Frihet - Gamle Ormelet

Frihet
LiKhet
BrorSKAP
Nok en gang åpner Gamle Ormelet dørene for en ny
sommer, denne gang med bakteppe av den dystre
sommeren i fjor. Den sommeren ble våre grunnleggende
verdier prøvet og ord som frihet, likhet og brorskap fikk en
helt ny aktualitet. Som så mange andre steder i landet ble
vårt hus en storstue for diskusjon og samtaler rundt disse
viktige begrepene. Vi fant det derfor meningsfullt å vie de
neste sommerutstillingene til nøkkelbegrepene
i vårt demokrati.
Derfor inviterte vi i år ti kunstnere under begrepet
«frihet», kunstnere som vi forbinder og assosierer til dette
store ordet.
henrik Placht
Å skape et rom for frihet og ytring under de mest krevende
forhold er hva Henrik Placht har gjort ved grunnleggelsen
av International academy of art Palestine i ramalla.
«Ideen kom som en refleks på terrorangrepet i NYC 11.
september 2001. med den voksende islamofobien og
den såkalte krigen mot terror var det viktig for meg som
kunstner å finne på noe som kunne skape en dialog og
større forståelse av den arabiske verden. en akademisk
bro inn og ut. et nøytralt rom der hvert enkelt individ og
identitet var i hovedfokus. et ikke-religiøst rom, som ville
være en viktig institusjon i statsdannelsen.
et Kunstakademi.»
Som ung kunstner ser han sin egen priviligerte
situasjon i vår kant av verden: «en kunstners frihet ligger
i å kunne bestemme hva en ønsker å gjøre. Ingen ide er for
liten eller stor.
alt er mulig. Å være økonomisk uavhengig, med evner
og kunnskap til å kunne rette fokus på det en selv mener er
viktig i sin levetid.»
hagbart Solløs
På Youngstorget i Oslo foran «arbeiderpartiets» eller
«Folkets hus» står hans hans store fredsmonument,
avduket 1997. Solløs har utført en rekke offentlige
utsmykninger og arbeider gjerne med utfordrende
materialer som diabas, basalt og gabbro. Om diabas sier
han «… jeg ser på forholdet mellom den tunge solide
urmaterien Diabas og det fragile «keramiske» uttrykket
som kontrastskapende, og om man vil som metafor for den
menneskelige tilstand – vi er sterke, men sårbare»
Forøvrig er vel jeg som andre kreative, skapende
individer opptatt av de eksistensielle problemstillinger og
å finne mitt uttrykk for å belyse disse. I min virksomhet
finner jeg det utfordrende å skape assosiasjoner som leder
oss inn i nye alternative tankerekker og vil forhåpentlig
åpne opp for positive og overraskende opplevelser.
Hagbart Solløs har også tidligere hatt utstilling på
Gamle Ormelet og vi er stolte over å vise hans «Circle of
life» i hagen, nettopp i denne utstillingsammenheng.
trine Lindheim
Frihet kan være en flukt eller en søken etter tilholdsted for
skjønnhet.
I dette bildet finner vi trine lindheims arbeider.
lindheims bilder og objekter fremstår så rene og
ubesudlede, som forsiktige meldinger om at vi bør trå
varsomt i gresset, fordi det gjemmer verdier vi finner, om
vi ser, åpner eller leter.
trine lindheims kunst trenger ikke ordene, den
hvisker så stille, men likefullt tydelig og direkte.
Per Kleiva
Dette året åpnet med en større utstilling av Per Kleiva
i Galleri Brandstrup. Kunstkritiker Harald Flor skriver
i katalogteksten: «Sperra heter et maleri av Per Kleiva
fra 1965. Det er vanskelig å tenke seg et ord som står
mer i motsetning til den åpenhet som preger Kleivas
kunstnerskap.»
Kleiva er også for min generasjon den kunstneren
som har frontet politiske uttrykk gjennom kunsten, uten
at meldingene har dekket til poesien og skjønnheten som
også finnes i vår verden av virkelighet og bilder.
Marit Silsand og Line Sanne
er to unge og nyutdannede kunstnere som også har vært
tilknyttet Gamle Ormelet gjennom sommerjobbing i
galleriet. Vi ga dem friheten til det innerste rommet
og de svarte på denne måten:
«Without authorities for approx. 90 minutes».
Frihet har ledet oss inn i drømmeland og
tilstanden rapid- eye movement (rem). remdrømmer
kan vare opptil 90 minutter og er en
tilstand der vi alle er fri fra autoriteter som styrer
med sine regler for rett og galt. «Without authorities
for approx. 90 minutes» er basert på tekster fra
drømmedagbøker sendt inn fra det norske folk.
tekstene tolkes av kunstnerne og visualiseres slik
at drømmene får en fysisk form.Vi ønsker å belyse
det underbevisste i mennesket, det psykologiske
ved drømmer og relasjonen mellom fiksjon og
virkelighet gjennom mediene fotografi og tekst. Vi
er inspirert av filmatiske uttrykk som filmregissør
David lynch´s dramaturgi og scenografien til
psykiske thrillere. Kunstutrykket kan kobles til
surrealismen og dadaismen hvor de utforsket
spenningsfeltet mellom det som oppleves som
virkelighet og det ubevisste.
