Helge Jensen: Økologisk kjøkkenhage

KjøkkenhageDet er verdifullt for både barn og voksneå dyrke noe av sin egen mat1

Hvorfor HAGE ? Økologisk hage - meningsfullt arbeid UTENDØRS - for både voksne og barn - fysisk arbeid / bruke kroppen - stimulerer alle sanser - lærer om fundamentale ting ved livet - hvor kommer maten fra - næringskjeder / næringsnett - kompostering - nyttedyr og skadedyr - årstider - en mengde økologiske vurderinger må gjøres - dra lærdom av foregående år og planlegge for kommende år - prøve ut andres og egne idèer - TTT (Ting Tar Tid) - Alt har sin tid - ansvar for levende organismer - innsikt i lagring / konservering av mat - matematikk: antall, statistikk, areal, vekt, volum - vedlikehold og reparasjoner - innsikt i økonomi (kjøp og salg)2

Det finnes alltid et sted vi kan dyrke noepå..3

Økologisk hagebrukHagebruk som tar hensyn til naturen og somlærer oss noe om økosystemer ogsammenhenger i naturen4

Prinsipper for økologisk hagebrukPå naturens premisserVekstskifteIkke kunstgjødsel, men naturgjødselIkke sprøytemidlerBiologisk bekjempingav skadedyrKompost5

Hva skal barnas hage inneholde? Noe for alle sanser Vakre farger og former / vekster til pynt: Blomster Spennende lukter og smaker: Krydderplanter Mangfoldigheten i matplanter Blomst: Broccoli, Blomkål Frukt: Bærbusker, Frukttrær, Sukkererter, Korn Blad: Salat, Kål, Rosenkål, Løk Stilk: Knutekål, Stangselleri, Rabarbra Rot: Gulrot, Sellerirot, Kålrot, Potet Noe for alle årstider Vår- og høstløk6

Vekstskifte Plantene bytter vokseplass hvert år Vanlig å dele dyrkningsarealet inn i fire deler,der vi veksler på å sette plantene mellomjordstykkene hvert år Fører til mindre sykdom, ugras og er heldigfor jordstrukturen Forskjellige planter henter næring fra ulikeskikt i jorden7

Hagedagbok Hva plantet hvor(Vekstskifte) Hvor mye Kalking /Gjødsling. Med hva Hvor mye sådd avhva. Når sådd Hvor mye høstet avhva. Når høstet Hva så mer av.så mindre avHva8

Kassebed1m x …mGangveier: Heller,grus, planker,gras?11

Kassebed12

Gangveier13

AvfallsbedLuft 14

Tilføring av organisk materiale:Gjødsel I det økologiske hagebruket ønsker vi å væreminst mulig avhengig av tilførte ressurser(gjødsel) Gjødselen som tilføres må være naturlig (ikkekunstgjødsel )15

Gjødsel: Steinmel / Kalking Næringsverdi avhenger av hvilken stein somblir malt opp. Kalksteinmel (kalkdolomitt) er vanligst. 1, 5 kg. Pr. 10 m 2 Skjellsand kan også 8-15 kg. Pr. 10 m 2brukes Gjøsdel blir bedre tatt opp etter kalking(pH-nøytral jord)16

Jorddekking Organisk avfall fra hagen: gressklipp, løv, avklipp Gjødselvirkning Mindre fordamping Stimulering av organismene i jorden Hemming av frøugras Isolering av jorden17

Grønngjødsel Planter som tilfører jorden næring Eks: erteplanter, kløver,bondebønne,hagebønne18

Gjødsel: Tang og tare Meget næringsrikt (nitrogen, kalium, en rekkemineraler, vitaminer og enzymer). Vanskelig å kompostere i store mengder.Saltet må vaskes ut med ferskvann (regnvann) Tang og tare kan også legges direkte på jorden.19

