl.11.00:H. Gulstad. DåpSkåtøy kirke kl.11.30:H.Monsen. Dåp. Konfirmasjon07.05Kragerø kirke kl.11.00:VikarprestStøle kirke kl.11.00:H.Monsen. Konfirmasjon14.05Kragerø kirke kl.11.00:H.Monsen.KonfirmasjonSkåtøy kirke kl.11.30:Vikarprest17.maiKragerø kirke kl.11.00:H.Monsen21.05Kragerø kirke kl.11.00:H.Monsen. KonfirmasjonStøle kirkekl.11.00:H.Gulstad25.05Jomfruland kl.12.00:Friluftsgudstjeneste. H. Monsen28.05Kragerø kirke kl.11.00:Vikarprest15

Påske ANDAKTENav Harald M. MonsenPÅSKEanno 1200 f. Kr.I vår tid er påsken gul. Gul som påskesolen, gul som påskekyllingen, gul som påskeegget.I gamle dager var påsken sort.Og hvit. Store kontraster.Fra det dypeste mørke til den lyseste glede.Påsken er eldre enn vår tidsregning. Den strekker seg enda 1200 år bakover...Et folk av undertrykte og slaver skulle bli fri! Det trodde de i hvert fall. Nytt håp lyste i øynene deres. Herrefolket haddelatt dem gå! De hadde fått med seg eiendelene sine! Alle muligheter lå åpne! Hva kunne de vel ikke få til nå? En fremtid.Et eget land.. Desto mer brutalt var sammenstøtet med virkeligheten.. Så var det likevel for godt til å være sant...De sto som lamslåtte. Apatien sto tegnet i ansiktene.Håpet var ute.De hadde flyktet over de tørre slettene. Menn, kvinner ogbarn. De hadde ingen våpen, men bar likevel tunge bører:Alt de eide og hadde førte de med seg. De hadde gjort altfor å komme utenfor rekkevidde, men det gikk for sakte.Nå sto de helt nede ved sjøen. Vannet var dypt, og detfantes ingen båter. Dypet bar ikke med seg andre løfterenn døden. Ingen utvei.Støvskyen i horisonten vokste fra minutt til minutt. Nåkunne de skjelne hver rytter, hver vogn, og våpnene somreflekterte den lave solen.Folket var klemt mellom havet og fienden. Om kort tidville slakteriene begynne. Her og der ble mange grepet avpanikk og begynte å rope: Hvorfor ble vi med på dette?Hadde vi det ikke bedre som slaver?“Da sa Moses til folket: Vær ikke redde! Stå bare fast, såskal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag. For sliksom dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer.Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.”(Fra2.Mos.14)For det lille folket var påske en eksistensiell opplevelse.Sort –og hvit. Fra fra den dypeste fortvilelse til denstørste glede. Det fantes likevel en utvei, som ingen kunneforestilt seg. Guds utveier er gjerne sånn.. Hvordan detforegikk, kan du selv lese om. Men det lille folket ble reddetfra den visse død, de fikk sin frihet, de fant sitt land.Det som har slått meg i det siste, er de sterke parallellenemellom denne historien og det vi forbinder medpåske. Mer enn tusen år senere, etter nye okkupasjoner,bortførelser og undertrykkelser, ga en mann fra Nasaretfolk nytt håp. Utrolige ting ble fortalt. Lamme fikk førlighetentilbake, blinde fikk synet, spedalske ble renset, ja,døde fikk livet tilbake! Men igjen ble håpet brutalt knustda mannen ble hengt på et kors. Torturert og drept for singodhet. De som hadde satt sin lit til denne mannen stotilbake med mindre enn ingenting.Men ut av dette dypeste mørke vokser på nytt dendypeste glede. Gud hadde likevel utveier som ingen kunnetenkt seg. Framtiden var likevel i Guds hender. Døden varikke det siste!Påsken er fremdeles slik: Sort – og hvit. Eksistensiell,kontrastfull, og virkelig. Akkurat som livet selv.Kanskje Du skulle besøke kirken i påsken, og få den”gule” påskeopplevelsen fornyet og fordypet?Vi snakkesKirkeblad for Kragerø,Skåtøy og Levangsheia.Menighetskontoret,3770 KragerøBank: 2655 55 76403PRODUKSJON: TEKSTFABRIKKEN/RLFRedaksjonskomite:Olav Dreveland 35 98 23 61Harald Monsen 35 98 17 49Jenny Hiberg Engeset 35 98 25 51Morten Skjævestad 915 82 214Thomas Bakkerud 35 99 02 35