Johan Mørch
I juni deltok Johan mørch på et workshop med
maleren Helle Kaarem på Gamle Ormelet. Han
stilte seg åpen og fri og ga seg selv en ny mulighet.
På ustillingen viser vi det bildet han fikk frem på
denne samlingen. I bildet får også ordet frihet en
betydning:
«takk Dorthe, takk Helle, takk malerkursmedlemmer.
Dere fikk frem i meg det som måtte
forløses, nemlig angsten for farger. På Ormelet kom
mitt personlige Big Bang. Det er godt å bli gammel
med pensel i hånd og farger i min nye ånd.»
edyta Sobieraj
Som kunstner har edyta Sobieraj opplevd Polens
frigjøring som en konkret erfaring for henne som
maler. Fra å studere på akademiet i Warszawa under
sovjettiden har hun i dag åpne muligheter for å
presentere seg hvor hun vil i verden. men i denne
friheten finner vi et bakteppe av rødt, som også er
styrende og betemmende for hennes kunstneriske
uttrykk i dag. Vi skaper ikke i et tomrom, vi bærer
med oss vår bagasje som vi fører videre. Friheten
er aldri ubetinget.
Bjarne Melgaard
Få har vel strukket i sin kunst begrepet
«frihet» lengre enn Bjarne melgaard. Gjennom
grenseoverskridende og nyskapende arbeider,
provoserer han stadig gjennom sin insistering på
«kunstnerisk frihet». melgaard tøyer den moralske
og emosjonelle smertegrensen spontant og direkte
uten å besvare de ofte kraftige reaksjonene arbeidene
hans skaper: melgaards svar til dette er at han selv
som kunstner ikke kan ta ansvar for publikums
individuelle tolkninger av hans kunst.
Sverre Bjertnes
I samarbeid med Bjarne melgaard har Bjertnes
gjort en rekke tegninger. Fellesverkene vitner om
et samarbeid basert på begge kunstnernes sans for
ytterkanter og det utflytende.
Kunsthistorien har vist oss flere produktive
samarbeid, som mellom Gauguin og van Gogh,
Picasso og matisse, elmgreen og Dragseth. Bjarne
melgaard og Sverre Bjertnes følger opp tradisjonen
med en intens, respektfull og utfordrende dialog.
I dette møtet oppstår et nytt, fritt og lekent uttrykk,
et tredje, som springer ut av de to kunstneres hender
og blir en selvstendig signatur.
Bjarne melgaard og Sverre Bjertnes viser
på sommerens utstilling eksempler på dette
samarbeidet, men er også hver for seg representert
med maleri, orginale tegninger og nyere litografier.
Jannik Abel
«to kunstkritikere, tommy Olsson og lotte
Sandberg har begge uttrykt frykt for kunst rundt
temaet 22/7. tommy Olsson skrev i artikkelen
Dagens dato «jeg frykter at 22.7.11, som 11.9.01,
utvikler seg til noe i nærheten av en egen sjanger.
Det som taler for det er så å si all tidligere erfaring.»
Det var denne artikkelen som var utgangspunktet
for NrKs kulturprogram Nasjonalgalleriet, vist
21/10 2011.
lotte Sandberg skrev i artikkelen Dødens Øy
i aftenposten en advarsel mot å bruke 22/7 og
andre terrorhendelser som grunnlag for å lage
kunst. «Nifs er spådommen om en bølge av kunst
omkring terroren den 22/7» ... «Idet kunstnerne skal
reflektere over den grusomme hendelsen i Norge 22.
juli, kan man minne om historiens plass i fremtiden,
og at terroren er mer enn et materiale og et tema for
egen fremvisning.»
Nifst er likgyldighet, nifst er det motsatte av
toleranse og ærlighet. Som menneske og kunstner
er det mange ting jeg frykter, men kunst er ikke en
av dem. Kunst på det generelle grunnlag skal ikke
fryktes, men skal ønskes velkommen, gjerne med et
kritisk blikk i etterkant, men ikke i forkant. enhver
kunstner som er seg sitt ansvar bevisst tar denne
dialogen med seg selv, i hva som er hensiktsmessig
å si noe om, hva som bør vente og hva man bør går
forbi i stillhet. Den dialogen er en av de viktigste
oppgavene vi har i forkant av det å skape. Som jeg
uttrykte på Nasjonalgalleriet mener jeg at en av de
aller største tabbene jeg kan gjøre som kunstner er
å la være å si noe om de viktige og ofte vanskelige
tingene. Da hadde mitt virke blitt meningsløst.»
– Jannik abel
Velkommen til en ny sommer,
til gamle og nye gjester og venner!
Vennlig hilsen
Dorthe endresen
4 5