Husdyrgjødsel Kan brukes som direkte (bør være omdannet) eller ikomposten (Fersk husdyrgjødsel inneholde mye ugrasfrø)HØNSEGJØDSELSTORFEGJØDSL (KUMØKK)SAUEGJØDSEL (SAUELORT)HESTGJØDSEL (HESTEMØKK)osv........ 7,5 – 100 kg. pr. 10 m 2 20

Gjødsel: Treaske Inneholder mye kalium. NB! Bruk ikke aske fra trykkimpregnert ogmalt materiale.21

Gjødsel: Neslevann Nitrogen og mineralrikt. Neslevann: En bøtte fylles til 1/3 med brennesle, haover vann. La stå i 7-14 dager til det lukter gjødsel.En mer nøyaktig oppskrift er 1 kg nesle til 10 ltrvann.Spe ut i forholdet 1:20 og ha på sprayflaske. Fin påroser og tomater, samt andre planter og trærangrepet av bladlus.Mister sine egenskaper ved oppbevaring over langtid.22

Såing innendørs / Driving Ulemper: Plass Lite lys / høy temperaturBleke, svake planter Fordeler Kommer tidligere i gang høste tidligere Kraftige, robuste planter mindre skadedyrprobl.23

Så frøFrøposer:Dato Gamle frø Nye frøLagring av frøSå: Ute (Friland) I benk Inne (Driving) Så i: Plastbeger Store - småPotterSåmedium:PlastembalasjeJord Kompost VeksttorvSand Bark Såfuktighet:Minidrivhus PlastposerSåtemperatur:Høy Lav Sådybde: Små frø Store frøFrøavstand: Spiring: Frøblad Drivetemperatur:Tempererte planterVarmekjære planter Prikling (ikke prikle):Med jordklumpDybde Lys / TemperaturbalanseNår plante ut: Når jorden er ”bekvem”24

Såing av frø Mange frø kan med fordel såes inne tidlig på vårenog plantes ut når faren for frost er over Så frø i godt vannet jord. Frøene skal dekkes medjordlag like tykt som frøet Pottene vi sår i kan godt dekkes med gjennomsiktigplast (hindrer uttørking) og settes litt varmt Når frøene spirer bør de settes lyst og kjølig, ca.10-15 0 C (f.eks drivhus eller luftes ute om dagen).For sterk varme fører til hurtig vekst og skjøreplanter25

Undervanning Røttene må ikke stå ivann Potter på sugematter30

Undervanningsbed31

Våronn i kjøkkenhagen En av de første oppgavene i kjøkkenhagenom våren er å løsne på jorden. Løsne, ikkevende, er prinsippet. Det vi ønsker medløsningen er å få luft inn i jorden uten åødelegge lagdelingen. Spavender vi jorden(eller pløyer), vil det øverste jordlaget somtrenger mest oksygen, havne nederst der detikke er så mye luft, og det kan bli problemermed omdanningen av lauv, grastorv ogplanterester som før lå øverst.32

Solfangere (Minidrivhus) Plast eller agrylduk Ofte på faste rammer Hever temperaturen Slipper inn regn ogHolder på fuktighet Holder skadedyrunna Akseptert i økologiskjordbruk33

Potet som jordarbeiderVil du opparbeide en kjøkkenhage fra plen, er det enfordel å skave vekk grastorven og legge den i kompost,framfor å spa torven ned. En enklere og mer spennendemetode er å overlate jordopparbeidingen til poteten. Settpoteter direkte på grastorven og dekk med avispapir. Såsnitter du hull der potetene ligger. Når det blir gressklipptilgjengelig legges dette oppå avislaget. Laget medaviser og gress vil drepe gresset under avisene, røttenetil potene vil trenge gjennom torvlaget og løsne jorden,og året etter har du en ny og fin åkerlapp.36

Setting av potet (økologisk) Det er viktig med vekstskifte slik at det ikkesettes poteter på akkurat samme stedet hvertår. Dette medfører nemlig fare forpotetsykdommer og skadedyr som kan gjørejorda uegnet til potetdyrking for mange år.37

Setting av poteter Det er viktig at jorda er løs og godt bearbeidet ned tilminst 20 cm. Poteten trives ikke dersom det er forlite løsjord. Formen på de nye knollene blir ogsåbedre i løs og steinfri jord. Dyp jordarbeidinghemmer og dreper også en god del ugras. Vanligste setteavstand for matpotetsortene er 25-30cm. Det er en fordel å lysgro settepotetene slik at despirer raskt, og at vekstsesongen kan utnyttes.Dersom en ønsker å få poteter tidlig på sommerenanbefales lysgroing.38

Setting av potet Settepoteten må ikke settes for grunt, fordidet da er fare for å få grønne poteter iavlinga. Det bør være 6-8 cm overdekningetter setting Radavstand: 50 cm Potetavstand i raden: 30 cm39

Dyrking av gulrøtter40

Gulrøtter i melkekartongSå i melkekartonger og plant ut, da blir avlingen nesten dobbeltså stor. I en 1,5 l melkekartong kan det sås 16 frø. Når den skalplantes ut, fjern den nederste halvparten av kartongen, og settplantene i jorda med den øvre delen av kartongen rundt. Nårgulrøttene er plantet ut kan det være lurt å legge fiberduk overbedet for å beskytte mot gulrotsuger (”krusesyke”) og motgulrotfluer. Fiberduken holder også på varmen, slik at gulrøttenevokser raskere. Både sol og regn trenger gjennom fiberduken.Legg steiner langs kanten, slik at den ikke blåser bort. Imelkekartongen vil plantene komme til å stå tett, det er ikkenødvendig å tynne disse, men dere kan godt høste noen ungeknaskegulrøtter i hver kartong, tidlig.41

Skadedyrbekjemping:

Svart skogsnegl og åkersnegl

Hagesnegl

Iberiaskogsnegl i Helges ruccolasalatBrunsnegl, også kalt iberiasnegl. Første gangartsbestemt i Norge i 1988.Rødbrun farge, lengde 70 – 150 mm.Nyklekte og halvvoksne individer har tydeligmørke lengdebånd på kappen og kroppsidene.Hodet og tentaklene er mørke.Iberiaskogsneglen kan forveksles med rødskogsnegl, men denne arten har en begrensetutbredelse i Norge og er bare funnet noen fåganger. Noen betrakter rød skogsnegl som enunderart av svart skogsnegl.Livssyklusen er ca 12 måneder. Eggene leggesom sommeren og utover høsten. Mange av devoksne dør i løpet av høsten og sneglenovervintrer sannsynligvis som unge og av og tilmellomstore individer i jordhuler ogkomposthauger.En snegle kan legge ca 400 egg i løpet av sinlevetid. Klekkingen av egg skjer etter 1–2 uker.Utviklingen fra nyklekket egg til fullvoksensnegle tar ca 4-5 uker.

Krysning mellom svart og iberiaskogsnegl

Boakjølsnegl

Snegler er nedbrytere Snegler spiller en viktig rolle for nedbrytningav planterester og dermed stoffomsetning oghumusdanning i jorden. Skade gjør de først når de går løs på vårekulturplanter. Det er viktig at sneglene har rikelig medannet organisk materiale de kan leve av.

Brunsnegler liker følgende planter: Tagetes, stemorsblomst, fioler, hvitemargeritter, løvetann, sommergeorginer, liljer,asters, lupiner, ringblomster, bønner, erter,selleri, jordbær, salat og kål.

Brunsnegler liker ikke: Roser, fuksia, begonia, petunia, geranium,pelargonium, flittig lise, blomkarse, isop,astilbe, løvemunn, valmuer og rhododendron.

Hvordan bli kvitt brunsnegl?:Du kan håndplukke sneglene om kvelden, om natten (brukgjerne hodelykt), tidlig om morgenen eller i fuktig vær. Klippsneglene i to, hiv sneglene i en bøtte med salt eller hiv sneglenei kokende vann.Fjern døde snegler fra hagen. Brunsnegler blir tiltrukket av luktentil sine døde ”kamerater”. Om du ikke fjerner sneglene kan dusitte igjen med flere snegler enn du først hadde! Grav de ned.Om høsten kan du lage en renne ved siden av bedet og dekkeden med planterester. Her liker brunsneglen å legge egg.Deretter kan du helle kokende vann over eggene. Snegleeggeneer runde, ca 4 mm, melkehvite på farge og ligger ofte 20-30sammen i en klump.Hold hagen ryddig og klipp plenen ofte. Løft på bøtter og krukkerog fjern snegler og egg.Du kan legge ut “åte”, f. eks. kålblader, løvetann, katte- ellerhundemat (100 g tørrfôr legges i bløt og blandes med 1 kg fuktethvetekli). Samle inn brunsneglene om kvelden, når de kommer tilåtet.

Hvordan bli kvitt brunsnegl?:Du kan bruke barrierer langs hagegrensen slik at sneglene ikkefår adgang til dine planter: Kornete eller skarpe barrierer, foreksempel aske, kalk (eggeskall), sand, sagmugg ellersjømatskall.Du kan bruke planter som brunsnegler ikke liker og sette demrundt dine favorittblomster som en slags barriere.Løpebiller, hagesnegler og boasnegler spiser brunsnegleegg.Disse skapningene forekommer naturlig i hagen din. Ta vare pådem ved å unngå kjemikaliebruk som kan drepe disse hjelperne.Ikke vann hagen din om kvelden. Da skaper du perfekte forholdfor skadedyret.Hver gang du kjøper blomsterjord bør du undersøke jorden forsnegler og snegleegg. Det samme gjelder når du kjøper planter.Du kan kjøpe ”Ferramol mot snegler” i hageforretninger.Preparatet består av jern og fosfat som naturlig blir nedbrutt inaturen (godkjent for bruk i økologisk jordbruk).

Ølfelle mot snegler Grav en plastboks ned i jorda og la to-tre cmstikke opp fra jorda. Fyll den med øl, eller enblanding av sukkervann og gjær. Sneglenetiltrekkes plastboksen, plukkeller drep sneglene. Mot regn settes en plastboksmed sideåpninger over

Gode plantenaboer (Samplanting): Salat - Kålrot - Reddik Gulrot - Purre - Løk Tomat - Kål Tomat - Selleri Erter - Salat

Dårlige plantenaboer: Bønner - Erter Kål - Løk Kål – Jordbær Tomat - Potet Potet - Selleri

Planter som beskytter andre planter: Basilikum fordriver fluer Dill holder kålfluer borte Blomkarse jager vekk bladlus Lavendel fordriver maur, lus og mygg Timian holder snegler borte Løk mot gulrotflue og gulrot mot løkflue Tagetes holder nematoder (rundorm) borte Gressløk mot epleskurv

Marihøner mot bladlus Snylteveps ogblomsterfluelarverspiser også bladlus Sprøyte medbrennesleuttrekk Dryss aske ellersteinmel på bladene Spyl med kraftigvannstråle Dusj med vann medlitt såpe og rødsprit

Skadedyrbekjemping59

Dyrking av HvitløkDel opp løken og sett hvertfedd ca 5 cm dypt, medspissen opp. Ha ca 10-15cm planteavstand og 20-30cm mellom radene. Hvitløkkonkurrerer dårlig medugras, så det lønner seg åvære nøye med lukingen.Legg gjerne på godt medjorddekke. Eventuelleblomsterstengler knipes avfor å gi best muligløkutvikling.

Biologiske sprøytemidler Kjerringrokk/Åkersnelle:1:10 mot soppsykdom Reinfann: 1:2 med vann mot meldugg Hvitløk: 1:1 med vann mot soppangrep1:10 med vann som forebyggende Brennesle: 1:1 med vann mot lus1:10 med vann som gjødsel1:20 med vann som forebyggende